RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Tullete å si at jeg bare er god klubbtrener

GODSETS MANN: Ronny Deila er neste gjest i «Taktikkpraten».
GODSETS MANN: Ronny Deila er neste gjest i «Taktikkpraten». Foto: Egil Sande (Nettavisen)
Sist oppdatert:
Ronny Deila dreper mytene om seg selv i denne utgaven av «Taktikkpraten».

MARIENLYST (Nettavisen): Du leser nå den sjette utgaven av Nettavisen-serien «Taktikkpraten». Vi har reist til Drammen for å snakke fotball med Strømsgodset-trener Ronny Deila.

For dere som ikke er kjent med denne artikkelserien: Vårt mål og ønske er å komme skikkelig inn under huden på hovedtrenerne i Tippeligaen. Hvordan tenker de? Hva ønsker de? Hva ligger bak de valgene som blir gjort?

Vi er lovet 30 minutter med en av de beste og mest lovende trenerne i Norge. Du får nå bli med på samtalen, ord for ord.

- Jeg pleier alltid å begynne disse intervjuene med å spørre om fotballfilosofi. Hvordan vil du med egne ord forklare din?

- Jeg ønsker først og fremst å ha ballen mer enn motstanderen. Vi skal skape mer enn vi skal ødelegge. Offensivt handler det om å være flink til å ha et eget spill, og spillere som er i stand til å skape ubalanse hos motstanderen. Det skjer gjennom relasjoner, tempo og individuelle ferdigheter. Defensivt handler det om å vinne ballen så høyt som mulig i banen, så ofte som mulig, og klare å variere presshøyde.

- Hvor tydelig synes du filosofien din kommer til syne gjennom dagens Godset-lag?

- Det er ganske tydelig. Vi har vært blant de mestscorende lagene de to siste årene, samtidig som vi er blitt flinkere til å forsvare oss. Vi slipper inn færre og færre mål. Jeg føler vi er blitt veldig tydelige på identitet og filosofi, og det har skjedd gjennom hardt arbeid over tid.

- Hvis du fritt kan velge spillere og spillertyper, hva er den ultimate formasjonen?

- Det handler om spillertyper, slik du sier, men hvis jeg kunne velge fritt, hadde jeg nok spilt 4-2-3-1. Det gir flere valgmuligheter offensivt og det blir mer ufortutsigbart enn 4-3-3. Jeg liker å ha gjennombrudd sentralt og på sidene, og i 4-2-3-1 kan man gjøre alt. I 4-3-3 er det lettere å velge gjennombrudd på sidene.

- Hva slags fotball får vi aldri se Godset spille under deg?

- Du kommer aldri til å se Strømsgodset være kyniske i flere kamper på rad. Det kommer aldri til å skje at vi ligger bakpå og håper på det beste. Det kan skje i perioder, og kanskje i enkeltkamper hvor vi har skader eller forstår at motstanderen er mye bedre. I ni av ti tilfeller ønsker vi å fremstå som et lag som spiller kamper på motstanderens halvdel.

- Hvis vi hopper 100 år frem i tid. På hvilken måte tror du fotball som spill har forandret seg?

- Det er vanskelig å svare på, men jeg tror det går enda fortere. Alt kommer til å gå veldig fort, og du kommer til å ha spillere med ekstremt høyt tempo. Den største utfordringen videre er å få mentalt sterke spillere. I fremtiden kommer spillere til å bli enda råere på å forstå spillet og forstå hva som skal til for å ha optimale prestasjoner hver helg.

- Du tror «hobbyspilleren» som kun lever på talent og innsats er en utdøende rase?

- Ja, du har ikke en sjanse hvis du ikke er en type som er flink til å være strukturert.

- Hvis vi går utenfor gressmatta, hvordan ser du for deg fotballens utvikling som merkevare og sport?

- Godt spørsmål. Jeg tror fotball kommer til å fortsette å være populært, men nå finnes det veldig mye annet man kan holde på med, og mennesker blir mer og mer individualister. Barn i dag har mange flere muligheter. Derfor kommer fotball til å få hardere konkurranse enn tidligere.

- I Norge er fotballen veldig åpen. Det medfører få vanskeligheter å arrangere et intervju med en hovedtrener i Tippeligaen, slik som nå. I større ligaer er det helt annerledes, og man trenger lang tid for å få tilgang til en kamp som Sunderland - Fulham for å snakke med Brede Hangeland. Er det feil å gjøre det så «lukket» som de har gjort det i Premier League og de største ligaene?

- Det er helt naturlig. Det er mye penger involvert, og det handler om å vinne. Hvis man skal slippe til alle, sliter man ut spillerne. Da mister man fokus og klarer ikke bli bedre som fotballspiller. I Godset har vi bestandig vært veldig åpne, men også vi må sette restriksjoner for våre spillere. Interessen rundt laget er mye større enn den var for tre år siden. Det er lett for småklubber å si at «sånn og sånn er det hos oss», men man må først oppleve hva slags trøkk det er når man kjemper om de beste plasseringene. Beskyttelse er viktig, og spesielt når det gjelder England, der det er veldig stor interesse.

- Hvilke restriksjoner har du gitt spillerne dine?

- Vi har hatt dager og uker hvor vi har nektet spillerne å gjøre intervjuer på fritiden og utenfor stadion. Vi har nektet spillere å være med på sponsoroppdrag i dagene før en kamp. Vi ønsker å være åpne, men det gjør at resultatene blir dårligere.

- Du er relativt fersk som trener, men hender det at du tenker tilbake på ting du har gjort som trener og rister på hodet av deg selv?

- Ja, masse. Jeg har lært så utrolig mye på de årene. Men det er en myte at jeg er fersk som trener. Jeg trente et juniorlag i seks sesonger mens jeg selv var aktiv. Jeg var kretsansvarlig i Telemark fotballkrets sin trener- og lederutdannelse. Jeg har gått lærerskolen. Jeg har ganske mye mer ballast enn folk tror. Det var ingen tilfeldighet at jeg ble fotballtrener. Men ja, det er masse jeg husker tilbake på og tenker «er det mulig å være så dum». Masse. Jeg håper jeg også gjør det om ti år.

- Har du noen konkrete eksempler på ting du ser tilbake og angrer på?

- Ta for eksempel da jeg skjønte humanismen i dette yrket, det å stole på andre og tro at folk virkelig vil. Jeg hadde en periode der jeg faktisk trodde at spillerne ikke gjorde sitt beste foran 5000 mennesker. Jeg stolte ikke på noen da motgangen kom i 2008. Jeg mistenkeliggjorde alle rundt meg, og jeg trykket folk ned. Til slutt sitter man alene. Da jeg kom ut av den boblen etter noen uker, bestemte jeg meg for at jeg alltid skal tro at folk vil, at folk ønsker å gjøre en god jobb. Hvis de ikke gjør det, er det jeg som har fått dem til å miste motivasjonen.

- Da du forsto det, snudde vel motgangen og dere tok poeng på Lerkendal i neste kamp, hvis jeg husker rett?

- Ja, stemmer. Alt er et fag, og det handler om læring gjennom erfaring.

- I 2011 sa du følgende i et intervju med Nettavisen: «Hvis du ser på trenerutdannelsen til Norges Fotballforbund, så har det mentale aspektet, menneskeaspektet vært borte. Så å si fraværende». Hva sier du nå?

- Nå har jeg vært med i topptrenerkomitéen et par år, og der har jeg stadig påpekt disse tingene. Nå er forbundet opptatt av dette, og de skjønner at ledelse er en veldig viktig del av treneryrket. Det er også mer med i utdannelsen nå, og det kommer til å komme mer i fremtiden.

- I 2011 sa du også at «norsk fotball er for liten til at vi skal sitte på hver vår hest. Den egoismen synes jeg er tåpelig. Jeg mener at tippeligatrenere må prate mer sammen». Er det blitt bedre siden den gang?

- Nei. Litt, kanskje, ikke mye. Men det er en bedre tone mellom trenerne nå enn det kanskje var den gangen. Det er mer kollegialt nå. Jeg mener fremdeles at vi er et så lite land at vi trenger å lære av hverandre. Er det noen som kan lære av hverandre, er det trenerne seg imellom. Vi kan lære av hverandres erfaringer. Det er dessverre ikke sånn at alle norske lag får spille europacup hvert år, men det er noen få som gjør det. Det er kjempeviktig at andre lag og andre trenere får nytte av det. Derfor henter vi inn trenerkapasiteter som Ståle Solbakken, vi vil suge til oss den erfaringen og kunnskapen de besitter.

- Hvor mye tid bruker du på mental trening og oppfølging av spillerne dine?

- Jeg tipper vi bruker mer enn de fleste. Vi bruker mye tid på individuell tilbakemelding, og en del tid på gruppemøter. Ledelse dreier seg også om å si mest mulig med færrest mulig ord, og det handler om tydelighet. Jo mer man har lært og erfart, jo mer vet man hvem man er, hva man ønsker å stå for og hvordan laget skal se ut. Den læringskurven har gått veldig fort, for jeg tror min største styre er at jeg er ekstremt lærevillig. Jeg er ydmyk og reflekterer utrolig mye over de tingene jeg opplever.

- Det var dine sterke sider, hva mener du er dine svake sider som trener?

- Utålmodighet. Det kan være en styrke, men det er også en svakhet. Jeg er ekstemt utålmodig, jeg ønsker at ting skal skje fort. Jeg må ha handling. Noen ganger kan jeg derfor bli humørsyk når ting ikke går min vei. Når jeg ikke føler endringsevnen er rask nok, kan det kanskje bli litt stress. Jeg har også noe å gå på når det gjelder struktur, være i balanse og bruke energien min på de rette tingene. Det kan jeg bli bedre på.

- Dag-Eilev Fagermo svarte også utålmodighet da jeg spurte han om svakhet i forrige utgave av Taktikkpraten.

- Det er en styrke også, men da må man ha tålmodige mennesker rundt deg. Folk som får deg til å le. Dag-Eilev og jeg er helt like i motgang, da er vi begge like gale. Nå er Jan Frode Nornes hjelpetreneren til Dag-Eilev, og det passer mye bedre enn da jeg var hjelpetreneren hans. Vi var like knallharde begge to. Man må ha den «bufferen» der.

- Du sa tidligere at det er en myte at du ikke har lang trenererfaring. Er det andre myter du irriterer deg over?

- Bra spørsmål, for jeg vet det er ting jeg irriterer meg over. [Lang tenkepause] Nei, jeg kommer ikke på noe nå.

- Jeg kan nevne to myter jeg stadig hører og leser om deg. 1: Trenerstilen din gjør deg til en god klubbtrener, ikke landslagstrener. 2: Du har ikke nok internasjonal erfaring til å overta etter Drillo. Din kommentar?

- Av internasjonal erfaring, har jeg spilt på aldersbestemte landslag, jeg har spilt gruppespill i Europacupen med Viking, jeg har vært i Europacupen med Odd og jeg har ledet Godset i Europacupen i fem kamper. Som trener, er vel ikke det så lite internasjonal erfaring til å være så ung? Vi putter jo unge spillere på banen for å få erfaring, det er ingen som får erfaring før man får sjansen. Det blir tullete å komme med. Jeg har lært raskt i Tippeligaen, og jeg hadde ikke noe erfaring fra Tippeligaen før jeg fikk sjansen, med unntak av å spille selv. Men det er noe helt annet å være leder.

[Deila trekker pusten, ser oppgitt ut av vinduet og fortsetter argumentasjonen]

- Den andre myten, om at jeg er klubbtrener, det er bare surr. Er det så veldig mange andre som har erfaring som landslagstrener? Det faller på sin egen urimelighet, det blir bare tullete. Jeg er fullstendig klar over at man må gjøre ting litt enklere når man er landslagstrener, men samtidig kan du velge og vrake i spillere, du har flere å ta av. Du mister ikke spillerne dine, slik du gjør i et klubblag. Derfor kan man bygge mer over tid på et landslag. Jeg hadde også brukt tiden som landslagssjef til å reise mye rundt og snakke med hver enkelt spiller. Du kan jo snakke med dem så mye du vil. Jeg hadde reist rundt og snakket med de aktuelle spillerne for å motivere dem og være tydelig på hva som forventes når man kommer inn på en landslagssamling.

- Vet du allerede nå hvilke grep du hadde gjort dersom du hadde blitt norsk landslagssjef i morgen?

- Selvfølgelig har jeg mine tanker om hvordan jeg ville gjort ting. Jeg er tydelig på hvordan jeg vil ha ting og hvilke spillere jeg vil ha i min kultur, formasjon og system. Men for å ta tak i den myten om at jeg er «en utvikler»: Ja, jeg utvikler spillere, men jeg har vært like flink til å få det beste ut av eldre spillere. Øyvind Storflor, Jarl-André Storbæk, Peter Kovacs. Min beste evne som trener er at jeg er flink til å se mennesker, se hva de trenger for å få det beste ut av seg selv. Det er den viktigste egenskapen både som klubbtrener og landslagssjef. Det å skape utvikling, skaper resultater, uavhengig av om du er klubb- eller landslagstrener.

- Hvis du var Nils Johan Semb, hvem hadde du ansatt som ny landslagssjef?

- Det blir spekulativt. For meg er det flere gode kandidater. Det er den største jobben i norsk fotball, men for meg er det klare navn i Ole Gunnar Solskjær, Ståle Solbakken (intervjuet ble gjort før Solbakken ble ansatt i FCK, red.anm.), Per-Mathias (Høgmo) som har bra med erfaring og vet hva det dreier seg om, Kjetil Rekdal, som er en helt annen type, men som har vært med på mye og skjønner mekanismene i norsk fotball. Han er også flink til å stille krav. Det er flere gode kandidater. Tidligere har jeg vært opptatt av at vi skal se ut av landet, men jeg tror det er positivt at en landslagssjefen er norsk. Det skal henge høyt for norske trenere å oppnå en slik jobb.

- En tanke jeg har gjort meg, er at det må være ekstremt vanskelig for en utenlandsk trener å få god nok oversikt over norsk liga og norske spillere?

- Ja, men det viktigste norsk fotball må gjøre, er å bli enige om en stil. Det at folk driver forskjellig, mener noen er en styrke. Jeg mener det er en svakhet. Det er bedre å gjøre noe jævlig godt enn hele greia brukbart. Vi må finne en felles tankegang på hvordan vi skal utvikle spillere og hvordan et landslag og norske klubblag skal se ut. Hva som skal være fremtidens fotball. Det er en viktig diskusjon, men en vanskelig diskusjon, for det er mange meninger.

- Hva mener du er viktig for å utvikle norske talenter når de spiller for norske u-landslag?

- Jeg er av den oppfatning at det er mye bedre å gå ut og prøve å spille vårt eget spill mot de beste nasjonene, så får vi heller tape 2-7, enn å forsvare oss til et hederlig 0-1-tap. Det å teste ferdigheter mot de beste, kjenne hva man kan bli bedre på, gir utvikling. Hvis du går ut og ikke får lov til å teste ut de tingene du gjør til vanlig, setter du begrensninger på talentet. Det setter også begrensninger på erfaring. Jeg mener vi må være tydelig på hva som forventes av de forskjellige rollene, og heller forbedre enn å forandre.

- Når du får opp en talentfull unggutt som skal trene med Godsets A-lag, hva er det første du lærer ham?

- Først og fremst er det viktig å få ham til å føle seg trygg. Man må også prate om hvilke forventinger man har til ham. Man må få vekk frykten og konsekvenstenking, ufarliggjøre det å gjøre feil. Det er nok det viktigste med unge spillere.

- Over til noe helt annet, Ronny; Ville du rådet dine egne barn til å bli fotballdommere eller parkeringsvakter? Begge får en god dose kjeft hver gang de jobber ...

- Da hadde jeg rådet dem til å bli fotballdommer, det er helt sikkert. Man lærer mye mer av å være dommer enn å være parkeringsvakt, for å si det sånn. Det må være en veldig tilfredstillende jobb å være en god dommer. Å mestre en slik situasjon. De har også det menneskelige aspektet ved jobben, de må takle press, være flink til å lese spillet og kunne spillet. Du må også være flink til å forberede deg for å få optimale prestasjoner. Man må være en toppidrettsutøver for å være dommer i toppfotballen.

- Hva synes du generelt om dommerstanden i Tippeligaen?

- Jeg synes det er et veldig stort sprik der. Det som skiller klinten fra hveten, er glimt i øyet. Noen klarer å få folk til å le og slappe av, avvæpne ting gjennom å vise svakhet, men en del av de norske dommerne mangler humor, rett og slett.

- Jeg kan trøste deg med at nivået på dommerne er hakket verre når Nettavisen spiller bedriftsfotball ...

- Det vet jeg, men der er spillet hakket verre også, he-he.

- Tidligere denne sesongen gikk du ganske hardt ut mot dem som mener at en tippeligaspiller kan gå rett inn på et Premier League-lag. Er nivåforskjellen virkelig så stor at det er helt utenkelig?

- Du kan kanskje få én spiller som har muligheten, en John Carew, som har ekstreme ferdigheter. Men slike spillere dukker opp hvert tiende år. Det er enorm forskjell fra Arsenal til Strømsgodset. Forskjellen er så stor at folk ikke skjønner det. Det går ikke bare på Godset som klubb, men også på hva vi møter i ligaen. Tippeligaen er ikke i nærheten av toppnivået som er i Champions League. Skal man komme seg til det nivået, må man gå trappetrinnene. Se på Brede Hangeland, som jeg mener valgte den perfekte veien. Han gikk fra Viking til København til Fulham. Neste steg for han ville vært Arsenal. Man må gå trappetrinnene, det er ikke noen snarvei. Det som gjelder er hardt arbeid over tid, og derfor må man slutte å sy puter under armene på spillerne eller gjøre dem bjørnetjenester ved å skryte uhemmet av dem. Man må være virkelighetsklar. Jeg sier ofte til spillerne mine, at «du er en middels førstedivisjonsspiller, men du er en av landets beste 18-åringer». Det er skryt, samtidig som det er realiteten.

- Vi i pressen får ofte kjeft fordi vi ofte lovpriser unggutter som har gjort 3-4 gode kamper på rad. På en annen side: Må man ikke tåle å få ros hvis man vil lykkes i en stor klubb og i det store utland?

- Det er sant, men min utfordring er annerledes. Det er en grunn til at Stefan Johansen er kommet dit han er i dag. For to år siden var han ingenting, bare et slakt fra Bodø. Han slet med holdninger og motivasjon. Men han begynte å jobbe strukturert, jobbet med utvikling, med prosess, gikk trappetrinnene. Han har lært så fort at han nå er en av de beste spillerne i Tippeligaen. Hvis han begynner å tro han er god, er han mer opptatt av resultater enn å bli bedre. Da er det starten på slutten. Per dags dato er han en topp tippeligaspiller, men han har ennå ikke bevist at han er en internasjonal spiller. Men han klarer det hvis han fortsetter på samme måte som nå.

- Jeg har lyst til å snakke litt om Godsets samarbeid med Manchester City. Hva mener du dere får ut av det samarbeidet?

- Vi får et fantastisk utbytte. For det første, har vi tilgang på alt av Citys fasiliteter og ekspertise. Vi er der borte når vi har lyst, og vi kan snakke med de menneskene vi ønsker. Jeg gleder meg til å reise over og snakke med det nye trenerteamet. Det var for meg helt fantastisk å se Manchester City spille i serieåpningen. Jeg var kritisk til Roberto Mancini, og der fikk jeg det virkelige beviset på hvordan en sånn tropp kan spille. Det var en nytelse i 90 minutter å se Manchester City spille i den kampen.

- Har du vurdert å ta med deg hele troppen og reise over til England på treningsopphold på Citys anlegg?

- Det hadde vi fått til hvis vi hadde ønsket det. Men det koster litt penger, og vi må ha noen å spille mot. Det er nok neste steg i samarbeidet, at vi reiser til England og spiller mot reservelaget eller noe sånt.

- Hvis Godset skulle spilt mot Citys A-lag i en tellende kamp, hvordan hadde du lagt opp taktikken?

- På hjemmebane hadde jeg spilt på vanlig måte, angrepet, presset høyt og forsøkt å styre kampen slik vi pleier på hjemmebane. På bortebane ville jeg vært mer opptatt av å forsvare oss på en god måte, samtidig som jeg hadde bedt spillerne om å spille enkelt i starten av kampen, og på den måten kommet inn i ting. Utover i kampen måtte vi ha utnyttet de rommene og mulighetene vi eventuelt ville fått.

- Du har også vært i en lignende situasjon tidligere, da Godset spilte borte mot Atletico Madrid i Europa League-kvalifiseringen i 2011 (Godset tapte 1-2 borte). Var du usikker på hvordan du skulle legge opp taktikken til den kampen?

- Ja, vi diskuterte det att og fram, men vi havnet på det vi ønsker å fremstå som. Vi ville teste ut de tingene vi trener på hver dag, nemlig å ha ballen i laget. Vi hadde 41 prosent ballbesittelse der nede en periode. Vi gjennomførte en fantastisk kamp, men vi var også gode til å forsvare oss i en klassisk norsk 4-5-1. Vi varierte presshøyde og vi var oss selv. Det er kanskje den største opplevelsen jeg har vært med på som fotballtrener. Følelsen av å få et godt resultat der nede, på vår måte å spille fotball på, det overvant en del av de mytene jeg mener folk har, at det ikke går an å spille sånn internasjonalt. Saken er at vi gjøre det nok ganger for å få den erfaringen som skal til for å lykkes.

- Rosenborg slet vel fælt i flere år på rad før de klarte å kvalifisere seg til Champions League jevnt og trutt.

- Ja, de tapte stort i fire-fem år på rad. Men det er viktig å få frem at vi kun snakker om én fase av spillet nå, nemlig spill i etablert angrep. Men defensiv struktur og godt forsvarsspill er helt avgjørende for å få resultater, uansett hvem du spiller mot, og i hvert fall internasjonalt.

- Vi kan gå over på noen situasjonsbestemte spørsmål. La oss si at en spiller går ut og kritiserer deg i pressen. Hvordan reagerer du?

- Vi hadde en som nylig gjorde det (Kim André Madsen mener Godset hadde vunnet om Peter Kovacs hadde markert Frode Kippe i sluttminuttene i 1-1-kampen på Åråsen). Da sier jeg at det er fantastisk med meninger. Dette er engasjemant, og det må vi i hvert fall ikke drepe. Jeg sa til Kim André i dag, « fantastisk at du gjorde det, endelig en mening fra deg». Jeg vil ha flere. Men det spørs selvsagt på hvilken måte kritikk kommer på. Handler kritikken om meg som person, bør det tas internt. Men det er helt greit å mene noe om fellesskapet. Uansett ville jeg aldri straffet folk, jeg ville pratet med spilleren og funnet ut hva han mente med kritikken. Hvis det kommer til media, har jeg gjort en dårlig lederjobb i forkant.

- La oss si at det er uka før siste serierunde, Godset blir seriemester med seier i siste kamp. Hvordan jobber du på feltet frem mot en slik kamp?

- Da hadde jeg kjørt flest mulig lystbetonte øvelser, latter, glede og korte økter. Minst mulig om motstanderen. Være opptatt av å være oss selv.

- Når du kommer hjem etter en tippeligakamp, hva gjør du?

- Det kommer an på. Har det vært dårlig energi i kampen, da ser jeg den aldri på nytt. Da jeg kom hjem etter Rosenborg-kampen (endte 2-2, men Godset vant sjansestatistikken 10-4), så jeg kampen på nytt og koste meg.

- La oss si du hadde overtatt jobben som toppfotballsjef etter Nils Johan Semb. Hva er det første grepet du hadde gjort for å bedre norsk fotball?

- Jeg hadde reist rundt og prata med alle tippeligatrenerne og fått et godt forhold til dem. Nå er det ikke dermed sagt at Semb ikke har det, men jeg hadde prøvd å vært god på kommunikasjon. Sørget for at alle drar i samme retning.

- Vi kan snakke litt om spilleroverganger. Har det hendt at du har kjøpt en spiller usett?

- Ja, flere ganger.

- Hvordan har det gått?

- Veldig bra. Marcus Pedersen hadde jeg ikke sett spille, med unntak av ti minutter på TV mot Rosenborg. De spillerne vi har brukt mye penger på, de har jeg sett. Men jeg stoler mer på landslagstrenerne når det gjelder unge spillere. Vi har også folk som ser landskamper jeg stoler blindt på, og det har aldri slått feil.

- Hvilken signering har du vært mest trygg på siden du tok over Godset-jobben?

- Det er et vanskelig spørsmål. Alle de rutinerte spillerne jeg har hentet, har vært veldig «safe». De har jeg sett mye og, og da vet hva jeg kan forvente. Spillere som Peter Kovacs og Øyvind Storflor var jeg veldig trygg på. Simen Brenne, Jarl-André Storbæk. Jo Inge Berget var jeg veldig trygg på.

- Helt til slutt, hva hadde du jobbet med om du ikke var fotballtrener?

- Det er et veldig vanskelig spørsmål, men jeg tror jeg hadde vært leder et eller annet sted. Jeg må være min egen herre og styre min egen tid. Jeg er avhengig av å føle frihet i rollen. Føler jeg meg bundet, dør jeg innvendig. Jeg er annerledes på mange måter.

TIDLIGERE VERSJONER AV TAKTIKKPRATEN:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere