*Nettavisen* Sport.

De beste Nannskog-historiene

Foto: Kyrre Lien / Scanpix

Hvordan endret Landskrona sikkerhetstiltakene, og hva bør motspillerne egentlig ikke vite om Stabæk-spissen?

25.05.10 11:11

STABÆK - START 3-0:

ULLEVAAL STADION (Nettavisen): Han var den store snakkisen etter mandagens nedsabling av Start, og kunne endelig notere seg for sitt 100. seriemål for Stabæk. Daniel Nannskog er for tiden utvilsomt den største helten i Bærum etter å ha levert år etter år i den mørkeblå trøya, like høyt er han elsket av pressen.

Nannskog-mantra på veggen
Han er alltid den spilleren som flest pressefolk vil snakke med etter Stabæks kamper, og han er så godt som alltid den spilleren som blir stående igjen. Nannskog leverer, gang på gang, så godt at han også har fått sitt eget lille mantra innskrevet på veggen ved kantina på Telenor Arena:

«- Vi är tunna, jævligt tunna. (Daniel Nannskog hver vinter.)»

Det er liten tvil om at han kan ta plass, den godeste storscoreren, men spør du de fleste av hans nåværende og tidligere lagkompiser, så vil du få en god attest når du spør om hvordan det oppleves å ha Nannskog i samme garderobe.

- Han er den spilleren som er flinkest av alle til å omstille etter en kamp. Har vi vunnet komfortabelt, får han oss alltid til å nullstille, og fokusere på neste kamp – en meget god egenskap, skryter Tom Stenvoll.

- Utrolig kilen
Stabæk-legenden Stenvoll avslører likevel lett motvillig at også svensken har sine svake sider, og frykter nå at følgende historie vil utnyttes av motspillerne framover.

- Han er utrolig kilen!

- Vi hadde spilt en vinterturnering på Beitostølen, og spiste middag på kvelden sammen med Stabæk Support. En av de kvinnelige supporterne kom bort til en uoppmerksom Daniel, og kilte ham litt på siden. Jeg tror faktisk aldri jeg har sett ham så sint som da, humrer backen.

Stenvoll er kjapp med å trekke fram de andre positive sidene ved Stabæk-spissen, som den ungdommelige kroppen og de nesten fraværende skadene til den notoriske måljegeren. Sist gang han sto over på grunn av en skade, var det nemlig etter en gedigen kul i panna.

Svensk polstring
Det lille skadefraværet Nannskog nettopp har vært igjennom er ifølge ham selv det første siden begynnelsen av 2000-tallet, da han ikke var helt heldig på en Landskrona-trening.

- Vi brukte å ha noen store lysmaster rundt stadion, forteller Johan Andersson, som også spilte sammen med Nannskog i Sverige.

- Daniel kom i en rasende fart, skallet inn i stolpen, og fikk en skikkelig smell i hodet. Siden den gang har de polstret alle stolpene rundt treningsbanen, så du kan fortsatt se resultatet av Nannskogs herjinger der, humrer midtbanespilleren.

Analysekongen
Herje gjør han også på videogjennomgangene, skal man tro Jon Inge Høiland. I Stabæk er de usedvanlig grundige, og dagen etter kamp bruker man nærmere en time på å analysere innsatsen dagen i forveien.

- Og Daniel går opp på tavla, hver eneste gang. «Der og der skulle jeg hatt ballen, der skulle jeg hatt en assist, der skulle jeg gjort mål», sier han.

- Han er ekstremt perfeksjonistisk, og vet hva han vil. Spesielt i fjor, da han ikke hadde Veigar (Páll Gunnarsson) med seg, så forsøkte han å få Fredrik Berglund til å gjøre de samme tingene, gang på gang. Men Daniel er faktisk helt fantastisk å være sammen med, og jeg har virkelig ikke noe negativt å si om ham, skryter landslagsbacken.

Klikk på bildet for å forstørre.

Da Veigar Páll Gunnarsson kom «hjem» like før jul, var Daniel Nannskog den første til å ta bølgen. Han slipper likevel ikke unna et lite spark fra islendingen – eller skal vi heller si fra en tidligere motspiller?

- Vi spilt en kamp mot Vivil (spillere med Downs syndrom, red.anm.), og en av spillerne deres sparket ham på leggen. Daniel snudde seg rundt med en streng pekefinger, og ga klar beskjed om at det der skulle han ikke gjøre en gang til.

- Men det skjedde selvsagt, Daniel snudde seg sint rundt, men forsto vel etter hvert situasjonen og fikk roet seg ned, humrer spisskollegaen.

4-0, og ikke fornøyd
Mot egne lagspillere har det imidlertid ikke alltid gått like stille for seg.

- Jeg husker første sesongen Daniel var i Stabæk og vi var i Adeccoligaen, forteller Henning Hauger. Vi ledet vel 4-0, og jeg prøvde å roe litt ned på midtbanen.

- Sånt noe ville imidlertid ikke Daniel ha noe av. Han snudde seg rundt, og kjeftet og smalt – her skulle det vinnes mer, og han var på jakt etter flere scoringer. Det er sånn han er skrudd sammen, alltid på jakt etter flere mål, skryter landslagsspilleren.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.