*Nettavisen* Sport.

De heteste sykkeltalentene

Foto: Fotomontasje (Afp/Scanpix/©TDWSport.com)

Disse rytterne får World Tour-lagene til å finne frem sjekkheftet.

12.06.12 11:32

Vi nærmer oss halvkjørt sykkelsesong og flere talenter har allerede vist at de er overmodne for profflivet.

I denne artikkelen vil vi ta for oss de fem kanskje mest talentfulle rytterne som holder til på kontinentallag. Dette er talenter World Tour-lagene sikler etter, og om noen år kommer de etter all sannsynlighet til å kjempe i toppen av de mest prestisjefulle sykkelrittene.

Vegard Breen har kjempet side om side med flere av disse rytterne de siste årene. Joker Merida-rytteren har så god oversikt over hva som foregår i sykkelverden at han har fått tilnavnet «The Brain» av lagkameratene. Vi har fått hjelp av ham til å felle en dom over de talentfulle rytterne.

Reinardt Janse Van Rensburg (1989), MTN - Qhubeka
Reinhardt Janse Van Rensburg. Sett av et kvarters tid til å lære deg navnet først som sist. Den lovende syklisten fra Sør-Afrika har nemlig brukt første halvdel av 2012-sesongen til å vise at han har en lys fremtid. Hele 12 seirer har han i skrivende stund. Det er nesten dobbelt så mange som Mark Cavendish.

Som 13-åring ble Janse Van Rensburg introdusert for sykkelsporten. Etter å ha fulgt Giro d’Italia og Tour de France på TV-skjermen hadde unggutten bestemt seg for å bli syklist. Etter å ha vært blant de beste juniorene i Sør-Afrika fikk han i 2010 plass på det beste lokale laget, MTN Energade. Han viste seg tillitten verdig fra første stund ved å sikre seg den nasjonale U23-tittelen i tempo.

Etter å ha plukket topplasseringer på rekke og rad i afrikanske og oseanske ritt i flere år (etappeseier i Herald Sun Tour i fjor som sterkeste triumf) har han i år også fått konkurrert mye i Europa. Det har han gjort med glans. Sammenlagtseier i Tour de Bretagne og endagsrittene Ronde van Overijssel, Circuit de Wallonie og Ronde van Zeeland Seaports (hvor han gikk i brudd sammen med Lars Boom) har bevist at han er blant de beste rytterne på kontinentalnivå. Rytteren drar nå tilbake til Afrika og returnerer ikke til Europa for å kjøre ritt før i august. Da er det sikkert en del World Tour-lag som står klare med en kontrakt til den talentfulle rytteren.

Breens dom: Da jeg kjørte med ham i Bretagne var han sterk. Han var en veldig god avslutter. Han taklet kilometer lange bakker veldig godt. Ikke helt sånn Gilbert, men ikke langt ifra. Han var rimelig usynlig frem til finalene, men virket til å være veldig kjøresterk.

Bob Jungels (1992), Leopard - Trek Continental Team
Selv om Luxembourg ikke er verdens største idrettsnasjon har de veldig gode sykkeltradisjoner. De siste årene har brødrene Scheck sørget for å holde tradisjonen med luxembourgske toppryttere ved like. Nå er det en ny kjæledegge fra det lille landet som har tatt sykkelverden med storm.

Allerede som junior viste Bob Jungels (for et navn!) at han var spesiell. Blant annet vant han VM-gull på tempo i sitt siste juniorår. Og tempoferdighetene er fortsatt Jungels’ store styrke. Det var takket være en strålende tempo at han vant Triptyque des Monts et Châteaux. Siden den gang har han vunnet tempoetappen og sammenlagt i Fleche du Sud, i tillegg til å ha vunnet U23-utgaven av Paris-Roubaix.

De fleste lagene har nok allerede undersøkt muligheten for å signere rytteren som kun er inne i sitt andre år som senior, men mye tyder på at de kjemper forgjeves. Leopard Trek-laget han sykler for har sterke bånd til Radioshack-Nissan, hvor brødrene Schleck allerede sykler. Det er med andre ord mye som tyder på at det er Johan Bruyneel som får gleden av å forme dette kjempetalentet de neste årene.

Breens dom: Han er i hvert fall ikke så rask. Men han er rågod på tempo og har en utrolig kjørestyrke. I Triptyque des Monts et Châteaux var han nummer to eller tre før den siste etappen. Han var en av de mest markerte rytterne på Leopard Trek, men var så sterk at han skapte bruddet på egenhånd. Det var også slik vi kom av gårde i La Côte Picarde. Da kjørte vi hardt i bakken og de andre falt bare av.

Rohan Dennis (1990), Team Jayco-AIS
I likhet med Bob Jungels er Rohan Dennis et tempotalent av de sjeldne. I 2011 tilbragte han et år på Rabobanks råsterke kontinentallag, men foruten det har han vært et lojalt innslag på Australias beste kontinentallag, Team Jayco. Den talentfulle rytteren har klart mesterstykket å være blant de beste både på banen og landeveien samtidig.

For i 2012 er det først og fremst OL i London som betyr noe for Dennis, hvor han skal representere fedrelandet i forfølgelsesritt. Men fokuset på banesykling har ikke ødelagt landeveisformen. Unggutten var den store åpenbaringen i Tour Down Under, hvor ha tok en småsensasjonell femteplass sammenlagt, i kamp mot noen av verdens beste syklister.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

Grunnet banesyklingen har det foreløpig blitt lite tid til å konkurrere i Europa i år, men når han først har stilt til start har han markert seg sterkt. En etappeseier på tempo i Olympia Tour er høydepunktet. Han ble nummer fire sammenlagt i det rittet og fulgte opp med en andreplass i endagsrittet Trofeo Alcide Degasperi. Det ville ikke vært overraskende om Orica-GreenEDGE fant frem penn og papir og skrev ned et lukrativt kontraktsforslag til unge Dennis.

Breens dom: Hver gang han kjørte mot oss i Joker Merida i fjor tauet han feltet. Rabobanks kontinentallag kjørte nesten alltid for Wilco Kelderman eller Jetse Bol, men alle milene han tauet er nok noe av grunnen til at han kjører inn egne resultater nå. Da vi kjørte Glava tour i fjor var han den eneste i tillegg til Kelderman som satt igjen fra Rabobank da vi andre satt opp farten.

Joseph Lloyd Dombrowski (1991), Bontrager-Trek Livestrong
Joseph Lloyd Dombrowski, eller Joe Dombrowski som han enkelt kaller seg, er USAs nye klatretalent. Det viste han for alvor under årets Tour of California. Da sjokkerte unggutten flere TV-seere ved å bli nummer fire på kongeetappen til Mount Baldy. Den 185 cm lange og 70 kilo tunge syklisten har en typisk klatrekropp.

Men suksessen har kommet utrolig fort. Etter å ha vært god som terrengsyklist og sykkelcross-utøver var han i starten motvillig til å satse på landeveien. Men da han først gjorde overgangen viste han straks at han hadde et enormt potensiale. De fleste fikk nemlig grisebank hver gang det begynte å gå oppover. I fjor kjørte han sitt første år som kontinentalrytter og resultatene kom med en gang. Tredjeplass i Ronde de l’Isard var imponerende, og den ble toppet med en etappeseier og andreplass sammenlagt i Giro della Valle d'Aosta Mont Blanc, et av de absolutt tøffeste rittene på dette nivået. Den gangen ble han kun slått av Fabio Aru.

Mandag fikk han revansje for det nederlaget. For amerikaneren var ivrig etter å vise at innsatsen i Tour of California ikke var flaks, da han startet Baby Giro (U26-utgaven av det velkjente rittet). På den første fjelletappen opp til Monte Terminillo utklasset han Aru og resten av feltet. 50 sekunder la han mellom seg selv og konkurrentene, for å være presis. Fortsetter utviklingen i den farten den har gjort de siste to sesongene er det ikke lenge til Joe Dombrowski er med og preger de største rittene. Han virker til å være den fødte klatrer.

Breens dom: Jeg tror aldri jeg har syklet mot ham, men så etappen hvor han kjørte så godt i Tour of California. Han kjører for Livestrong-laget og de er gode til å utvikle ryttere.

Jonathan Tiernan-Locke (1984), Endura Racing
Briten skiller seg fra de andre rytterne på listen når det kommer til alderen. Mens de andre er tidlig i 20-årene og knapt nok det, har Tiernan-Locke allerede rukket å bli 27 år. Men ikke la deg lure av alderen. Dette er et kjempetalent vi garantert ikke har sett det beste av. Hans livshistorie er egentlig litt for lang til å nevnes her, men la oss gi deg høydepunktene:

Etter å ha fått prøvd seg i U23-VM allerede som 19-åring bestemte Tiernan-Locke seg for å legge opp allerede før karrieren var skikkelig i gang. Han følte seg litt oversett av det britiske sykkelsystemet og hadde blitt diagnostisert med lymfekjertelbetennelse. Det var ikke lenger moro å være syklist, så Tiernan-Locke bestemte seg for å bli student. Der levde han det gode liv med konstant festing. På den tiden eide ikke Endura-rytteren engang en sykkel.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Boris Horvat

Vendepunktet kom da en kompis skaffet han sommerjobb i en sykkelbutikk. Butikken viste daglig Tour de France og Tiernan-Locke ble igjen bitt av basillen. I 2008 gjorde han dermed comeback, og siden det har pilene pekt rett oppover. Etter å ha vunnet klatretrøyen i Tour of Britain i fjor plukket Endura Racing han opp. I det britiske laget har han briljert. Sesongstarten var fantastisk. To etappeseirer og sammenlagttriumf i Tour de Mediterraneen ble fulgt opp med seier i Tour du Haut-Var. Over nattet var briten en av de heteste profilene i sykkelfeltet.

Les også:Sjokkert over sensasjonsbrite

Siden den gang har rytteren slitt med et kragebeinsbrudd. Likevel leder han fortsatt Europatouren sammenlagt (rankingen for rytterne som ikke kjører i World Touren). Team Sky skal etter ryktene sikle over rytteren. Det er kanskje ikke så rart, det britiske laget har lagd gull av ting som har sett mer ut so gråstein enn Tiernan-Locke gjør. Dette er utvilsomt en uslepen diamant som trenerne i Team Sky kan forme inn til noe helt spesielt.

Breens dom: Jeg har aldri kjørt mot ham tror jeg, men jeg satt bak i en bil da han kjørte Paris-Troyes. Akkurat da hadde han ikke sin beste dag. Men det er sånn i Frankrike at man vanligvis ikke sitter og ser på hverandre, men han hadde satt seg så mye i respekt at alle satt og skulte på ham. Han er nok ikke kontinentalrytter neste år, tenker jeg.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.