Tidenes Tour de France er en artikkelserie i samarbeid med podkasten med samme navn.
Gjennom sommeren dykker vi ned i de beste og mest dramatiske utgavene i den moderne Tour de France-historien.
Alexander Kristoff er neste gjest. I den syvende episoden får du første del av praten med Stavanger-syklisten med fokus på Tour de France 2014.
Andre del av praten med Kristoff kommer i episode åtte på fredag.
Sjekk ut Tidenes Tour de France der du hører podkast for å få stagget sykkelabstinensene gjennom sommeren.
Podkasten finner du blant annet her i Apple Podcasts og her i Spotify. Sjekk også ut seriens hjemmeside på Tidenespod.no
Tour de France 2014 - Del 1
Det norske folk er sulteforet.
2011 var et magisk norsk år i Tour de France.
Det er ikke så rart at 2012 føltes som et lite antiklimaks. Edvald Boasson Hagen var med som eneste nordmann. Formen var upåklagelig. Men i et Team Sky med både Bradley Wiggins og Mark Cavendish ble det færre sjanser til Rudsbygds store sykkelsønn.
Alexander Kristoff og Lars Petter Nordhaug fikk sine respektive Tour de France-debuter i året som fulgte. Boasson Hagen rakk én andreplass før han måtte stå av med brukket kragebein.
For Alexander Kristoffs ble det også én andreplass. Etter en velt på åpningsetappen var det plutselig Kittel og Kristoff som spurtet om gul trøye. Den gikk til tyskeren.
Det var syklet 46 Tour de France-etapper uten norsk etappeseier da den 101. utgaven av verdens største sykkelritt ble tråkket i gang i Yorkshire i 2014.
«Sulteforet».
Noen vil kanskje bruke et annet ord enn nettopp det. Noen vil kanskje driste seg til å si «bortskjemte».
Thor Hushovds Tour-imperium var over.
2011 ble hans svanesang i Tour-sammenheng. Fra han tok sin første etappeseier i 2002 leverte han seirer år etter år i Le Tour. Kun i 2003 og i 2005 ble det ikke etappeseier. I sistnevnte ble det da isteden grønn trøye.
Nordmenn var blitt godt vant. Uansett om Hushovd, samlet sett, hadde en god eller mindre god sesong, så leverte Oksen alltid i Tour de France.
Å vinne i verdens største sykkelritt er ikke så enkelt som Hushovd fikk det til å virke. Spør bare våre danske venner i sør. Da Magnus Cort vant sin etappe i 2018 brøt han en dansk seierstørke på ni år.
Da Alexander Kristoff tråkket i gang Tour de France 2014 så var Norge inne i sin lengste etappeseier-tørke siden Hushovd tok sin aller første Tour-triumf.
Heldigvis skulle ikke tørkeperioden bli like lang som danskenes.
En ny storsyklist
Alexander Kristoff klarte ikke å vinne i sin første Tour de France, men det klarte heller ikke Thor Hushovd.
I 2014 klarer Vestlandsfanden noe som Oksen fra Grimstad aldri fikk til: Han vinner et monument.
Året i forveien viste Kristoff tegn på gryende storhet. Den da 25 år gamle Kristoff tok tre topp ti-plasseringer i vårens monumenter.
I 2014 blomstret han.
En historisk norsk triumf i Milano-Sanremo ble fulgt av seirer i Eschborn-Frankfurt, totalt fem etappeseirer i Tour of Norway og Tour des Fjords samt sammenlagtseier i sistnevnte.
Forventningene hadde vokst til Kristoff før Tour de France 2014.
Missilet fra Isle of Man
Grand Départ blir spektakulær. På de tre første etappene fødes en helt ny sykkeloase i Yorkshire som fremdeles lever i beste velgående.
– Det var spesielt. Det var ekstremt mye folk og nesten vanskelig å sykle til tider, sier Kristoff om minnene fra de første dagene i Tour de France 2014.
På første etappe er alle britiske rettet mot The Manx Missile. Dette er dagen der drømmen til Mark Cavendish skal oppfylles ved å ta gul trøye i sitt eget hjemland.
Drømmen blir et mareritt.
Fabian Cancellara åpner kaoset med et voldsomt angrep med 1 kilometer igjen. Et forsøk på en Spartacus-spesial. Sveitseren får en luke.
400 meter igjen. Han leder fremdeles, men kreftene ebber ut. Det blir spurt.
300 meter igjen. Peter Sagan finner plass mellom Marcel Kittel og Simon Gerrans. Slovaken åpner spurten. Tyskeren og australieren samler seg om bakhjulet til slovaken.
Der skal Cavendish gjennom. Fysikken er ganske enkel: Det er ikke plass.
Gerrans og Cavendish dundrer ned i den britiske asfalten. Det går verst ut over hjemmehåpet som skader skulderen og må bryte Tour de France.
Alexander Kristoff følger like bak den britiske spurtkrigeren. Men klarer å unngå velt. Katusha-rytteren tråkker ut av pedalen og blir nummer syv.
– Jeg måtte klikke ut for jeg var på hjulet til Cavendish. Jeg så alt som skjedde. Han skviset seg gjennom et hull som ikke fantes. Jeg vet ikke helt hvordan jeg ikke veltet, beretter Kristoff om hendelsen seks år senere.
– Det så ut som om han krasjet med vilje. Han tar en stor sjanse for det var ikke plass. Jeg hadde aldri prøvd. Han ville jo ikke velte, men det var hans egen skyld. Det er jo med vilje at han svinger inn i et rom som ikke finnes, fortsetter den nå 33 år gamle toppsyklisten.
Liknende kommentarer ytret han til norsk presse etter målgang. Det falt ikke i god jord.
– De truet med søksmål. Det var veldig kaos. Det var nok litt «lost in translation.» Men for meg var det klart at det var hans skyld. Han kjørte rett inn i Gerrans som også spurtet om seier. Det var litt styr der i starten.
– Jeg tenkte OK. Saksøke? Hva skal de få? En beklagelse?
Men Missilet fra Isle of Man får fyrt fra seg. Temperaturen roer seg og det blir aldri noe søksmål. Når de to møtes på en hviledag senere i touren er det ingen sure miner.
– Det ebbet litt ut og jeg mente jo ikke at han ville velte. Jeg traff han på hviledag nummer to. Det var no stress, bekrefter Kristoff.
Det tyske monsteret
Tre etapper inn i Tour de France 2014 og Kristoff er ikke helt fornøyd.
– Jeg synes ikke jeg fikk det helt til i starten. Jeg hang ganske lenge med på de harde dagene, men datt av like før mål. Da Nibali vant hang jeg nesten med. Det ble litt for hardt.
Italienerens triumf på dag kommer etter en hard dag. Kun de mest bakkesterke spurterne sitter igjen i gruppa like bak Nibali. Men det er en mager trøst for Kristoff. Presset øker hjemmefra.
– Det var litt «nå må du snart vinne»-stemning i hele medienorge.
En ny sjanse kommer på dag fire.
Sidevinden preger etappen. Kristoff henger med. Mot slutten samler det seg og spurten er uungåelig. Plutselig er Kristoff i vinnerposisjon. Men også i vindposisjon. Opptrekker hans ender litt for tidlig.
– Jeg ledet på oppløpet helt til slutten. Porsev startet en sinnssyk spurt på 500 meter og så gikk jeg etter lagkameraten min og fikk så vidt hjulet. Vi fikk litt luke. Da jeg gikk med 200 meter igjen så hadde jeg litt luke. Men så kom Kittel med svære gyv på de siste meterne og klarte akkurat å hive seg forbi. Det var veldig nærme faktisk.
Nok en duell mot det tyske wattvidunderet. Nok en gang, denne gangen i Lille, er det Kittel som har det lille ekstra på oppløpet.
- En av mine verste opplevelser i sykkelritt
«Nå må du snart vinne, Kristoff»-stemningen er nok neppe mindre i Norge etter andreplassen dagen i forveien.
På brosteinen skal det endelig skje, håper mange. Her henger aldri Kittel med. Kristoff har vært blant de ti beste i både Flandern rundt og Paris-Roubaix. På Mini-Roubaix-varianten ASO hadde plassert på rittets sjette dag var Kristoff blant favorittene.
– Jeg hadde litt høye skuldre og litt for høye forventninger til meg selv, reflekterer Kristoff i ettertid.
Været var brutalt. Regnet plasket. To partier med brostein ble fjernet.
– Jeg tror det var greit. Det pøsregnet og det var ille nok som det var. Det var så sykt mye velt før brosteinen. Jeg husker jeg veltet selv.
Et lite øyeblikk. Og seierssjansen var helt borte.
– Jeg skulle rense brillene mine og plutselig glapp styret og jeg kjørte rett i styret til Daniel Oss. Det var kanskje to mil før første strekke med brostein. Jeg kom meg opp til bilkøen, men kom aldri opp til feltet igjen på grunn av det dumme veltet to mil før første parti.
Chris Froome møter samme skjebne og fikk dele frustrasjonen til Kristoff bak i køen.
– Jeg kjørt rundt med Froome bak der, men vi kom oss ikke frem. Det var helt håpløst å komme seg tilbake. Det er nok en av mine verste opplevelser i sykkelritt og jeg gruer meg til den gangen det kommer regn i Roubaix. Kanskje det kommer i år i oktober. Det tror jeg blir helt kaos, men det er sikkert kult på TV.
Nytt tysk nederlag
Kittel har bommet helt i posisjoneringen. Tourens sjette etappe suser inn mot Reims og en ny spurt, men sidevinden har satt flere mann sjakk matt.
Den uovervinnelige blonde tyskeren er blant dem. Dessverre for de norske sykkelhjertene finnes det flere tyskere som kan spurte.
– Jeg visste egentlig at det var Greipel som måtte slås da. Jeg fikk et litt likt opptrekk fra Porsev igjen, men ikke helt likt. Vi stoppet litt opp og så kom Greipel bakfra og jeg rekker ikke tette luka, beretter Kristoff.
I det øyeblikket er det over. Kristoff rekker å utlikne farten, men klarer ikke annet enn å holde hjulet til Gorillaen fra Rostock. Nok et nederlag for tyske wattmaskiner. Nok en gang tar Kristoff det med fatning.
– Jeg visste at Greipel normalt sett var kjappere. Jeg var ikke veldig skuffet, men det var ikke optimalt utført arbeid av oss. Vi kom for tidlig frem og opptrekket gikk litt for sent. Men jeg var overrasket over at jeg klarte å ta han igjen. Han hadde en luke, men jeg tok innpå på oppløpet. Sånn sett var det oppløftende og jeg følte meg bra. Jeg hadde ikke hatt store problemer med å sitte i første gruppe. Jeg skjønte at formen var veldig bra.
Formen var utvilsomt bra, men det kom en strek i regninga: Magetrøbbel.
På den niende etappen til Mulhouse var det nesten over.
– Jeg hang med ganske lenge helt til magen slo seg helt vrang. Da var det så vidt jeg kom meg til mål. Jeg hadde veldig vondt og var usikker på om jeg kom til å fullføre touren. Det var så vidt jeg klarte å sykle de siste fem milene.
Kristoff fullførte i siste gruppe. Han visste det ikke da, men den norske seierstørken i Tour de France nærmet seg slutten.
Neste del av praten med Kristoff får du i fredagens episode av «Tidenes Tour de France»!