SOGNSVANN (Nettavisen): I det sola kikker over taket og fester et brennhett grep om Olympic Stadium i Tokyo, kan det høres tisking og hvisking fra tribunen.

Bilder av en fokusert Karsten Warholm med kjølevest og propper i ørene har akkurat rullet over monitoren og fra området der norske journalister på sedvanlig vis har rottet seg sammen studeres hver eneste lille detalj med årvåkent blikk.

«Se på Karsten! Nå er han i sonen, han har virkelig gått inn i bobla», blir konstatert.

Se Warholm selv oppsummere 2021:

«Mannen fra vinterlandet Norge»

25-åringen fra Ulsteinvik er ubeseiret på 400 meter hekk siden september 2018 og er vanligvis storfavoritt hver gang han skal i aksjon, men denne gangen hersker det tvil. Amerikaneren Rai Benjamin har sett sprek ut og mange tror han er sterk nok til å vippe Warholm av tronen. Duellen hele verden har ventet på, er rett rundt hjørnet.

Så går startskuddet. De smeller ut av «blokka».

Benjamin er sterk. Warholm er sterkere. De to kniver i tet, men det er nordmannen som har det lille ekstra. På tribunen henger NRKs Jann Post i tauene mens han formidler innspurten og skaper et minne folk der hjemme sent vil glemme.

LES OGSÅ: Warholm kåret til årets friidrettsutøver i verden

Mange av dem har trolig krabbet opp av senga langt tidligere enn de pleier.

- Karsten Warholm kommer til å vinne. På ny verdensrekord. 45.94! Det er umulig å løpe under 46 sekunder på 400 meter hekk. Men Karsten Warholm klarer alt. Det er naturstridig. Mannen fra vinterlandet Norge senker verdensrekorden. Med 76 hundredeler i OL-finalen, når det gjelder som mest. Det hadde vi aldri trodd. Det er en helt unik prestasjon. Det er det verste jeg har sett. Det er et eventyr det han får til.

Et øyeblikk for evigheten. Noen sekunder for generasjoner å nyte.

Kontrasten fra den glovarme dagen i Tokyo er stor da Nettavisen møter Warholm utenfor Olympiatoppen i midten av desember. Utenfor faller snøen og selv om klokka bare så vidt har passert 15, har kveldsmørket allerede kommet snikende.

Warholm: - Det var kun en drøm

Nettavisen kårer Warholm til årets sportsnavn i 2021. Etter først å ha slettet Kevin Youngs verdensrekord på 400 meter hekk fra 1992 og deretter senket den ytterligere, i tillegg til et OL-gull på distansen, er 25-åringen vanskelig å komme utenom.

- Det har gått over all forventning. Resultatene har vært mer enn jeg hadde forventet, men samtidig er de også et resultat og en konsekvens av den jobben vi har lagt ned og et nivå der vi visste vi var på skuddhold, sier OL-mesteren til Nettavisen.

- Det er veldig sjelden i livet at alt går i din favør, men det var det som skjedde i Tokyo. Jeg fikk det perfekte løp, motstanderne mine var i perfekt form og settingen var optimal. Alle disse tingene gjorde i sum at alt klaffet på en gang.

Det har blitt sagt at det nesten skal være umulig å løpe ned på 45-tallet, men for Warholm og trener Leif Olav Alnes, virker det som om ingenting er umulig.

LES OGSÅ: Warholm gikk til angrep på rivalen. Nå har han endret mening: - Det eksploderte

- Vi visste at toppnivået mitt var ekstremt høyt, men ikke hvor høyt. 45-tallet var kun en drøm som Leif hadde luftet for å ha en visjon der framme. At den skulle sitte såpass tidlig, var litt mer enn vi kunne forvente, forteller Warholm.

- Men vi tar det selvfølgelig, når vi får det, legger han til med et stort glis.

OL-gull og verdensrekord er én ting, men da Warholm løp rundt i kortbukser hjemme i Ulsteinvik som guttunge, hentet han selv inspirasjon fra slike øyeblikk.

Episke «sportskavalkade»-øyeblikk. Nå har han skapt sitt eget.

- Under oppveksten har jeg sett mange slike ikoniske idrettsøyeblikk og jeg synes det er veldig stas å ha blitt en del av det. Én ting er å være en god idrettsutøver, men det er et hakk opp å levere sånne øyeblikk som det der. Jeg er stolt over at vi har kommet i en posisjon der vi kunne gjøre det, og det er ikke tilfeldig, sier 25-åringen.

Tror NRK-profilen fikk sjokk

Warholm er ikke av den beskjedne typen. Han har heller blitt beskyldt for å være litt «cocky». Derfor overrasker det ikke at han har sett løpet i reprise en del ganger.

- Selvfølgelig. Jeg har sett det en del ganger, men kanskje ikke så mange ganger jeg trodde jeg skulle gjøre. Det er et øyeblikk jeg kommer til å hente fram på dager som føles litt ekstra kjipe, når jeg trenger motivasjon, forteller han.

- Det gir meg veldig glede. Jeg har sett det med alle mulige kommentarspor.

Også formidlingen til Jann Post, har Warholm naturlig nok fått med seg.

- Jeg tror han fikk seg et lite sjokk, ja. Det synes jeg var gøy. Etter semifinalen var det veldig mange som trodde at Benjamin skulle ta det i finalen. Det var det inntrykket jeg fikk av veldig mange. Da jeg satte inn nådestøtet i finalen, tror jeg folk fikk litt ekstra sjokk på grunn av det som skjedde i semifinalen to dager før, sier Warholm.

Selv om Dimna-løperen har vært nærmest uslåelig på 400 meter hekk siden han fikk sitt store gjennombrudd med VM-gullet i 2017, var det aldri slik at han så for seg noe gratis gull i Tokyo. I passe god tid før OL, dukket det opp en kar fra Amerika.

I pannebånd og Nike-sko, steg rivalen lynraskt fram. Og Rai Benjamin var hans navn.

Dermed ble Warholm tvunget til å ta noen valg vi aldri hadde sett ham gjøre før.

LES OGSÅ: Jakob jublet for gull: Da kom konkurrenten bort som førstemann med en beskjed

- Jeg har nok aldri vært så fokusert og inne i den bobla som jeg var i Tokyo. Det så jeg på Leif, også, med tanke på hvor opptatt han var av at alt skulle optimaliseres. Vi strakk det til et helt nytt nivå der angående hva vi prioriterte.

- Det måtte jo til, for vi visste at det ville stå om hundredeler eller kanskje et par tideler. Og slik ble det. Vi måtte ta noen kyniske valg. Det var ikke for å provosere, men vi håpet å levere en prestasjon som gjorde at vi ble tilgitt, forteller Warholm.

Den forbanna svensken

Han sikter spesielt til et valg som vekket stor oppmerksomhet blant de mange profilerte TV-reporterne fra de ulike store kanalene verden rundt.

Etter både forsøket og semifinalen løp nemlig Warholm rett forbi pressen, selv om så å si TV-profiler fra alle verdens hjørner ønsket å snakke med ham.

- Det ble litt dårlig stemning, i hvert fall med noen. Det er ikke noe jeg normalt ville gjort, men akkurat der og da følte jeg at det måtte til. Ikke fordi det å gå gjennom mediasonen tar vekk fokuset mitt, men fordi det var så veldig mye media der.

- 400 meter hekk-finalen hadde bygd seg opp til å bli et av høydepunktene i OL, så alle i media ville snakke med meg. Stopper du hos én, må du plutselig stoppe hos alle.

Rivalen Benjamin brukte i motsetning til Warholm mye tid på å snakke.

- Jeg vet ikke hvor lenge han sto i «mixed zone», men jeg tipper det var 30 til 40 minutter. Da jeg var på vei tilbake til hotellet, så var han akkurat ferdig der. Da hadde jeg hatt isbadet mitt, jogget ned og alle de greiene der. Jeg bare krysset fingrene for at jeg hadde nok «goodwill», spesielt fra norsk presse. Jeg har brukt mye tid med dem før og tenkte at jeg kunne slippe unna med å gjøre det på den måten.

Norsk presse viste forståelse og tilgivelse. Svenskene var ikke like rause.

Etter forsøksheatet fikk Warholm klar beskjed fra en blågul reporter.

- Ja, han ble jævlig forbannet. Jeg husker ikke helt hva han sa, jeg, men han var ikke veldig fornøyd og det var mange andre som heller ikke var veldig fornøyd.

- Sånn psykologisk er det egentlig ganske interessant. Jeg må først og fremst ta hensyn til meg selv. Samtidig er jeg veldig glad i at folk har et bra inntrykk av meg. Alle mennesker ønsker jo det. Jeg kunne valgt å bruke tid der, men kanskje rote vekk det som skulle skje om to dager. Og ingen av de mediafolkene hadde takket meg.

LES OGSÅ: Alnes har fått forespørsler fra Warholms konkurrenter

Ulsteinvik-gutten konkluderte med at det måtte bare bli sånn. Jobben som var lagt ned for å nå målet, var langt større og viktigere, enn noe annet der og da.

- Vi var et steg foran

Før han ankom Tokyo, snakket imidlertid Warholm, i kjent stil, mye om mangt.

Sko, verdensrekorder og Benjamin var stadig vekk et tema. Men budskapet - og uttalelsene - var stort sett ikke om dette, det handlet om «fokus på det vi skal gjøre».

For som trener Leif alltid sier: Det er bedre med godt gjort, enn godt sagt.

Innerst inne, visste likevel både Karsten og Leif, at Benjamin var dårlig nytt.

- Jeg og Leif snakket mye om det. Vi var forberedt på alle mulige scenarioer og det tror jeg er årsaken til at du vinner slike løp. Jeg måtte være forberedt på at Benjamin kunne komme opp på siden min i finalen og at slike ting kunne skje.

Warholm forteller at han og treneren hadde lagt en plan for absolutt alt.

- Akkurat der tror jeg vi var et steg foran, men han (Benjamin) var jækla god og det visste jeg. Selv om jeg hadde vunnet veldig mange løp tidligere, visste vi at både Benjamin og et par andre var på et såpass høyt nivå, at gullet kunne ryke.

Opptakten til den store OL-duellen startet allerede i slutten av juni, da amerikaneren løp et knalløp i det amerikanske uttaket i Oregon.

Bare noen dager senere kom svaret fra Warholm. Ny verdensrekord på Bislett.

Mediene skrev spalte opp og spalte ned om de to hekkeløperne. For hver dag som 400 meter hekk-finalen i OL nærmet seg, steg forventningene til løpet.

Leifs perfekte utfall

Det at de ikke møttes én eneste gang før OL, bidro til å bygge opp enda mer.

- For oss ble det egentlig et perfekt utfall. Det er litt morsomt, fordi Leif sa faktisk til meg at det perfekte utfallet ville være om han nesten tok rekorden i Oregon, at jeg deretter slo den på Bislett og at jeg slo den igjen i OL, forteller Warholm.

LES OGSÅ: Bolt i videohilsen til Warholm: - Velkommen i klubben

- Han sa også at det hadde vært enda mer perfekt om jeg hadde tatt rekorden i Monaco, men det klarte jeg ikke. Det tror jeg var på grunn av utladningen fra Bislett. Men vi visste at vi hadde en bedre tid i kroppen etter Bislett-stevnet.

Superduellen i Tokyo ble altså som forventet. I noen sekunder og minutter sto verden stille. Folk måpte, lurte på hva i all verden de akkurat hadde vært vitne til.

Men så smått begynte de små grå å jobbe igjen. Folk ville ha svar.

Det er på sett og vis menneskets natur å lete etter forklaringer på ting det ikke forstår. Internasjonal media, begynte raskt å forklare rekorden med sko og underlag.

Warholm ble tatt litt på senga av spørsmålene som kom rett etter løpet.

- Det var litt spesielt og jeg snakket med Leif om det der. Han er god til å snu om på ting og sa at jeg mest sannsynlig må ta disse tingene som et kompliment. Han mener det var en såpass stor prestasjon at folk ikke helt klarer å forklare det med ren fysiologi og et dedikert treningsopplegg. Jeg liker den innfallsvinkelen.

Friidrettsfenomenet har likevel en forståelse for at det stilles kritiske spørsmål. Teknologi og utvikling blir stadig en større del av sporten.

- Ser noen av poengene

Citius (raskere), altius (høyere), fortius (sterkere) - og helst de beste skoa, også.

- Dette er et resultat av den veien friidrett har vært litt på vei med tanke på skodebatten og sånn. Vårt mål med Puma var å lage en troverdig sko. Jeg mener fortsatt at den skoen min er en troverdig variant. Men det er ikke sikkert jeg kommer til å gå for den i framtiden. Og så vil jo dekket alltid endre seg.

En av de som trakk fram underlaget på Olympic Stadium i Tokyo, var den tidligere hekkhelten Edwin Moses. Warholm kan imidlertid ikke dy seg når det blir et tema.

- Jeg synes det er litt morsomt at Edwin Moses koblet inn banen. Han var én av dem som gikk fra grus til kunstdekke. Det er en overgang som jeg tipper er enda større. Litt teknologi er jeg ikke imot, men jeg vil at vi skal holde sporten i en slik retning at prestasjonene fortsatt er troverdige. Jeg takler det veldig fint og har et rasjonelt forhold til det. Jeg ser noen av poengene, men er også uenig i noe.

Kanskje var det fordi Karsten helst ville snakke om prestasjonen og øyeblikket, framfor sko og underlag, men i pressesonen etter gulløpet fikk han litt overtenning og kom med en uttalelse som lynkjapt ble omtalt verden rundt.

Et aldri så lite takk for sist fra reporterne som hadde blitt forbigått tidligere.

Kommentaren gikk på at Rai Benjamins omdiskuterte Nike-sko er «bullshit». Akkurat den har Warholm hatt behov for å forklare og moderere i etterkant.

LES OGSÅ: Amalie Iuel om det tøffe Warholm-valget: - For Karstens skyld måtte jeg glemme det

- Det er dessverre slik at man i kampens hete kan bruke litt mer spissa ord enn det man burde. Jeg vil moderere det i den grad at dette er en problemstilling det er verdt å se på og diskutere, men det var aldri noe angrep på Benjamin. Det tok nok litt mer av enn jeg hadde tenkt og intensjonen min ble nok litt misforstått.

- Vanskelig å leve opp til

Kommentaren tilhører uansett fortiden nå og det samme gjør strengt tatt også OL-gullet, selv om akkurat den bragden nok har en noe mer solid «best før»-dato.

Det mange imidlertid lurer på nå, er hva som venter i tiden framover for Warholm? Har han rundet 400 meter hekk og vil satse på noe annet? Eller er det mer å hente?

25-åringen trenger cirka ett sekunds betenkningstid på å svare:

- Det blir 400 meter hekk som er mitt hovedfokus. Spesielt på grunn av konkurransen som er der nå og den prestisjen jeg føler øvelsen begynner å få. Ikke bare på herresiden, men også på kvinnesiden. Jeg føler det fortsatt er en spennende øvelse å bruke energi på. Jeg er fortsatt 400 meter hekk-løper primært , men ...

For, ja, det er et ikke så lite «men» der.

- Jeg har gjort et så stort hopp i prestasjon at det er vanskelig å gå inn og bare forvente at du skal slå den tiden. Jeg tror fortsatt jeg kan bli en bedre 400 meter hekk-løper uten å slå den tiden, men er redd jeg har gjort både meg selv og folk litt for bortskjemte på at jeg alltid har hentet et nytt nivå, sier hekkeløperen.

- Det begynner å bli vanskelig å leve opp til de stegene vi allerede har tatt, for de er over det som kan forventes. Da blir det naturlig å se mot noe annet ...

Warholm bruker ord som avsporing og avveksling, men det han egentlig prater om er å teste beina på 400 meter flatt - altså 400 meter uten hekker, for de som lurte.

LES OGSÅ: Tror Warholm har fått maks ut av 400 meter hekk. Nå snakkes det om andre distanser for gullhelten

- Mange av de tingene vi trener på i det daglige vil være overførbart til 400 meter flatt. Selv om det ene forsøket jeg hadde der, ikke var mye å skryte av, så har jeg nok absolutt muligheter der. Vi har jo fått til en del på 400 meter flatt.

- Prøver kanskje neste år

Da han stilte til start på distansen i Lausanne 26. august i år - bare noen uker etter OL - var han langt unna både egen pers og europarekorden.

Én ting er å leke seg litt og stille opp på 400 meter i ny og ne. Ifølge Warholm, er det noe helt annet å satse på det inn mot et mesterskap.

- Problemet er å kombinere det med 400 meter hekk. I et mesterskap er det så mange løp og så mye syre at kroppen nok vil stritte litt imot. Samtidig er det nok en mulighet for at det kan skje. Det er kanskje noe jeg prøver på i neste EM, hinter han om.

- Det er en utfordring som jeg ser på som overkommelig, men du må være på et såpass mye høyere nivå enn alle de andre for å kjøre en dobbel, mener 25-åringen.

I samme slengen legger heller ikke Warholm skjul på at en annen distanse også frister, en gang enda lenger fram i tid. Nemlig 800 meter.

- I framtiden, ja, absolutt, men ikke hvis vi tar på oss de kortsiktige brillene. Det kan være en mulighet. For å være helt ærlig, jeg leker med den tanken. Jeg har veldig stor respekt for øvelsen, men vet også at jeg ville lagt ned jobben som skal til og at jeg har en del av kvalitetene som skal til. Leif har også en del av kompetansen.

Noen ren satsing på 400 eller 800 meter, virker imidlertid mer usannsynlig.

«Vinter i vinterlandet Norge»

Jo, da, Warholm har dominert langhekken en stund nå, men han er ikke mett. Skulle han ha tatt et radikalt skifte, mener han det valget burde vært tatt nå.

LES OGSÅ: Benjamin slår tilbake mot påstand om Warholms gulløp: - Spiller ingen rolle

- Ja, den tiden måtte i så fall være nå, men jeg vet ikke helt om jeg ser det på den måten. Jeg mener det fortsatt går an å slåss for å være i toppen på 400 meter hekk. Mange har blitt store idrettsutøvere av å dominere i sin idrett. Det har vi gjort de siste årene. Vi har slåss om den verdensrekorden i mange år nå og det er mye i det for meg å fortsette. Det er her jeg helt klart har de største medaljesjansene, uten tvil.

Allerede neste år er det VM. I amerikanske Oregon.

- Vi vet jo ikke om 45.94 er toppnivået, men det kan godt hende at det er det. Hvis det er det, så skal jeg innrømme at vi er veldig godt fornøyd med det, men vi prøver jo alltid. Vi legger ned jobben og skal fortsette med det, fastslår Warholm.

Det blir siste ord, sånn sett bort fra et lite passiar på vei ut døra.

Utenfor faller det fortsatt snø. Lett desembersnø. Nå er det mørkt som i en sekk.

Mannen fra vinterlandet Norge er naturstridig, sies det. Nå starter jakten på 45.94.