RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hva gjør du nå, Hanne Hegh?

Foto: SCANPIX
Sist oppdatert:
Hanne Hegh startet det norske håndballeventyret i 1986. Nå viderefører hun erfaringene til neste generasjon storspillere.

Hanne Hegh.

Den blide oslojenta som dirigerte en håndballmessig B-nasjon inn i verdenseliten. Og som samtidig kastet seg inn i hjertene på et samlet, suksessultent norsk folk.

- Ordinære jenter
VM-bronsen i 1986 startet ikke bare det norske håndballeventyret på kvinnesiden. Det banet også vei for suksess i andre lagidretter og - ikke minst - det viste for første gang på mange år hvor idrettsgale nordmenn faktisk er.

- Det var stort. Det er det ingen tvil om. Det var ingen som hadde noen forventninger til oss. Vi var en gjeng med helt ordinære norske jenter, sier Hanne Hegh til Nettavisen.

Det norske folk forholdt seg likevel ikke helt «ordinært» til landslagskapteinen Hegh, Anne Migliosi, Trine Haltvik, Cathrine Svendsen, Heidi Sundal, Ingrid Steen og resten av bronsejentene.

De elsket dem.

Skoler lot elevene få fri, arbeidsplasser stoppet opp og norske avisdesker ryddet plass på forsidene - en kollektiv, offentlig timeout for å følge bronsefinalen mot DDR i Amsterdam.

- DDR hadde nok regnet med en enkel seier. Statistikken var nemlig på deres side; På de siste seks kampene mot oss hadde de vunnet fem. Den siste kampen endte uavgjort, forteller Hegh.

- Uvirkelig
- Men vi fløt på en medgangsbølge fra gruppespillet og hadde alt å vinne, legger hun til.

23-19-seieren og VM-bronse til tross, det var ikke før håndballjentene kom hjem til Norge igjen at de forsto hva de faktisk hadde gjort.

- Vi merket ingenting til interessen i Norge under selve mesterskapet. Da vi landet hjemme var engasjementet veldig overraskende. Egentlig helt uvirkelig.

- Jeg hadde jo min vanlige jobb å gå tilbake til. Det var en stor kontrast, medgir Hegh.

Anonym håndballnasjon
At det ble så mye oppstandelse rundt en VM-bronse kan kanskje, for de under 30 år som vokste opp med det gylne 90-tallet, virke noe merkelig.

For å virkelig forstå bragden er det bare å se på håndballjentenes resultater årene i forveien.

- Vi var i alle år en anonym nasjon som stort sett holdt oss til B-VM, som ble arrangert den gang. De få gangene vi kom oss til A-VM, røk vi rett ut igjen med en gang, forteller Hegh.

Men selv med en heller laber håndballhistorie før 1986, stoppet ikke det norske håndballandslaget å fortsette utviklingen.

I det påfølgende OL i 1988 ble det sølv - og med unntak av VM i 1990 som ble en liten nedtur med 6. plass - fortsatte den fantastiske utviklingen utover 1990-tallet med medalje på medalje. Den hittil siste i gullvalør kom under fjorårets EM.

Håndballærer Hegh
Hegh selv holdt seg på landslaget til VM i 1990. Så fortsatte hun ytterligere to sesonger for Gjerpen, før hun la opp etter 1992/93-sesongen.

Det ble et par sabbatsår, før håndballysten kom tilbake igjen.

- Det ble et par sesonger for Stord i 1. og 2. divisjon. Jeg la offisielt opp i 1997, sier hun.

- Hva gjør du nå, Hanne Hegh?

- Jeg jobber som håndballærer ved Grenland Folkehøgskole. Det er en veldig fin jobb med mange motiverte 18- og 19-åringer å trene, sier hun.

- Folkehøgskole er en flott skoleform. Jeg stortrives her, sier den tidligere videregåendelæreren.

- I tillegg trener jeg 14-årslaget til datteren min. Du kan godt si at jeg egentlig aldri har forlatt håndballsporten, smiler hun.

Styremedlem Hegh
Men det er ikke det eneste Hegh holder på med.

I tillegg til lærer- og trenerjobb er Hegh et fast medlem av støtteapparatet rundt det norske herrelandslaget i håndball.

Hun satt - inntil i vår - i styret i Norges Håndballforbund og - som om ikke det var nok - er hun for tiden en del av tippeligaklubben Odd Grenlands elitestyre.

- Ikke mye tid til øvrige hobbyer?

- He he, nei. Jeg har ikke tid til å gjøre så mye mer. Men det er helt greit, det, forsikrer Hegh.

Blir gjenkjent
Spesielt styrejobben i Odd er utfordrende for den tidligere landslagskapteinen.

- Jeg takket ja til stillingen fordi jeg synes det ville være spennende å få et nært innblikk i en annen lagidrett, sier Hegh.

- Og det har det vært, selv om det ikke går så bra for oss nå, legger hun til med et smil.

- Blir du fortsatt gjenkjent på gaten?

- Ja, det blir jeg faktisk. Hender ganske ofte, enten det er på ferie i utlandet eller her hjemme i Norge.

«Deg har vi sett på tv»
- Hva er det folk vil snakke om? Bragden i 1986?

- Ja, det er VM-bronsen det går mest i. Ellers blir det en del «Deg har vi sett mange ganger på tv», ler Hegh.

- Det er bare hyggelig, det, påpeker hun.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere