Det finnes ikke moralske vinnere

Foto: Matthias Schrader (AP/Scanpix)

KOMMENTAR: Handler ikke idrett om å være best?

23.02.09 10:16

LIBEREC (Nettavisen): - Hun var vel kanskje den moralske vinneren i dag, sa landslagstrener Egil Kristiansen om Kristin Størmer Steira etter at hun tapte spurten mot polske Justyna Kowalczyk på lørdagens 15 km fellesstart med skibytte i VM.

- Dere får avgjøre om jeg er den moralske vinneren, sa Anders Södergren etter å ha blitt gjort til statist av Petter Northug i søndagens 30 km fellesstart med skibytte.

Det svenske folk raser, og mener Northug stjal gullet fra Södergren.

De som snakker om moralske vinnere, sikter selvfølgelig til at Steira og Södergren gjorde det meste av grovjobben, men uten å få betalt i form av gull. Men å snakke om moralske vinnere, er likevel helbom.

For i langrenn, som i andre idretter, er det bare én vinner, og det er faktisk den som vinner.

(Jeg forutsetter at vedkommende gjør det innenfor regelverket ...)

Verden har gått videre
Irritasjonen som rettes mot Kowalczyk og Northug handler selvfølgelig om at langrennsinteresserte er av det konservative slaget, i hvert fall på begge sider av kjølen i Skandinavia. Når man snakker om moralske vinnere i fellesstart, snakker man om løpere som (sannsynligvis) ville ha vunnet hvis det hadde vært intervallstart.

Problemet er at verden har gått videre. Fellesstart er kommet for å bli i langrenn. Og de egenskapene som gir seier i intervallstart, holder ikke nødvendigvis til gull i en fellesstart.

For der trengs det et par ekstra dimensjoner, utover fysisk kapasitet og god teknikk. Man må kunne gå taktisk godt i et felt. Og man må kunne spurte.

Er man eksepsjonell på de to ekstradimensjonene, kan man faktisk vinne selv om man mangler litt på de tradisjonelle suksesskriteriene.

Feil debatt
Det er Petter Northug et prakteksempel på, selv om han også har hevet seg både kapasitetsmessig og teknisk de siste årene.

De som snakker om moralske vinnere, bør heller debattere konkurranseformen i langrenn. Kanskje er det blitt for mange fellesstarter. Kanskje bør en og annen tre- og femmil i mesterskap arrangeres som intervallstart. Kanskje.

Uansett kommer fellesstarter i all framtid til å bli vunnet av den som passerer målstreken først.

Sånn er det, sånn blir det og sånn må det være. Man kan ikke kåre vinnere ut fra heltemodig (eller dumdristig?) innsats underveis.

Offer for utviklingen
For øvrig er det ingen tvil om at Anders Södergren absolutt fortjener en gullmedalje i et internasjonalt mesterskap. Ikke bare er han en dønn ærlig og utrolig sympatisk kar. Han har også vært en av verdens beste skiløpere i mange år, og desidert blant dem som har hatt mest å tape på utviklingen i retning flere fellesstarter.

Jeg tror imidlertid Södergren nesten ser på søndagens sølv som et gull. For bare tre måneder siden ble han i hui og hast lagt inn på sykehus i Östersund for å fjerne en testikkel med unormal celledeling. Svulsten viste seg å være godartet, men i et par dager levde Södergren i uvissheten.

Det gir et nytt perspektiv på tilværelsen.

Søndag gjorde han dessuten et tilnærmet optimalt løp. I likhet med Northug gikk Södergren glimrende taktisk, og lyktes nesten. Det eneste problemet var at Petter Northug var en bedre skiløper den dagen VM-gullet på tremil skulle deles ut i 2009, fordi han er råest på det som til slutt ble avgjørende – nemlig tempo i avslutningsfasen av løpet.

Ny duell – én vinner
Neste søndag er det femmil. Også den i fellesstart. Da får Södergren en ny anledning til å forsøke å riste av seg Petter Northug.

Uansett hvem som kommer først over målstreken, så la meg slippe å høre snakk om at det er en annen som er den moralske vinneren.

Toppidrett handler faktisk ikke om å delta.

Les alt om ski-VM i Nettavisens vintersportsmagasin!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.