*Nettavisen* Sport.

Da Koss styrte Vikingskipet

Johann Olav Koss trodde ikke på en plass blant de seks beste engang, men endte opp som OL-kongen i 1994.

Hver dag under OL i Torino vil TV 2 Nettavisen se tilbake på det som i våre øyne fremdeles er tidenes beste vinterleker. Vi har dykket i arkivet, og funnet fram til hendelsene og uttalelsene som preget Lillehammer-OL dag for dag.

I går skrev vi om den fantastiske åpningsseremonien og om Vegard Ulvangs bråk med IOC.

Denne gang tar vi for oss 13. februar 1994 - en dag som inneholdt øvelsene utfor for menn, 5.000 meter på skøyter, 15 kilometer fri teknikk for kvinner og ishockey. Mange forstår da at denne dagen handlet om Johann Olav Koss. Og noen husker sikkert til og med at Kjell Storelid og Kjetil André Aamodt hadde birollene.

«Det kan ha vært skjegget mitt.»

Kjetil André Aamodt på spørsmål om hvor han tapte fire hundredeler i utforen.

Ritsma favoritt
Johann Olav Koss tok Norges første gull i 94-lekene da han fosset inn til tiden 6.34,96 på 5.000 meter. Løpet overrasket til og med Koss selv. Det var bare seks uker siden Rintje Ritsma hadde tatt tre distanseseirer i EM, og Koss hadde slitt med både skader og dårlig form i ukene før OL.

«Jeg var så langt nede at jeg ikke trodde jeg skulle komme blant de seks beste engang,» sa Koss etterpå. Han var ikke forberedt på at han skulle få sitt livs hittil største øyeblikk i Vikingskipet denne dagen. Senere kom jo høydepunktene som perler på en snor (en floskel vi like gjerne kan bytte ut med «som Koss i et OL»).

Koss fikk selskap av Kjell Storelid på pallen. Stord-løperen fulgte opp andreplassen i EM med en andreplass i OL. Hva med Rintje Ritsma, som var favoritt på distansen før OL? Han sprakk fullstendig i forsøket på å holde tempoet til Koss, og endte 8,98 sekunder bak gullvinneren i mål. Det holdt likevel til bronsemedalje for nederlenderen.

Skjeggstubbene i veien
Medalje fikk også Kjetil André Aamodt, uten at han jublet så mye av den grunn. Den ambisiøse oslogutten ble slått med åtte fattige hundredeler av amerikaneren Tommy Moe, og måtte «ta til takke»med sølv i utfor.

«Fire hundredeler er raskere enn du kan knipse med fingeren. Det kan ha vært skjegget mitt,» sa han oppgitt til norsk presse, som på sedvanlig nasjonalistisk vis trøstet seg med at Tommy Moes oldefar utvandret fra Romsdal i 1892. Gullet var derfor 1/8 norsk, ble det konstatert.

I morgen kan du lese om Thomas Aalsgaards fantastiske 30-kilometer.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.