RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Hva gjør du nå, Kjell Storelid?

Sist oppdatert:
Han er oljearbeideren som ble OL-helt. TV 2 Nettavisen har tatt en prat med den lett aldrende skøytehelten Kjell Storelid (35).

- Ren gambling, humrer skøyteforbundets tidligere generalsekretær, Arild Gjerde, da han forteller om uttaket av Kjell Storelid til en skøytelandskamp for juniorer på slutten av 80-tallet.

Skøyteforbundet hadde hørt om en unggutt som hadde levert oppsiktsvekkende tider i elendig vær under et løp i Stavanger, og tok ham ut til skøytelandskampen.

- I Nederland var det utendørsstevne og et ufyselig vær. Hagl, regn og vind. Kjell kom helt sist på 500 meter, men så satte han jammen meg personlig rekord på 3.000 meter. Selv under de forholdene. Han slo også en del nederlendere. Dermed var vi fornøyd, sier Gjerde videre.

- Men Kjell var sånn den gangen. Desto dårligere vær, jo bedre gikk han. Han kunne vel nesten sette personlig rekord selv med grus under beina, legger Gjerde humrende til.

- Samme fart hele tiden
Ifølge Storelid selv var det imidlertid ikke helt sånn det foregikk, det skal også ha vært en kvalifisering i Trondheim før uttaket.

- Men i forhold til de andre så var jeg nok god under dårlige forhold. Det ble mye barmarkstrening på Stord, og teknikken ble deretter. Men jeg holdt samme fart uansett om det var regn og vind eller silkeføre, gliser han.

Etter landslagsuttaket skjønte han at han måtte til Oslo for å kunne satse best mulig på skøyter. Drøye tre år etter at han ga seg, bor han der fortsatt. Med kone og tre unger.

Selv om han er skråsikker på at han kommer til å flytte tilbake til Stord. En eller annen gang.

- Hva gjør du nå?

- Jeg er ingeniør i Viken Fjernvarme, sier Storelid.

- Er det mange som kjenner deg igjen, og stopper deg på gata?

Tidligere artikler i serien:

Alf Kåre Tveit

Tor Røste Fossen

Rolf Falk-Larsen

Per Bergerud

Eirik Kvalfoss

Erik Håker

Pål Lydersen

Berit og Ove Aunli

Per Edmund Mordt

Odd Johnsen

Dan Eggen

Egil " Snapper´n" Johansen
Trond Egil Soltvedt

- Det er ikke plagsomt. Normalt så pleier jo ikke nordmenn å springe over til noen selv om de har sett dem noen steder. Likevel er det egentlig overraskende hvor mange som kjenner deg igjen. Det er tydelig at det er stor interesse for skøyter, fortsetter han.

- Mange som skal snakke om OL på Lillehammar i 1994?

- Det hender jo det da, gliser han.

- Skulle blitt nummer én
For det var februarmåneden i 1994 som gjorde Storelid berømt. Han tok sølv både på 5.000 og 10.000 meter i OL. Det var andre høydepunkter også, men ingen som er like store som OL-sølvene.

- Tenker du noen gang på at du bare var en Johann Olav Koss unna å bli en virkelig stor folkehelt?

- Nei. Det var jo laget som var bra, og det var en av de viktigste grunnene til de gode resultatene. Da var jeg heller småirritert på at jeg ikke klarte å ta steget opp til førsteplassen i neste og senere OL, sier Storelid.

Midt på 90-tallet kom så klappskøyten. Noen tok overgangen raskt. Det gjorde ikke Storelid. Han var en klar medaljekandidat før OL i Nagano i 1998, men kapret kun 5. og 8. plass på de to lengste distansene.

Men han kjøper ikke helt at det var klappskøytene som var grunnen.

- Jeg var vel kanskje ikke den som tok det raskest, men føler selv at det heller var andre ting. Som treningen. Jeg gjorde noe som var bra, men også noe som man i ettertid kan si at ikke var like bra. Av og til stolte jeg litt for mye på eget hode. Av og til litt for lite, sier han.

- Hva var karrieren største skuffelse?

- For en skøyteløper blir vel det hver gang man ikke går et godt løp, sier han.

Likevel er det klart at en av de største skuffelsen var hans siste OL - i Salt Lake City i 2002. Storelid fikk kun gå 10.000 meter, selv om han slo alle de andre nordmennene i det siste løpet før mesterskapet. Han sa åpent fra til alle om hvor skuffet han var.

- Jeg var ikke helt fornøyd med det den gangen. Jeg var uenig med Geir Karlstad. Men sånn skal det være når man legger ned så mye jobb med noe, forklarer han.

- Du ringte også toppidrettssjef Bjørge Stensbøl for å klage?

- Jeg vet ikke om jeg klaget, men det stemmer at jeg snakket med ham, ja. Det var vel greit når jeg ble så sint og det var i mediene.

Han har holdt kontakten med skøytemiljøet etter at han ga seg i 2002. Han var på landslaget med flere av løperne som fortsatt er der, og snakker med av og til. I tillegg engasjerer han seg i skøytejuniorene på Stord.

- Er det noen stjerner der?

- Når jeg kan bli god, da kan alle bli det, konkluderer han.

- En brutal idrett
- Hvor rask er du på skøytene nå?

- Skøyter er en brutal idrett. Når man først gir seg, så går det ikke lang tid før man ikke har så mye å gi.

- Så du går ikke veteranløp?

- Jeg vet at det finnes klasser ned mot 35 år, men jeg synes alltid det var så moro å bli bedre hele tiden da jeg satset. Hadde jeg satset på noe sånt, ville jeg jo bare blitt dårligere, gliser han.

- Men du klarer å holde magen inne fortsatt?

- Det har gått bra til nå. Jeg sykler til jobben. Det redder meg. Jeg skulle gjerne gått mer på skøyter, men det begrenser seg med familie og jobb.

- Hvor mange gull tar de norske skøyteløperne i Torino?

- Jeg tror de vinner det som er mulig å vinne. Jeg tror Peter Mueller har bra kontroll på det han gjør, gliser han.

- Noen av dem du spesielt unner gull?

- Alle de som kjemper om medalje på 5.000 meter har vært med lenge. Jeg vet hvor mange tusen timer de har svettet uten å ha fått stå på toppen. Derfor unner jeg alle dem suksess.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere