Gå til sidens hovedinnhold

«Den nye Messi», arveprinsen og et historisk nedrykk: Dette er historien om Erik Lamela

Tottenhams argentinske superstjerne har en historie veldig få i dagens fotball kan matche.

Da dommeren blåste i fløyta for siste gang på El Monumental i Buenos Aires i juni 2011 hadde det utenkelige skjedd.

På resultattavla stod det 1-1, men over to kamper hadde Belgrano, som da spilte på andre nivå, beseiret stormakten River Plate.

Tidligere hadde man et opp- og nedrykkssystem i argentinsk fotball som var av den komplekse sorten, der man summerte opp gjennomsnittet over flere sesonger spilt, og dermed bestemte hvilke klubber som skulle opp og ned.

Dette betød at en klubb kunne ende på 12. plass en sesong, 18. plass den neste, som i teorien ville betydd nedrykk og 14. plass den tredje.

Gjennomsnittet ville så regnes ut, og man ville bestemt hvilke tre lag som rykker ned, og hvilket som måtte spille playoff.

Les også: Lørdagens Premier League-rykter

Systemet ble i sin tid argumentert inn for å beskytte lag som hadde et «uår». Onde tunger ville ha det til at man ville beskytte storklubbene River Plate og Boca Juniors, som i stor grad trakk opp interessen for den argentinske fotball.

Derfor skulle det være utenkelig at en av dem skulle kunne rykke ned. I juni 2011 endret dette seg.

«Den nye Messi» som sa nei til Barcelona

Sammenkrøket på El Monumental lå nemlig River Plates nummer ti. En tenåringssensasjon som var koblet til Europas elite, hyllet for sin teknikk og fantasi. Rundt ham eksploderte, bokstavelig talt, hele byen.

River Plate hadde, for første gang i sin historie, blitt henvist til andre nivå i Argentina etter å ha tapt 1-3 sammenlagt for Belgrano over to kamper.

Det som fulgte var opptøyer og masseslagsmål.

Og han tieren som holdt hendene til hodet? Han mange pekte på som en av de virkelig store syndebukkene? Han var en 19-åring ved navn Erik Lamela.

Som 12-åring dukket Lamela opp på YouTube-kanalen Trans World Sport i 2004.

De hadde vært på besøk i Argentina for å teste temperaturen på fotballen, og hadde funnet en langhåret guttunge som virket i overkant begavet.

Sannheten var at 12-åringen hadde notert seg for over 120 mål for ungdomslaget til River Plate, og hadde satt ambisjonene temmelig høyt:

- Jeg håper jeg kan bli en stor fotballspiller, akkurat som Maradona. Han var en spiller av kvalitet. Han hadde alt; styrke, muskler og egenskaper. Han var komplett, sa den unge Lamela fra Buenos Aires, som hadde så mange utmerkelser på ungdomsnivå at foreldrene måtte hjemme alt vekk på loftet.

Det var ikke bare i familiehjemmet til Lamela at man hadde innsett hvilken talentfull fotballspiller han var.

I Spania hadde Barcelona, gjennom sin speider Joan Patsy, notert ned navnet til vesle Erik.

I den spanske avisen Mundo Deportivo har det også kommet frem at de i 2004 mente de hadde funnet gull i Argentina, nok en gang:

- De ble anbefalt å signere denne 12-åringen på guttelaget til River. Han var den nye Messi. Han slo ut i full blomst, og Barcelona ville ha ham over, men til slutt kom aldri den nye Messi fra Buenos Aires, skrev journalisten Miguel Rico.

Ifølge hans artikkel hadde River-presidenten José María Aguilar svingt seg rundt og tilbudt foreldrene jobb, og garantert skolegang for Erik.

I videoen for Trans World Sport hevdet de at Lamela skal ha tilbudt 160.000 amerikanske dollar i året, samt de samme frynsegodene som i River.

Les også: Ekspertene spår. Dette blir sommerens villeste overganger (+)

Til slutt var det mor Miriam som satte foten ned:

- Vi snakket med River og vi ble enige om at han skulle bli. Han er for ung til å dra til Europa, og det er for mye ansvar for ham dersom hele familien måtte flyttet til Spania på grunn av ham. Jeg ønsket ikke at han skulle ha slikt press, han skal ikke føle at fotball er en jobb nå, fortalte moren.

«Estamos en la b, estamos en la b»

Som nevnt så er det to virkelige giganter i Argentinas hovedstad: River Plate og Boca Juniors.

Å bære drakt nummer ti for en av disse klubbene bærer med seg helt uforståelig stort press.

Legender som Andrés D'Alessandro, Ariel Ortega og Marcelo Gallardo hadde båret drakten før ham. Han fikk drakten fra Ortega, og da startet de virkelige problemene både på styrerommet og ute på banen.

River var i fullstendig krise og tabellen over de siste årene viste at man var på vei ned en divisjon.

Da det ble sikret playoff mot Belgrano var uansett supporterne optimistiske. River var for gode til å rykke ned.

0-2-tap i første kamp på bortebane? Går fint. River er for gode til å rykke ned.

Bare for å være helt på den sikre siden møtte River-supporterne opp på nattestid utenfor hotellet til Belgrano-spillerne og satte i gang et voldsomt leven. Utenfor hotellet smalt de raketter og spilte i trommer mens de sangen «dere skal ikke få sove».

River var for gode til å rykke ned. Eller ikke?

En herremann ved navn Tano Pasman ble legendarisk i Argentina da hans familie filmet hans voldsomme raseri underveis i den første kampen mot Belgrano fra TV-stuen. Det som går fra nervøsitet og usikkerhet utvikler seg til å bli voldsomt og skamløst raseri.

Han har på mange måter blitt oppsummeringen på hva River Plate-fansen følte, noen mer militante enn andre, men det er da raseriet virkelig tar overhånd at han utbryter noe som virket utenkelig for Lamela og hans lagkamerater før kampene:

«ESTAMOS EN LA B, ESTAMOS EN LA B!» (VI HAR RYKKET NED, VI HAR RYKKET NED!)

Så langt gikk det at en andel av supporterne gikk til aksjon der de ba klubbene endre draktene sine i den tiden de spilte på nest øverste nivå.

De ønsket ikke å se sitt legendariske røde segl spille på nest øverste nivå, og ba om at den skulle endres til svart.

Aksjonen falt til slutt for døve ører, og de fikk hverken se svarte drakter eller sin daværende nummer ti flytte ned til andre nivå i Argentina.

Erik Lamela ble nemlig solgt til Roma kort tid etter det historiske nedrykket.

- Hold kjeft, du er ikke Maradona!

- Jeg håper Erik Lamela blir min arving, sa Roma-legenden Francesco Totti kort tid etter at den argentinske stjernen hadde funnet veien til den italienske hovedstaden, ifølge The Independent. Selv om han var lovende, var det fortsatt en del som manglet for Lamela.

Det ble tydeliggjort at han manglet fysikk, og var tidvis altfor glad i ballen.

I november 2011 skal det ha kokt over for lagkamerat Pablo Osvaldo da Lamela ikke spilte ham fri i det som endte opp med å bli et 0-2-tap for Udinese.

Les også: Kjedelig uten idrett på TV. Her er 15 sportsfilmer du bør se (+)

Ifølge rapporterne skal Osvaldo ha slått til Lamela i garderoben og skreket «hold kjeft, du er ikke Maradona!».

Denne versjonen av historien gikk som en farsott, før Roma dysset det ned. De bekreftet at de to hadde gått i klinsj, men at historien hadde blitt overdrevet.

En som husker både seansen med Osvaldo, og Lamelas tidlige dager i Serie A er TV 2-ekspert Mina Finstad Berg:

- Man så umiddelbart at Roma hadde fått en spiller som hadde noe helt spesielt, og det man kan kalle «det lille ekstra». En kombinasjon av teknikk og råskap som jeg, personlig, er veldig svak for, sier Finstad Berg til Nettavisen.

Også Simen Stamsø Møller, som også har fulgt Lamela tett både i Serie A og Premier League, husker argentineren som en attraksjon i den italienske toppdivisjonen:

- Han har forandret seg mye, men jeg husker ham som en leken spiller som klarte å bruke spektakulær teknikk effektivt. Han var god på det meste, målfarlig .. ganske umiddelbart ble han en av de mest attraktive spillerne i Serie A, sier Stamsø Møller til Nettavisen.

En ankelskade gjorde at den første sesongen i den italienske hovedstaden overhode ikke ble noen opptur for Lamela, men heller en oppvekker rundt hva han trengte for å bli en av de store i Europa.

Da trener Luis Enrique byttet ut Roma med Barcelona var det duket for kulthelten Zdenek Zeman.

Mannen hvis spillestil omtales som «Zemanlandia» baserte seg på én ting: angrep.

Tsjekkeren har fått mye av æren for den tidlige suksessen til Francesco Totti i klubben, og selv om han fikk fyken allerede i februar så hadde han lagt grunnlaget for at 2012/2013-sesongen ble en av de beste i Lamelas karriere.

15 mål på 33 kamper, og på et punkt hamret han inn scoringer i seks kamper på rad for laget som spiller sine hjemmekamper på Olimpico.

Nok en gang skulle han oppleve skuffelse på slutten av sesongen, da Roma tapte den italienske cupfinalen mot erkerivalen Lazio.

Det ble uansett gjort veldig klart at Tottis arveprins potensielt sett kom fra Buenos Aires.

Og potensielt så kom det også til å bli umulig å holde på ham når de store pengene kom fra England.

Flopp og rabona

For det som ble rapportert å være 30 millioner euro sikret Tottenham seg Lamela sommeren 2013, for det som den gang var klubbrekord.

Salget av Lamela var overhode ikke populært hos Roma-supporterne, som blant annet protesterte mot salget med et stort banner på treningsfeltet Trigoria.

- De siste årene så har Roma blitt en selgende klubb, dessverre. Det har vært opprør blant supporterne da de har solgt spillerne sine. Om man går tilbake til de spillerne som de har solgt, så hadde de hatt et lag som kunne hevdet seg i CL. Han var fort en av de som var mer lovende i Roma enn i Spurs, sier Stamsø Møller.

Av spillerne Roma har beveget på de siste årene finner vi et knippe av verdens aller største stjerner.

Mohamed Salah, Alisson, Medhi Benatia, Miralem Pjanic og Kostas Manolas er bare noen av spillerne Roma har solgt.

Ifølge Finstad Berg var det uansett noe tyngre å miste argentineren som hadde blitt utnevnt til Tottis arvtager:

- Mange i Italia tenkte at Lamela var en spiller Roma skulle få nyte godt av i mange år. Han var en spiller man anså som en bærebjelke i laget, forteller Finstad Berg.

Selv om Tottenham og trener André Villas-Boas hadde brukt store penger, ikke bare på Lamela, men også Paulinho og Roberto Soldado, så slet alle tre med å finne seg skikkelig til rette.

De var alle del i kjøpsoffensiven til sportsdirektør Franco Baldini, som hadde fått i oppgave om å gjenbygge laget etter at Gareth Bale hadde forsvunnet til Real Madrid. En av de det gikk verst for i starten var Lamela.

- I Serie A fikk han fort stempel som en som kunne bli verdens beste, mens i PL tok det ikke lang tid før han ble stemplet som en flopp. Man hadde høye forventninger, men når du ikke slår til fort så gjør folk fort opp seg en mening, sier Stamsø Møller om Lamelas start.

Allerede sent i desember fikk trener Villas-Boas fyken og under midlertidig trener Tim Sherwood var ikke Lamela påtenkt noen stor rolle.

Marerittet toppet seg for Lamela, da han pådro seg en ryggskade i desember og gikk glipp av resten av sesongen, så vel som sommerens VM-sluttspill i Brasil.

Det skulle uansett blåses nytt liv i karrieren da landsmann Mauricio Pochettino tok over på White Hart Lane.

Selv om småskadene bet til i ny og ne, så jobbet Pochettino og Lamela med å finne igjen potensialet han hadde vist tidlig i sin karriere.

Selv om Lamela måtte lære seg å bli en røffere og tøffere spiller i den fysisk krevende Premier League, så var det ett øyeblikk som minnet fotballsupportere verden over om det elleville potensialet, og lekenheten man kanskje kun finner i løkkefotballen i Sør-Amerika.

Mot Asteras Tripolis i Europa League i oktober 2014 vartet han nemlig opp med en «rabona-scoring» fra utenfor boksen.

Nesten seks år senere er det mange som mener dette fort kan ha vært høydepunktet hans i Tottenham-drakta:

- Jeg tenker at med en så god fotballspiller så burde det være flere høydepunkter. Han hadde rabona-scoringa i Europa League, men jeg kommer ikke på én kamp eller ett øyeblikk der han var på toppen av verden. Det er synd, sier Stamsø Møller.

Også Finstad Berg er tydelig på at hun sliter med å finne ett øyeblikk som virkelig oppsummerer Lamela:

- Når det gjelder høydepunkt, er nok rabona-scoringen det første mange tenker på. Men jeg tipper han selv også holder både Copa America og kampene mot Boca Juniors for River Plate høyere.

Det kan være at den tanken ble delt av de høyere herrer på White Hart Lane, som den gang var Spurs' hjemmebane.

Det ble nemlig rapportert i 2015 at Lamela var så godt som klar for Inter. På overgangvinduets siste dag sommeren 2015 falt uansett overgangen igjennom.

Paralysert

Mye av grunnen til nettopp dette er skadesituasjonen til Lamela. I oktober 2016 fikk han nemlig en hofteskade som satte ham ute av spill i 13 måneder.

I desember samme år fikk han også en telefonsamtale som skulle snu opp-ned på livet.

Hjemme i Argentina hadde nemlig lillebror Axel vært uheldig da han skulle stupe.

Resultatet ble en skade som endret både hans liv, og livet til hele familien Lamela. Axel ble paralysert:

- I noen måneder så kunne han ikke bevege noe som helst. Akkurat nå så jobber han med legene, og holder på å få noen av bevegeligheten tilbake. Legene sier at han kanskje kan gå igjen, men det kommer an på rehabiliteringen, sa Lamela i et intervju med The Guardian i 2018.

- Dette er en av de tingene der du begynner å forstå hva som er viktig i livet. Man forstår at helsen er viktigere enn fotballen.

Lamela åpner opp om at trener Pochettino oppfordret ham til å ta turen til Buenos Aires for å hjelpe broren gjennom den tøffe tiden.

Tilliten vist fra Pochettino kan fort ha vise seg å være gull verdt.

For da Lamela endelig var tilbake på banen, så virket det som Pochettino hadde gjort om på det som en gang var ansett som en av verdens fremste teknikere, forklarer Stamsø Møller:

- Det virka som Pochettino fikk frem argentineren i ham! Han var mer fandenivoldsk, og fra å være en lekker spiller ble han en arbeider. Plutselig var han kanskje den beste ballvinneren, og det ble nesten i overkant noen ganger også. Det kom stygge taklinger osv, men Pochettino skapte et lite monster, sier TV 2-eksperten.

Det vesle monsteret fra Buenos Aires var med sin trener hele veien til Champions League-finalen mot Liverpool i 2019.

I et lag som kanskje var bygget mer rundt Harry Kane, så var Lamela en nødvendig brikke.

Han fikk ikke et minutt i finalen, som Liverpool endte opp med å vinne.

Finaletap og sorger har nemlig forfulgt Lamela gjennom hele sin karriere. Denne gangen måtte han se det fra benken.

Finstad Berg tror mye av karrieren til Lamela fort kan oppsummeres med et begrep enhver fotballspiller hater å høre: skadeproblemer.

- Jeg tror hovedproblemet hans i England har vært skadene. Han har knapt fått muligheten til å virkelig finne flytsonen. Han har egentlig de verktøyene som trengs for å lykkes i England, han er hardtarbeidende, teknisk og fysisk sterk selv om han ikke er noen gigant, sier Finstad Berg.

Også Stamsø Møller er usikker på hva ettermælet etter Lamela ville ha vært:

- Jeg synes det virker som skader har ødelagt. Jeg synes litt synd på ham, han fortjener så veldig å få noen år der han gis muligheten til å få ut potensialet sitt. Om han kan sammenlignes med noen så er det kanskje en type som Mario Balotelli, sier Stamsø Møller.

- Jeg tror at spillere gjerne blir oppskrytt basert på veldig lite. Når man ser noe nytt, og toppnivået deres er veldig høyt så forventer man at det er standarden. Det finnes andre spillere som har hatt det slik.

Han er tydelig på at dersom karrieren var over i dag, så er det vrient å forestille seg et scenario der han vil bli husket for noe spesielt.

- Jeg synes det virker som skader har ødelagt. Jeg synes litt synd på ham, han fortjener så veldig å få noen år der han gis muligheten til å få ut potensialet sitt.

- Jeg tror at om karrieren var over i dag, så ville han gått i glemmeboka om noen år. Da ville han ha vært en sånn «åja, han, ja»-spiller! Ikke en vi hadde husket med selvfølgelighet, sier Stamsø Møller om spilleren Barcelona i sin tid ønsket at skulle bli «den nye Messi».

Kilder: YouTube, Trans World Sport, Mundo Deportivo, The Telegraph, The Guardian, ESPN, Olé, BBC, FourFourTwo, Josimar.

Kommentarer til denne saken