*Nettavisen* Sport.

Den lille jenta som erobret verden

Norwegian ice-skater Sonja Henie (1912 - 1969) on the ice at Chamonix during the Winter Olympics. Foto: Getty Images/All Over Press

Det var tidlig klart at Sonja Henie ville bli noe stort. Men at hun skulle bli Norges mest berømte kvinne gjennom tidene, var det få som kunne spå.

23.06.13 15:40

19. februar 1927: Det er VM i kunstløp i Oslo, og titusener har møtt opp på Frogner stadion. Lite vet tilskuerne at de skal bevitne et historisk øyeblikk – skapelsen av en stjerne.

14 år gamle Sonja Henie bergtar alle der hun svinger seg elegant på den blåblanke isen. Med sine innovative og grasiøse bevegelser sikrer Henie seg sin første gullmedalje i et verdensmesterskap – en pekepinn på hva som skal komme.

Sonja Henie er tidenes kvinnelige kunstløper og en av de største legendene i både norsk og internasjonal sport. Gullmedaljen i Oslo-VM var den første av ti strake VM-gull. I tillegg tok Henie tre OL-gull, seks EM-gull og en rekke NM-titler, alt før hun var fylt 25 år.

Sonja Henie var, og er, den ubestridte dronningen innen kunstløp, men historien om Sonja Henie innebærer så mye mer enn kun hva som skjedde på isen.

Det er historien om en jente fra Oslo som endte opp med å bli en stor filmstjerne i Hollywood. Men det er også en historie med kontroverser, en styrende far, flere menn, alkohol og en uvanlig død.

Med blant annet en stjerne på Hollywood Walk of Fame er Sonja Henie antakeligvis Norges mest berømte kvinne internasjonalt gjennom tidene. Og i år ville hun fylt 100 år.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Getty Images/All Over Press

Oppdaget tidlig
8. april 1912 ble Sonja Henie født. Foreldrene var Selma Lochmann-Nielsen og Wilhelm Henie, og spesielt Sonjas far skulle spille en meget viktig rolle i hennes liv.

Henie vokste opp i Thomas Heftyes gate i det som da het Kristiania, bare noen steinkast unna Frogner stadion.

Sonja var seks år gammel da hun fikk sine første danseskøyter. Hun hadde sett den syv år eldre broren, Leif, dra til Frogner stadion og ville være med.

En dag da Sonja prøvde seg på sikksakkløp og noen få hopp, som oftest endte med fall, var det en kvinne som stoppet opp og beskuet 6-åringen. Det var Hjørdis Olsen, en kjent kunstløperske og en av trenerne i Oslo Skøiteklub.

Olsen så potensialet i Henie og tok henne med til den kjente treneren Martin Stixrud. De innså at den lille jenta hadde et talent som måtte dyrkes fram.

Dette var musikk i ørene til faren Wilhelm. Han hadde selv vært en respektert idrettsutøver og vant blant annet VM i sykkel i 1894. Nå skulle alt legges til rette for at datteren skulle bli verdens beste i sin idrett.

OL-deltaker som 11-åring
Fra den dagen handlet alt om kunstløp for Sonja Henie. Allerede som åtteåring trente Sonja flere timer om dagen, og da hun gikk i fjerdeklasse ble hun tatt ut av skolen for å bli kunstløper på heltid.

Hun hadde arvet god fysikk og en stor konkurranseånd fra sine foreldre, og faren Wilhelm lærte Sonja at hun skulle trene, konkurrere og bli best. Sonja var selv treningsvillig og meget ambisiøs, så å droppe skolegangen skal ikke ha vært et stort offer for henne.

Henie-familien var svært velstående og far Wilhelm sparte ikke på noen kostnader i utviklingen til datteren.

Sonja Henie fikk de beste trenerne, og det gikk ikke lang tid før hun vant konkurranser. Kun 10 år gammel var Sonja så god at hun holdt en oppvisning i pausen under skøyte-VM. 11 år gammel reiste hun for første gang på et utenlandsopphold for å trene, betalt av pappa Wilhelm.

Det samme året mente Wilhelm at datteren var så god at han fikk meldt henne på OL i Chamonix, selv om trenerne frarådet det.

Det ble imidlertid ingen stor suksess. 11 år gamle Sonja ble ikke tatt på alvor av dommerne og kom sist i konkurransen.

Wilhelm var rasende. Heller ikke Sonja var fornøyd og sverget på at hun skulle komme mye sterkere tilbake.

- Jeg skal trene enda hardere og bli enda bedre, uttalte 11-åringen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

Norwegian ice-skater Sonja Henie (1912 - 1969) on the ice at Chamonix during the Winter Olympics. Foto: Getty Images/All Over Press

Triumfferd
Året etter tok Sonja Henie norgesmestertittelen for første gang. I disse årene var Henie også elev ved Per Aabels ballettskole.

Hun hadde danset ballett siden femårsalderen, og koreograferte ballett inn i sine løp, noe som skilte henne ut fra konkurrentene.

I 1926 kom Sonja på andreplass i VM, og med sine uttalelser viste hun igjen hvor ambisiøs var.

- Jeg vant ikke denne gangen, men neste år vinner jeg, og fra da av vil jeg aldri tape igjen, proklamerte 13-åringen.

Og året etter begynte den fantastiske triumfferden med VM-gullet i Oslo. Det norske folk hadde allerede fått øynene opp for skøyteprinsessen, men etter gullet på hjemmebane ble det Sonja Henie-feber i Norge.

Småjentene tigget om å få like skøyter som Sonja gikk med, magasinene skrev lange artikler om henne og det ble trykket opp postkort med bildet av Henie på. Rundt omkring i landet fylte unge jenter idrettsplasser for å trene på åttetall og hopp på danseskøyter.

Og da Sonja gikk til topps i OL i 1928, ble Oslo-jenta en verdenssensasjon. Hennes elegante stil og de oppsiktsvekkende antrekkene begeistret publikummet i St. Moritz, som inneholdt alt av kongeligheter og mektige mennesker.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Scanpix

Takket være Sonja Henie, ble kunstløp en verdensidrett. Sonja dominerte og gikk altså på en triumfferd som kulminerte i blant annet ti strake VM-gull og tre strake OL-gull.

I tillegg til konkurranser, opptrådte Henie på isshow i Europa og Nord-Amerika i disse årene.

Disse ble så populære at politiet visse steder måtte tilkalles for å holde kontroll på tilskuerne, som blant annet i New York og Budapest.

Endret sporten
Sonja revolusjonerte kunstløpsporten. Ingen andre hadde vært like myk i bevegelsene, tatt like mange og stilfulle piruetter - eller funnet på like mange nye manøvre som isdronningen fra Norge.

Hun hadde tatt elegansen fra balletten inn i kunstløpsporten, som tidligere hadde vært en traurig og fargeløs idrett, og ble flere ganger sammenlignet med ballettlegenden Anna Pavlova, som også var en stor stjerne på denne tiden.

I tillegg skulle Sonja Henie endre hvordan kunstløpersker så ut for alltid. Den norske kvinnen har fått æren for at kvinnelige kunstløpere nå stiller i miniskjørt, ettersom hun var den første som stilte med skjørt som ikke gikk over kneet.

Det var alltid stor interesse rundt hvilke antrekk Sonja Henie skulle stille med, og de ble ofte voktet som en statshemmelighet. Alt rundt Sonja Henie var interessant på den tiden.

Nazi-kontroverser
I 1936 avsluttet Sonja Henie sin amatørkarriere med å ta et nytt OL- og VM-gull. Men i hennes siste OL, skulle hun bli innblandet i kontroverser.

Mesterskapet ble arrangert i Garmisch-Partenkirchen i Nazi-Tyskland. Og da Sonja hilste til Adolf Hitler med en «Heil», og senere ble avbildet da hun hilste på Hitlers hånd, ble det bråk i Norge.

Avisene spekulerte i om Sonja var nazist, noe hun ikke var veldig fornøyd med.

- Nazi, schmatzy. Jeg vet ikke engang hva en nazi er, uttalte isstjernen.

Nå var det imidlertid andre ting som sto i hodet til Henie-familien. Idrettskarrieren var over, nå skulle 24 år gamle Sonja erobre USA og Hollywood.

Se Sonja Henie skøyte i denne videoen (artikkelen fortsetter under).

HTML EMBED

Filmstjerne
Wilhelm Henie hadde lenge planlagt Sonjas USA-tokt, og hadde utnyttet isshow og mesterskap over dammen til det fulle.

Wilhelm la opp til at Sonja skulle spille isshow over hele USA for å bygge opp forventninger. Hun startet i New York og endte i Hollywood.

Sonja og Wilhelm hadde pekt ut Darryl F. Zanuck, sjefen for 20th Century Fox, som mannen å samarbeide med. Selv om det kom tilbud fra andre studioer, var det Fox Henie-familien var interessert i.

Wilhelm oppsøkte Darryl Zanuck og tilbød Sonjas tjenester for 75.000 dollar per film - en uhørt sum på den tiden, spesielt for en som ikke hadde noe erfaring fra film.

Mottilbudet til Zanuck var en gjesteopptreden i en musikal for en langt mer beskjeden sum. Da leide pappa Henie en ishall i Los Angeles og inviterte alle som kunne krype og gå.

Klikk på bildet for å forstørre.

Det ble en braksuksess, og alle store stjerner i Hollywood var til stede. Etter at Zanuck selv var på den andre forestillingen, måtte han kapitulere.

Sonja undertegnet en 5-års kontrakt som sikret 75.000 dollar per film. Prisen gikk snart opp til 125.000 dollar, og én film i året. Det hadde aldri skjedd før at en helt uten trening hadde blitt tilbudt tilsvarende penger.

Henies første film «One in a Million» – eller «Isens dronning» – ble en kjempesuksess. Kinoene fyltes opp, kritikerne var fornøyde og Fox’ PR-menn skrev at Hollywood aldri hadde sett maken til slik suksess.

Se hele filmen her!

Oppfølgeren «Thin Ice» med storstjernen Tyrone Power som motspiller ble også en braksuksess.

Men i 1937 ble Sonja Henie rammet av sorg da Wilhelm Henie døde brått.

Sonja var langt nede og dro tilbake til Norge for å være med på begravelsen. Der ble hun møtt av tusenvis av tilhengere på Honnørbryggen i Oslo.

Det ble bestemt at moren, Selma, og broren, Leif, skulle være med Sonja tilbake til USA og konsentrere seg om karrieren hennes. Og Sonja fortsatte ufortrødent videre.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Scanpix

Sonja hadde lært en ting eller to av sin far, og hun ble kjent som en tøff og temperamentsfull forretningskvinne. Hun forhandlet seg til en ny femårskontrakt, som lød på 160.000 dollar per film og tre filmer i året.

Hun var nå den best betalte filmskuespilleren i verden.

Mot slutten av 30-tallet var Sonja Henie en av Hollywoods mest populære stjerner, bare forbigått av Shirley Temple og Clark Gable. Hennes ni Fox-filmer spilte inn en rekordsum på 25 millioner dollar.

To skilsmisser
I tillegg til filmene, tjente Sonja store penger på isshow, og hun håvet også inn penger på reklameinntekter og andre spin off-produkter.

Det skjedde også ting i privatlivet til Sonja. Hun giftet seg i 1940 med Dan Topping. Han viste seg imidlertid som en playboy, og ekteskapet endte i 1946.

Tre år senere giftet hun seg med Winthrop Gardner, også han en amerikansk playboy. Det ekteskapet holdt på å få katastrofale følger. Gardner gjorde en rekke forretningsmessige feil og sendte nesten Henie-selskapet på konkursens rand. I 1956 endte også det ekteskapet.

Sonjas Hollywood-livsstil med mye glamour og mange menn, ble ikke alltid tatt godt imot i Norge.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Getty Images/All Over Press

Det vekket også negativ oppsikt da hun ventet først til 1944 med å besøke norske soldater i Canada under andre verdenskrig, og at hun heller ikke kom med finansiell støtte til den norske motstandsbevegelsen før relativt sent i krigen.

Karrieren tok slutt
Selv om filmkarrieren fikk en liten oppsving under andre verdenskrig, ble interessen rundt Sonja Henies filmer stadig mindre - det var begrenset hvor mye man kunne gjøre når ens eneste virkelige talent var å stå på skøyter.

I 1948, etter tolv filmer, var filmkarrieren slutt. Året etter var det nesten også slutt for merkevaren Sonja Henie, men en vellykket isshowturné i Europa førte til nye inntekter og en forlengelse av karrieren.

I 1953 vendte hun endelig tilbake til hjemlandet Norge for å stå på skøyter. Sonja var redd for å bli pepet ut etter kontroversene under krigen og fordi hun hadde blitt amerikansk statsborger.

Isshowene i Norge ble imidlertid en triumfferd foran fulle tribuner, noe som gledet Sonja stort.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Leif Høel/Scanpix

I 1956 la Sonja Henie ut på det som skulle bli hennes siste turne. Det ble imidlertid ingen verdig avslutning. Sonja hadde blitt svært alkoholisert og hun datt flere ganger på isen og klarte ikke å følge musikken.

En lang karriere og innholdsrik karriere var over. Sonja Henie var da 44 år gammel.

Samme år giftet Sonja seg med skipsrederen Niels Onstad. Han hadde stor interesse for kunst, noe også Sonja kom til å få. De ble etter hvert betydelige samlere.

Samlingen ble en lidenskap. Ekteparet hadde kunstverk av de mest kjente moderne kunstnere, for til sammen millioner av kroner.

Henie og Onstad ønsket å gjøre samlingen offentlig, og bringe den til Norge. I 1961 opprettet paret en stiftelse bestående av penger og en innholdsrik kunstsamling, som gikk til å opprette Henie-Onstad Kunstsenter. Det ble åpnet på Høvikodden i Bærum i 1968, til stor medieoppmerksomhet.

Døde i luften
Sonja Henie skulle imidlertid ikke få oppleve museet særlig lenge. Hun ble rammet av leukemi samme år.

Hun visste det imidlertid ikke selv. Niels Onstad ville skåne sin kone og fortalte henne at hun kun var blodfattig.

I 1969 døde Sonja Henie. Som så mye annet i Sonja Henies liv, var også døden uvanlig. Den inntraff i et fly, midtveis mellom Paris og Oslo.

Verdensstjernen forlot verden i en alder av 57 år.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Sverre Børretzen/Scanpix

Sonja Henie var Oslo-jenta som i en tidlig alder ble pekt ut til storhet. Hun var jenta som dominerte og revolusjonerte kunstløpsporten i over et tiår.

Hun var en ambisiøs, beintøff kvinne, som ikke var redd for å tråkke over folk for å få det som hun ville. En innstilling som nok provoserte mange, men som antakeligvis måtte til for å oppnå det Sonja Henie fikk til.

Den dag i dag, er målet til alle kvinnelige kunstløpere å slå rekordene Sonja Henie satt i sin karriere.

3 OL-gull, 10 VM-gull og 6 EM-gull forteller om en fantastisk idrettskvinne. Stor kassasuksess og en stjerne på Hollywood Walk of Fame forteller om en kvinne med enorm utstråling og tiltrekningskraft.

Som så mange andre store stjerner, var ikke Sonja Henie redd for å ha tro på seg selv og gå nye veier.

Det betalte seg for Oslo-jenta som endte opp med å bli Norges mest berømte kvinne i historien.

HTML EMBED

Kilder: Henie Onstad Kunstsenter, Store Norske Leksikon, Wikipedia, NRK, All Verdens Historie, Klikk.no, Sonja Henie – biografi av Merete Lie Hoel.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.