Derfor blir Petter Northug konge

Foto: Håkon Mosvold Larsen (Scanpix)

KOMMENTAR: Blir det kroning i Vancouver?

02.03.09 08:35

LIBEREC (Nettavisen): «Er du et kongsemne, Petter Northug?»

Undertegnede stilte spørsmålet i en kommentar 8. desember i fjor.

Så skisserte jeg følgende kriterier for hva som skal til for at en ny skikonge skal krones:

«En moderne langrennskonge bør definitivt kunne hevde seg i både klassisk og skøyting. Han bør også kunne hevde seg i alt fra sprint, via 15-kilometere med intervallstart, til tremiler i fellesstart (med eller uten skibytte).

Men først og fremst bør han selvfølgelig vinne mange skirenn over tid – og innfri i flere mesterskap på rad.»

Definitivt et kongsemne
Den norske skitronen har stått tom siden Thomas Alsgaard ga seg på toppnivå etter 2003-sesongen. Vi har riktig nok hatt mange gode skiløpere (for eksempel Frode Estil og Odd-Bjørn Hjelmeset), og medaljene har strømmet inn jevnt og trutt, men det har manglet en tydelig ener med suksess på flere distanser over lang tid.

Med VM-innsatsen i Liberec har imidlertid Petter Northug besvart spørsmålet jeg stilte i desember. Han er så definitivt kongsemnet langrennssporten så sårt har savnet.

Les alt om Northugs jubel-VM her!

Tre gullmedaljer taler sitt klare språk. Sist en norsk mannlig skiløper vant tre gull i ett og samme mesterskap, var i Nagano-OL i 1998 (Bjørn Dæhlie). Thomas Alsgaard klarte aldri en slik bragd.

Alsgaard klarte for øvrig heller aldri å vinne et mesterskapsgull på femmil.

Mer å bevise
Årets VM-konge har riktig nok ikke gjort seg helt fortjent til tittelen skikonge ennå. Northug må fortsatt bevise at han kan hevde seg også i intervallstart. Og han må sanke titler i flere mesterskap, og helst et OL.

Med fire gullmedaljer i en alder av 23 år har han imidlertid skaffet seg et glimrende utgangspunkt. Og det finnes nok av argumenter for at mye blir mer for Petter Northug:

* Han har vist en imponerende evne til å prikke inn formen til mesterskap.

* Han har vist en unik evne til å fokusere. Han stenger ute alt som er uvesentlig, og klarer å få med seg det vesentlige underveis i et løp, selv om alt annet er gått i svart.

* Han er glimrende til å gå taktisk i felt.

* Han har et rykk mot slutten av løp som ingen i verden kan stå imot.

* Han har en fysisk kapasitet som stadig blir bedre (du vinner ikke VM-gull på femmil uten motor). Og teknikken er i framgang.

* Han har en evne til å bite i seg smerte som man trolig må tilbake til Bjørn Dæhlie for å finne maken til.

* Og ikke minst: Han bryr seg bare om gull. Ingen husker nummer to, er Northugs motto, og derfor gambler han gjerne med en potensiell sølvmedalje hvis det overhodet finnes muligheter for å vinne gull.

Langt fram til Dæhlie
Om Petter Northug klarer å kopiere Bjørn Dæhlies smått fantastiske 17 mesterskapsgull, er et vidåpent spørsmål.

Det lå noen forutsetninger til rette for Dæhlie som ikke er der for Northug.

For det første slo Dæhlie igjennom på et tidspunkt da Norge, som den eneste nasjonen i verden, hadde oppdaget betydningen av steinsliping av ski. Det ga norske løpere store fordeler tidlig på 90-tallet.

For det andre fikk Dæhlie nærmest et ekstra OL i sine beste år, fordi IOC bestemte at sommer- og Vinter-OL skulle arrangeres i samme år – mens Petter Northug ble vraket fra et OL han åpenbart var kvalifisert for allerede som junior (Torino 2006).

Likevel kan faktisk Petter Northug bli den aller største. Det er ikke engang usannsynlig at han blir det.

OL i Vancouver om et år kan rett og slett bli arena for kroning av den nye kongen.

Les flere sportskommentarer her!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.