RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Bakvendt-Brann

Sist oppdatert:
Olaf Tufte og vår olympiske ro-mesters rivaler får ha oss unnskyldt: De færreste oppnår stort når de beveger seg med ryggen mot mål, mener Davy Wathne - og sikter til Brann.

Olaf Tufte og vår olympiske ro-mesters rivaler får ha oss unnskyldt: De færreste oppnår stort når de beveger seg med ryggen mot mål! Derfor er det trist og leit og kanskje tragisk at en klubbinstitusjon som Brann velger å klatte litt her, lappe litt der og risikerer å ende opp med å servere sitt begeistrede publikum et utdatert og mindreverdig tilbud. Med all respekt for Stadion som tradisjonstung fotball-arena: Pietetsfølelse er ikke nok til å tilfredsstille moderne mennesker med dagens krav til funksjonalitet og faciliteter!

I likhet med de gamle romere vil folket ha brød og sirkus. Vi er ikke bare feitere enn våre forfedre. Vi er makeligere og mer kravstore også. Derfor forlanger vi fotballunderholdningen servert på sølvfat – med lett adkomst, ultramoderne faciliteter, serviceminded betjening og prestasjoner fra øverste hylle. Det får en ikke ved å flikke på et hundre år gammelt stadion på en paddemyr i Norges fuktigste by. Det får en bare hvis en anlegger en førsteklasses bane, hensyntar det faktum at bilen er kommet for å bli og samtidig investerer i de beste spillerne, de beste trenerne og de beste adminstratorene. Det beste publikummet får en ikke stort mer enn noen ekstra billettkroner og lojal støtte fra.

Med mesterliga-millionene i banken har Rosenborg økonomiske muskler. De slipper å trygle om kommunale almisser eller gå tiggergang blant vrangvillige sponsorer. Snille onkler redder bane-situasjonen i Molde og Ålesund. Og i Stavanger har en åpenbart lært av eks-ordfører Arne Rettedals pragmatiske målorientering fra oljealderens barndom. Ja, til og med sendrektige sørlendinger har klart å bestemme seg for et ultramoderne stadion-alternativ i Kristiansand. Men i Bergen nøler en altså. Ja, en somler og roter og krangler så lenge at Norges mest elektriske fotballby blir hengende etter enda en gang. Og Sportsklubben Brann tvinges til å satse på en B-løsning. Fordi byen har politikere helt uten visjoner. Og styrtrike gründerfamilier som heller vil ha pengene i bedriften eller i banken enn i noe så risikofylt og usikkert som fotballen.

Konkret betyr ”Det bergenske dilemma” at Sportsklubben Brann igjen blir akterutseilt – som de ble det da Lillestrøm skapte det moderne Fotball-Norge for 30 år siden. Igjen risikerer en at Norges mest fotballfrelste by faller igjennom når en sammenligner rammebetingelsene med dem en har i Trondheim, Ålesund, Molde, Stavanger og Kristiansand. Og flere vil komme etter - mens Bergens-politikerne bruker tid og krefter på å krangle om bybane og firefelts bilvei gjennom Ulriken! Uten å få vedtatt det heller.

Hvorfor kan ikke en kvart million bergensere samle seg om et topp moderne stadion-anlegg med optimal drenering og perfekte groforhold for naturgress - eller grunnforhold for kunstgress - fra februar til november? Hvorfor kan ikke byens fotballfrelste få følge klubben sin fra funksjonelle tribuner like ved innfartsveier og parkeringsanlegg? Hvorfor skal Brann-tilhengerne måtte gå sidelengs med vrengt paraply fra Danmarksplass til Stadion for å se laget sitt i aksjon? Er det for mye forlangt at en kan kjøre til døren, finne sin tribuneplass, dele en brus med ungene og få ektefellen tilbake fra pause-toalettbesøket før halve 2. omgangen er spilt?

vis forholdene ble lagt til rette for det, ville Sportsklubben Brann samlet mellom 20.000 og 25.000 tilskuere hver eneste kampdag – om rødtrøyene knivet i toppen og sloss for Mesterliga-billetter sesong etter sesong. Men det fordrer at klubbens egne ressurser pløyes inn i det sportslige og at politikere og/eller lokale pengefolk tar ansvaret for etableringen og driften av selve anlegget. Kanskje kunne en til og med få stablet på beina et flerbruksanlegg som gjorde at det gikk mindre enn førti år mellom Kinks i Landåshallen og Bob Dylan i Nygårdsparken? Det er nemlig ikke bare fotballfolket som har vært sulteforet i byen mellom fjellene. Slik det nå ser ut, kan en invitere Jethro Tull til nyåpningen av gamle Stadion og be gruppen fremføre ”Living in the past” – med fløyte og stående på ett bein. Forutsetningen er at gruppens medlemmer finner veien gjennom den pinetrange labyrinten rundt det som kalles ”Bergens-fotballens storstue”.

Lykke til og Gje meg en B¿

DAVY WATHNE

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere