På motorveien mellom Moskva og St. Petersburg står det en steinstøtte med inskripsjonen «Stjernen i russisk hockey døde her».
Ordene er ikke tilfeldig valgt.
«Stjernen i russisk hockey døde her».
Steinen markerer stedet hvor Valeri Kharlamov omkom i en bilulykke 27. august 1981, sammen med sin kone Irina.
Han ble bare 33 år gammel.
- Den gutten var en poet. En av spillets nasjonalpoeter, mener den russiske hockeyhistorikeren Arthur Chidlovski, som fulgte Kharlamovs karriere tett.
De rosende ordene er på ingen måte overdrevne.
13 år tidligere hadde Valeri Kharlamov inntatt den russiske hockeyscenen som en virvelvind. Bare 20 år gammel scoret han 37 mål på 42 kamper for CSKA Moskva.
Det ga ham selvsagt en plass på det russiske landslaget, og han ble verdensmester samme sesong, mye takket være at han selv scoret seks mål og 13 poeng på ti kamper i VM i Sverige i 1969.
De neste tre sesongene scoret han 99 mål på 98 kamper for CSKA Moskva, og gjorde totalt 137 poeng.
«Summit series»
Så kom kampene som gjorde Valeri Kharlamov til en verdensberømt hockeyspiller, ikke bare en nasjonal helt.
Sovjetunionen, som tidligere samme år ble olympisk mester, i duell med Canadas NHL-stjerner over åtte kamper, fire i Canada og fire i Moskva.
Dette ble raskt en av de mest omtalte idrettshendelsene i verden det året. Over 100 millioner mennesker i Sovjetunionen så den første kampen på TV. Over 17 millioner i Canada.
Kanadierne regnet med enkel motstand. De var de beste spillerne i den beste ligaen i verden.
Det sto da også 2-0 til Canada før kampen var sju minutter gammel.
53 spilleminutter senere viste lystavlen 3-7. Sovjetunionen hadde gitt hjemmelaget i Montreal en oppvisning i angrepsspill. Valeri Kharlamov scoret to av målene og ble kåret til kampens beste spiller.
- Århundrets katastrofe, konstaterte en NHL-manager.
- Jeg vedder på at alle vet hva hvem Valeri Kharlamov er nå, sa Canadas keeper Ken Dryden.
Hakket i stykker
Sovjetunionen vant tre av de første fem kampene og ledet 3-1-1 når det gjensto tre kamper å spille.
Seiersvante kanadiere var grinete.
Bobby Clarke – viden kjent som en tøffing (det er jo gjerne en betegnelse grisespillere med gode ferdigheter får) – svingte kølla mot ankelen til Kharlamov og påførte den lynraske 24-åringen et brudd i ankelen i den sjette kampen.
Kharlamov kunne ikke spille den sjuende kampen og var ikke i stand til å prege den åttende, selv om han spilte.
Canada vant både den sjette, sjuende og åttende kampen og gikk dermed av med seieren sammenlagt, med fire mot tre seirer.
Aldri kontroll
Seiersvante kanadiere hadde likevel fått øynene opp for sovjeterne, og spesielt Valeri Kharlamov. Det samme hadde resten av verden.
Senere kom keeperlegenden Ken Dryden med denne betegnende uttalelsen om Kharlamov:
- Når jeg så ham komme mot mål, følte jeg en uvanlig usikkerhet. Mot de fleste gode spillere hadde jeg følelsen av at hvis jeg gjorde enkelte ting riktig, hadde jeg kontroll. Med Kharlamov hadde jeg aldri den følelsen, for han var så god.
3614062
Sovjetunionen oppnådde også eksepsjonelle resultater i løpet av de tolv årene Valeri Kharlamov var en del av landslaget. Det skyldes selvfølgelig ikke Kharlamov alene – laget var spekket av spillere som spilte seg til legendestatus.
Kharlamov var likevel den beste, ifølge Sovjetunionens keeperlegende, Vladislav Tretijak. Han inspirerte også to av dagens største stjerner, Jevgenij Malkin og Ilja Kovaltsjuk, til å velge draktnumrene sine (71 og 17).
Åtte VM-gull, to OL-gull
Valeri Kharlamov ble verdensmester i 1969, 1970, 1971, vant VM-sølv og OL-gull i 1972, ble verdensmester igjen i 1973, 1974 og 1975, før det igjen ble VM-sølv og OL-gull i 1976.
I 1977 ble det kun bronse i VM, men allerede året etter sto Kharlamov igjen med VM-gull rundt halsen. Det fikk han også i 1979. Hans tredje og siste OL-deltagelse endte med sølv da USA sto for «Miracle on Ice» i Lake Placid i 1980.
Året etter døde han altså i en bilulykke, 33 år gammel. Da hadde han også elleve seriemesterskap med CSKA Moskva på merittlisten.
I dag er Valeri Kharlamov kanskje ikke et kjent idrettsnavn i Norge, men internasjonalt er det fremdeles mange som husker ham godt.
I 2008 gjennomførte det internasjonale hockeyforbundet en kåring av tidenes stjernelag basert på deltakelse i internasjonale turneringer, hovedsakelig VM og OL, og hentet inn 56 eksperter fra hele verden for å plukke ut én keeper, to backer og tre løpere.
Da stemmene var talt opp og navnene kunne skrives ned, havnet Valeri Kharlamov på vingen, ved siden av senteren Wayne Gretzky og den vingen som fikk nest flest stemmer, Sergej Makarov (18 mot Kharlamovs 21). Tretijak ble valgt som keeper og Vjatsjeslav Fetisov og Börje Salming som backer.
Det forklarer vel inskripsjonen på steinstøtte langs veien mellom St. Petersburg og Moskva.
Kharlamov er stjernen.
Kilder: ESPN, Hockey Hall of Fame, Sports Illustrated, Wikipedia