RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix

Årets største nedturer

Sist oppdatert:

BLOGG:

Årets Tippeliga kommer til å bli husket som en av de mest spennende og minst forutsigbare, men ikke blant de kvalitativt beste.

Grunnen til det er enkel. Det har vært for mange skuffelser. Mens Stabæk og tidvis Rosenborg (i hvert fall tidlig i høst) blendet oss med praktfull offensiv fotball, har det totalt sett vært for mange skuffelser. Da tenker jeg ikke bare på det rent estetiske og kvalitative i selve spillet, men også på hva lag har prestert ut fra forutsetninger og forventninger. I en slik kontekst er det nok av lag å velge mellom hvis man skal ta et tilbakeblikk på årets Tippeliga-sesong.

Den største skuffelsen av dem alle, finner vi på Valle. Vålerenga, med Martin Andresen ved roret, skulle kjempe om ligagull i år. Det endte med 10. plass. Mer trenger man egentlig ikke si. Men jeg gjør det likevel. Vålerenga hentet inn Bengt Sæternes, Kristofer Hæstad og Lars Iver Strand, for å nevne noen, alle spillere med meritter og potensial, men ingen av dem har slått til. Det tar tid å bygge et lag, ja visst, og mye vil sikkert være glemt om VIF vinner cupfinalen førstkommende søndag. Men bare tidvis har Vålerenga fremstått som et lag i årets sesong. Og ikke minst: som et lag med en PLAN. Med alle ressursene (digert trenerapparat, blant annet) og spillermaterialet klubben har hatt tilgjengelig, er det like skuffende som det er svakt. Veldig svakt.

I tillegg til Vålerenga har både Brann, Lillestrøm, Rosenborg og Viking levert langt under hva man kunne forvente før sesongen - gitt forutsetningene lagene hadde. Tom Nordlie fikk det ikke til på Åråsen, og forsvant, Mons Ivar Mjelde greide aldri å få Brann til å ligne på fjorårsutgaven, mens både RBK og Viking hadde heng på medaljer uten å stå distansen helt ut. Lillestrøms historie sesongen 2008 samsvarer i stor grad med Vålerengas. Nye meritterte spillere inn, stort støtteapparat og elendige resultater. I Bergen kom man raskt ned på jorden etter gullsesongen i fjor. 8. plass hører ingensteds hjemme for et lag med slike ressurser og spillere tilgjengelig. Det er nesten godt gjort å gå fra å være så gode til å bli så dårlige på så kort tid.

For trøndernes del var det veldig mye positivt å se tidligere i høst, men prestasjonene dalte kraftig mot slutten. Laget bar preg av å mangle en målscorer ved siden av Steffen Iversen, de rundspilte de fleste av motstanderne sine, men det hjalp så lite når ingen greide å putte ballen i mål. Viking ble av mange tippet som gullfavoritter før årets sesong, men endte på en skuffende 6. plass. Ingen i Stavanger klarte å fylle tomrommet en skadet og formsvak Peter Ijeh etterlot seg, noe som trolig er den viktigste årsaken til at Viking aldri var noen reell kandidat til gullet. Også i oljebyen må klubbledelsen og støtteapparatet gå noen lange runder med seg selv før neste sesong.

Men det er ikke bare lagene som har skuffet kollektivt. Også enkeltspillere har sviktet. Jeg var inne på den nyinnkjøpte trioen i Vålerenga. Det er på ingen måte deres skyld at det gikk galt, men de har åpenbart ikke funnet seg til rette. Luton Shelton ble også hentet for å bøtte inn mål. Han fikk et snitt på 3,5 i Nettavisens spillerbørs. To mål på 11 kamper imponerer ingen.

John Anders Bjørkøy gikk fra Fredrikstad til Lillestrøm. LSK endte på 12. plass. FFK tok sølv. Mens han i fjor var en målfarlig midtbanemann, fant han nettet bare én fattig gang i årets sesong. Det er lett å føre tankene fra Bjørkøy og videre til Simen Brenne. Han har gjennomført sin andre svake sesong på rad i LSK. Petter Vaagan Moen i Brann. Det krever ikke overtid å sette seg ned og se på kampene han har vært god i år. Potensialet er der, men han har ikke fått det ut. Lagkompis Håkon Opdal hadde etablert seg som Norges førstekeeper, men en rekke svake prestasjoner innledningsvis på sesongen, snudde opp ned på det - i tillegg til at han ble skadet.

Alle jeg nevner nå, er spillere som har vært innom landslaget og som i årets sesong skulle ta et steg videre i karrieren og virkelig sette sitt preg på Tippeligaen. Dominere. Isteden har det endt på trynet.

Men det jeg mest av alt er skuffet over i årets sesong, er hvordan dommerne i altfor stor grad har fått fokus for sitt manglende skjønn, sin manglende forutsigbarhet og sin inkonsekvente tolkning av regelverket. I altfor mange kamper har dommernes avgjørelser fått dramatiske konsekvenser for kamputfallet. Der én dommer velger å slå hardt ned på holding innenfor straffefeltet, velger andre å ignorere det. Der én dommer velger å blåse straffe når ballen blir skutt inn i forsvarsspillerens hånd, vurderer andre det til at det var uforskyldt. Mens atter andre til og med gir rødt kort. Slike situasjoner har det vært altfor mange av i årets sesong. Bevares, det er en vanskelig jobb de har, men jeg håper dommerstanden går i seg selv før kalenderen viser 2009. Et minstemål av samstemthet, både i teori og praksis, vil gjøre fotballen mer rettferdig.

Det har vært noen oppturer også i årets sesong, men det blir i en annen blogg.

THOMAS ENGER

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere