RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Vi skjønner ikke hvor godt vi har det

Foto: Simen Lønning (Mediehuset Nettavisen)
Sist oppdatert:
Nettavisen møter mannen bak klovnemasken i Det Store Intervjuet.

BEITOSTØLEN (Nettavisen):

OSLO, JULI 2011: Klokken har så vidt passert 14-tallet da langrennssprinteren, som har tatt et grytidlig fly fra Oslo, kommer labbende rett fra en formiddagslur. Med en dobbel espresso på høykant forteller han åpent om den tunge tiden etter nedturen i VM, da han overraskende ble slått ut i kvalifiseringen til sprinten.

- På idrettsbanen har jeg aldri vært så langt nede. Jeg fant ut hvor mye langrenn betyr for meg.

Ganske nøyaktig én time etter at vi går hver til vårt - han for å forberede seg til et rulleskirenn i Sandnes sentrum, og jeg for å rekke et fly - smeller det i Oslo.

Først i regjeringskvartalet. Så på Utøya.

Plutselig er ikke langrenn så viktig, likevel.

Stolt av Oslo
BEITOSTØLEN, NOVEMBER 2012: 22. juli 2011 var første gang jeg satte meg ned med Øystein Pettersen. Ble bedre kjent med klovnen, men mest med den ambisiøse langrennsløperen.

Jeg har aldri hatt anledning til å spørre hvordan resten av dagen utartet seg. Etter at vi hadde snakket om de viktige tingene i livet, og mens det grusomme foregikk i hans egen hjemby.

- Vi så på Tour de France da meldingen om bomben kom. Vi fulgte med en stund før vi måtte gå for å delta på rennet. På det punktet visste vi at det var kaos i Oslo, men det visste ikke arrangøren og de få tilskuerne som møtte opp. De var høyt oppe. Vi var ganske langt nede, forteller Pettersen til Nettavisen, snaue 16 måneder etter den grusomme tragedien.

- Men jeg vant rennet, minnes hans, uten å vise antydning til glede over prestasjonen.

- Vi kom tilbake til hotellrommet, og da hadde massakren på Utøya skjedd. Så måtte vi på bankett. Jeg skulle egentlig opptre som en moromann, men det sa jeg at var totalt upassende. Det føltes bare kleint.

DET STORE INTERVJUET: Nettavisens Kaja Snare møter Øystein Pettersen på Beitostølen.
DET STORE INTERVJUET: Nettavisens Kaja Snare møter Øystein Pettersen på Beitostølen.

Selv om Pettersen, i likhet med Ola, Kari og Mohammed Nordmann, i detalj husker dagen da Anders Behring Breivik drepte 77 mennesker, er det tiden etterpå han vil minnes.

- Jeg har aldri vært så stolt av Oslo, sier han med stor innlevelse.

- Oslo har et kjipt rykte for å være en kald by, men den varmen som ble vist ... Helt rått! Også syns jeg både Fabian Stang og Jens Stoltenberg håndterte det helt konge. De var så stødige, sier Pettersen, som i løpet av intervjuet viser at han har et brennende samfunnsengasjement.

Mer om det senere.

Først: konklusjonen, alt tatt i betraktning:

- To planker, to staver og førstemann til mål. Hvor viktig er det?

- 22. juli er mye viktigere, selvfølgelig. Og at jeg har blitt pappa. Det setter ting i perspektiv. Men langrenn er hverdagen min. Det er sinnssykt viktig, konkluderer 29-åringen.

«Den der blir vi aldri kvitt»
20. mars 2012 kom Oda til verden. 50 små centimeter og 3250 gram. Hun klarte raskt å bli både midtpunkt og høydepunkt i Øystein Pettersens liv.

- Det gikk opp for meg den dagen vi dro hjem fra sykehuset. «Den der blir vi aldri kvitt», tenkte jeg. Nå synes jeg det er kjempemoro å være far, sier landslagssprinteren, som gjerne plager de andre løperne med sin egen babylykke.

- Jeg er en barnslig, stolt pappa. Jeg har hele tiden masse bilder som jeg må vise til lagkamerater. Jeg må faktisk le av meg selv.

Men han ler ikke. Bare smiler. «Pølsa» pakker stort sett alt han sier inn i humoristiske formuleringer, og har den beundringsverdige egenskapen å ikke le av sine egne vittigheter. Men jeg ler. Med den prangende latteren som har gitt meg irriterte blikk mange ganger før. Denne gangen er det journalisten på bordet til Eldar Rønning som telepatisk ber meg om å slutte å overdøve lydopptaket hans.

Jeg overser alle blikkene og lar latterbrølene herje fritt. Dette er bordet til Øystein «Pølsa» Pettersen - langrennsløperen som kledde seg naken og løp rundt i traseen i Düsseldorf tilbake i 2006. Her er autopiloten avslått og innøvde svar inteteksisterende.

Så forfriskende ekte.

Jeg lurer på om han også har en romantisk side. Mammaen til Oda, samboeren, Ellen Sandbakken, er ofte med som støtte når kjæresten konkurrerer, men Pettersen forteller at de også må tilbringe mye tid fra hverandre.

Det fortjener store blomsterbuketter levert på døren, roseblader på sengeteppet, en sledetur i måneskinn, og et frieri så orginalt at YouTube kræsjer, tenker jeg høyt.

- Jo, takk for presset. Jeg er faktisk utrolig dårlig på å være romantisk. Verste gutten i gata. Jeg aner ikke hvordan jeg skal fri. Det er så mange som er så utrolig gode, sukker han, og prøver seg med en kompliment for å rette opp det fallende inntrykket.

- Jeg er veldig glad for at samboeren er den hun er, da.

TRUBADUR: Det blir god stemning overalt hvor Øystein Pettersen ferdes. Her sammen med Anders Gløersen.
TRUBADUR: Det blir god stemning overalt hvor Øystein Pettersen ferdes. Her sammen med Anders Gløersen.

Om ikke romantisk, åpenbart, er i alle fall Pettersen familiekjær.

- En perfekt dag er at jeg får trent tidlig på morgenen, tilbringer mye tid med familien, og tar en ny treningsøkt på kvelden. Oda sovner klokken halv åtte, og så kan jeg og samboeren spise en bedre middag og kose oss. Det er en perfekt dag, det.

- Livet som toppidrettsutøver er ikke så verst, det?

- Jeg stortrives med å drive med idrett. Jeg lærer masse hele tiden og treffer inspirerende mennesker hver dag. Jeg jobber i et miljø hvor alle går på jobb hver dag og har lyst til å gjøre sitt aller beste for å lykkes. Eller for at jeg skal lykkes. Det er helt supert.

- Håper du, og vil du jobbe for, at Oda går i dine skispor?

- Jeg er opptatt av at Oda skal vokse opp og følge drømmene sine. Om det er studier eller idrett spiller ingen rolle. Jeg vil at hun skal nå potensialet sitt.

- Kan ikke ha med penger å gjøre
19. januar neste år er det 30 år siden Øystein Pettersen ble født på Linderud i Oslo.

- Hyggelig at du nevner det, fleiper han. Igjen.

- Neida, jeg tenker ikke noe over det. Jeg er så barnslig, så kanskje jeg nå blir litt mer voksen.

USIKKER PÅ FRAMTIDEN? I januar fyller Pølsa 30 år. En dag går også han ut på dato som skiløper. Hva som skjer da, er foreløpig uvisst.
USIKKER PÅ FRAMTIDEN? I januar fyller Pølsa 30 år. En dag går også han ut på dato som skiløper. Hva som skjer da, er foreløpig uvisst.

Jeg våger å spørre om det betyr at langrennskarrieren går mot slutten. Han nøler noen sekunder før han svarer. Jeg blir overrasket over det som kommer.

- Det kommer selvfølgelig an på to ting. Om man presterer. Og om man får lov hjemmefra. Jeg drømmer om å bli trener eller lærer etter karrieren, men å bli trener på landslaget innebærer for mye reising. Jeg skylder familien min å være hjemme. Skal jeg bli lærer, må jeg sette meg på skolebenken, og, som du påpeker, fyller jeg snart 30 år. En utdannelse tar tre år, minst, og jeg skal ikke bli veldig mye eldre før det blir uaktuelt.

- Hinter du nå til at livet som aktiv skiløper ebber ut?

Han sier ikke ja. Eller nei. Fortsetter å synse om hva livet uten ski på beina vil være.

- Jeg har lyst til å jobbe med folk. Jeg er ingen kontorrotte. Også vil jeg gjerne hjelpe mennesker til å oppnå sitt potensial. Business er ikke noe for meg. Jeg kommer jo fra Groruddalen. Jeg kan ikke ha noe med penger å gjøre, jeg, vet du, sier han.

Den ellers så selvsikre langrennsløperen virker å være på ukjent farvann. Har hodet i en snøfonn. Ukomfortabel med å snakke om hvem han er uten ski på beina.

Det frister å spørre om ikke politikken kan være en vei å gå. Til å leve i en boble der egne prestasjoner er det eneste som teller, er Pettersen imponerende reflektert og oppdatert.

Han snakker om kollektivtrafikk, infrastruktur, og velferd generelt.

- Det beste med Norge er alle velferdsgodene vi har. Det verste er at vi tar alle velferdsgodene for gitt. Vi tenker ikke over at vi har det så godt, poengterer han, og avslører seg selv som en anelse rød.

Vi kommer inn på temaet barneidrett. Noen mener at den har blitt infiltrert av en usunn snillisme. Norske barn skal skjermes for resultater og skillet mellom «god» og «dårlig».

- Jeg flirer av det. Er det noe kids kan, så er det å se hvem som er dårligere, og hvem som er bedre. Og er det noe kidsa vil, så er det å utvikle seg. De vil konkurrere uansett. Jeg tror vi undervurderer dem hvis vi tror at de ikke skjønner hvem som vinner og taper, sier han engasjert.

- Han kan være en pikk
«Pølsa» har selv fått merke det på psyken.

Dårlig - god - bedre - best - olympisk mester.

I 2010 vant han gull i OL i Vancouver sammen med Petter Northug på lagsprinten. Ola Vigen Hattestad ble tatt ut, men gav plassen videre til Pettersen da han følte seg dårlig.

OLYMPISKE MESTERE: Petter Northug og Øystein Pettersen vant lagsprinten i Vancouver sammen.
OLYMPISKE MESTERE: Petter Northug og Øystein Pettersen vant lagsprinten i Vancouver sammen.

Jeg regner med at dette er karrierens høydepunkt. Gidder ikke engang å spørre. Ber heller om svar på noe så teit som «hvor takknemlig er du overfor Vigen Hattestad?».

- Jeg er takknemlig overfor kulturen vi har i norsk langrenn. At vi jobber som et lag, svarer han kontant, og litt uvanlig til (inntrykket av) seg selv å være.

- Resultatmessig er lagsprinten i Vancouver det største, men VM i Oslo er uansett høydepunktet i karrieren. Jeg gikk skikkelig dårlig, ja, men folk var så entusiastiske. De syntes oppriktig synd på meg, og var utrolig go’e.

Til informasjon: Pettersen dummet seg totalt ut under VM på hjemmebane i 2010, og røk ut allerede i prologen da det skulle kjempes om sprintgull.

- Jeg lærte så mye den dagen. Jeg lærte mer da, enn jeg hadde gjort på ti år til sammen.

Kanskje er det denne mentaliteten som gjør Øystein Pettersen til Øystein Pettersen, og ikke til Petter Northug. På godt og vondt.

IKKE BITTER: Pettersen velger å sette pris på at han fikk være med på folkefesten under Oslo-VM i stedet for å være bitter over at resultatet ble overraskende svakt.
IKKE BITTER: Pettersen velger å sette pris på at han fikk være med på folkefesten under Oslo-VM i stedet for å være bitter over at resultatet ble overraskende svakt.

Nå er han igjen klar til å vise Norge at han duger. I løypa. Ikke bare i overskriftene, og ikke bare på sommeren. Han slår nemlig stort sett alt og alle i rulleskirenn når sommertiden tikker inn.

- Det er konge å være sommerkonge, men jeg trener for å være best på vinteren. Jeg er ikke noe dårligere, men jeg gjør dumme ting. Som å gå dårlig teknisk, og stresse. Jeg blir for gira, og bruker altfor mye krefter på ting som ikke tar meg framover, evaluerer han, og lengter tilbake til problemfrie junidager.

- Jeg har en helt annen innstilling på sommeren. Jeg bare koser meg. Blir nesten ikke sliten. Jeg blir mye mer sliten når jeg blir nummer 50 i Lahti, og går jeg alt jeg kan hele veien til en «ræva» plassering.

Nå vil han vise at sommerkongen er den samme gutten på vinteren, også. Til det har han fått eksperthjelp fra veteranen Tor Arne Hetland.

Jeg får se en e-post sendt fra den tredoble VM-gullvinneren, sendt til Pettersen i april i år.

«Gi meg de fem gode grunnene du i mars 2013 oppgir som de viktigste årsakene til at du lyktes i sesongen som gikk.»

Nettavisen blir også presentert for svaret «Pølsa» gav. Oppskriften for sesongen vi nå er i ferd med å traske inn i (ikke si det til Emil Jönsson!):

1. Avslappet
2. Forbredelsene jeg gjorde og planene jeg la
3. Tekniske forbedringer og arbeidsoppgaver i skirenn
4. Hvile og avkobling
5. Valgte mine kamper med omhu

ET FORBILDE: Bare ikke si det til Tor Arne Hetland.
ET FORBILDE: Bare ikke si det til Tor Arne Hetland.

- Er Tor Arne Hetland en viktig person for deg og karrieren din?

- Jeg har sporadisk med hyggelig kontakt med Tor Arne nå. Men jeg husker da jeg kom inn på laget, og han var kapteinen på sprintlaget. Nå i ettertid skjønner jeg hvor mye han lærte meg, og at det var han som førte kulturen videre. Nå har den jobben falt over til meg og noen av de andre gutta.

- Så Hetland er forbildet ditt?

- Jeg kan ikke si at jeg ser opp til han, for da blir han skikkelig høy på pæra. Men, ja, jeg gjør jo det. Han har lært meg så utrolig mye, sier Pettersen, før det uprovosert kommer en liten (stor?) stikker ett steds fra.

- Han kan være en pikk til tider.

- Jaha?

- Det er vi vel alle. Jeg lærte fort at hvis du ikke tilfredsstiller hans krav, hvis du ikke møter opp tidsnok eller bidrar, så er han en pikk. Da har du fortjent det, også. Det smeller med én gang. Veldig lite diplomatisk. Men du vet hvor skapet står og du vet akkurat hvor du har han.

- Petter er smart
Jeg har ennå flust av temaer å diskutere med Pettersen, men NRK er utålmodig. Statskanalen vil også ha en bit av «Pølsa». Jeg håper han ikke får et like stort jafs som meg.

Jeg trygler NRK om 90 sekunder til (og får det som jeg vil, selvfølgelig). For jeg må bare spørre:

- Petter Northug. Misunnelig, eller en beundrer?

- Norsk langrenn er fryktelig heldig. Vi har de tre største profilene uansett idrett. De er på laget vårt. Vi skjønner nok egentlig ikke hvor godt vi har det.

Mens Marit Bjørgen, Therese Johaug og Petter Northug må leve med et konstant pressejag, slipper de andre landslagsløperne billigere unna.

- Vi blir dratt av de tre store, men det er ikke synd på dem, selv om jeg ikke misunner Petter all den oppmerksomheten, sier Pettersen, og slenger inn en liten applaus til vår egen skikonge.

- Jeg er veldig glad for at han takler det som han gjør. Media er ute etter katastrofesaker, men han er smart. Han svarer kun på det journalistene spør om. Det er aldri han som starter noe.

Selv klager ikke Pettersen på å være en del av sirkuset.

- Jeg syns det er galskap. Men det er sunn galskap. Jeg er veldig glad for at det er sånn. Jeg syns det er kjempemoro. Jeg blir inspirert og motivert, sier han, og jeg innbiller meg at han gir et like irritert blikk til NRKs reporter som meg.

Vi fikk aldri snakket om ishockeykarrieren, privatlag og høydehus.

Flaks.

Det betyr at vi har masse mer å prate om i framtiden. Det betyr at norsk langrenn har mer moro i vente.

Det betyr at vi slipper å sende et flott og reflektert menneske inn i den røde politikken.

- Hilsen Blå.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere