Det nærmer seg noe stort

Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

Andreas Høivold blogger om sitt liv som pokerspiller i Nettavisen.

Dortmund, 13. mars 2009: I går startet dag 2 av EPT German Open her i Dortmund. Av totalt 667 startende var det 252 igjen til dag 2. Snittstacken ble dermed drøye 26000. Antallet deltakere er rekordstort utenfor Monte Carlo.

Før vi startet fikk vi beskjed om at vi skulle spille inntil 9 blindenivåer. Hvis vi nådde ned til 32 spillere skulle vi uansett stoppe. Det var pengepremier til 64.

Vi var to norske til start. Max Bassil hadde 23300 og jeg hadde 44100 chips. Med andre ord så lå begge ganske godt an.

Det som skjedde før turneringen var ikke helt bra for meg. Jeg hadde blitt trukket til sete 8 (det spilles 8-handed fra dag 2 i EPT) og satt dermed igjen rett ved siden av dealer. Det hadde jeg faktisk gjort i hele turneringen, så jeg likte ikke det så godt. Dessuten så hadde jeg det verste setet på bordet. Til venstre for meg satt Alex Kravchenko, en utrolig stødig spiller fra Russland. Og til venstre for han satt han med mest chips på bordet, tyske Jan Collado-Fernandez med drøye 71000 chips. Som en liten ekstra smell så tapte jeg trekningen om knappen og startet i storeblind.

Men jeg tenkte: Dette var det negative. Det MÅ jo bety at spillet skal gå på skinner! Og at jeg var ferdig med uflaksen for dagen. Jeg smilte med tanken :)

Spillet begynte ganske rolig. Jeg var stram, noe jeg nesten alltid er fra starten på ny dag. På første level for dagen så spilte jeg ikke så mange potter, men jeg vant absolutt alle der jeg involverte meg og alt føltes veldig bra.

På neste nivå skulle det ikke gå like bra. Alex Kravchenko var røket ut og inn kom en ganske stram spiller. Dette var i utgangspunktet bra. Men Jan Collado-Fernandez hadde begynt å reraise mye. Veldig mye. For mye! Som vanlig så hadde jeg ikke hender som kunne stå i mot en rehøyning ute av posisjon, og jeg måtte kaste hver gang.

Det endte med at jeg ville spille en pott mot ham i min storeblind. Vi spilte med blinder 500/1000 (100) og Jan var litt uoppmerksom og la inn for lite i potten til å høyne. Dermed ble det bare en dobling. Jeg hadde K-Q med K i hjerter og Q i ruter. Floppen kom A-9-4, alle hjerter. Jeg checket og Jan bød 3600. Jeg vurderte her alle muligheter, og kom frem til at syn var best da jeg måtte legge på en eventuell reraise. Kast var ikke aktuelt. Turn var spar konge. Nå hadde jeg nutflushdrag og par i Konge. Jan bød ut 6600. Jeg måtte syne da jeg regnte med å ha vinnere på alle hjertere (klare), og trolig også alle konger og damer. River var en blank sjuer. Jeg checket igjen. Jan tenkte lenge og bød så ut 13100. Hmmm. Dette var merkelig. Han ville nok checket bak med alle ess. Så her var det enten en ren bløff eller en veldig sterk hånd. Etter en ganske lang tenkepause endte jeg opp med å syne. Et ganske dårlig syn, viste det seg da han viste opp A-4 i kløver for to par. Jeg spilte nå på 23000 og var litt oppgitt. Jeg var misfornøyd med den siste potten!

Jeg tok på meg kruttspillhanskene og kjørte full pedal inn til pause. Stort sett små potter, men også et par litt større.

Til første pause hvor jeg gikk med 39600 i chips. Etter nivå 1 hadde jeg vært oppe på 55000 og jeg var ikke helt fornøyd. Dog var jeg ikke helt misfornøyd siden jeg hadde gjort et ok comeback.

Verdt å merke seg er at det hadde vært et durabelig mannefall på de to første nivåene. Av 252 startende var det nå bare 149 igjen!

Etter pausen jobbet jeg godt videre. Som så ofte før så var det mange små potter som var fasiten for jevnt og trutt økende stack. Disse hendene er ikke noe gøye å lese om, men de er særdeles viktige for turneringen.

Så fikk jeg plutselig A-A når det var høyning og all-in foran meg. Jeg var selvsagt med, men det var ingen andre. Jeg fikk faktisk nuts i denne hånden da jeg hadde hjerter ess og det kom fire hjerter i bordet. Han andre hadde 8-8 med hjerter og var ute av turneringen. Jeg økte stacken med nesten 20000 og ting så bra ut igjen.

Jeg spilte på nesten 70000 når jeg fikk A-J i ganske tidlig posisjon. Blindene var 600/1200 (100) og jeg gikk til 2800. Jan, som fortsatt rehøynet mye, gikk til 7100. En italiener i lilleblind synte. Her visste jeg at jeg var bak, men jeg måtte inn med 4300 i en pott som var på 19000, og klarte ikke å kaste. Floppen kom K-10-7 med to ruter. Det ble check rundt! Merkelig! Her var det svakhet å spore! Turn kom spar 8. Jeg hadde nå dobbelt hulledrag. Jeg valgte å checke da jeg satt først. Jan bød nå ut 12500. Italieneren kastet og jeg tenkte litt før jeg smalt all-in med 53000 ekstra. Jan himlet med øynene og gikk i boks. Mens han sitter i boksen kan jeg si litt som hva jeg tenkte. Han kan ikke ha truffet floppen godt da han alltid fortsatte å by ut. Turn var tvilsomt til hjelp for ham. Jeg hadde hvis jeg ble synt 8 outs. Han hadde samme antall med chips bak og risikerte hele turneringen hvis han synte. Så han må ha superkrutt for å syne her hvis han ikke setter meg på en bløff. Og hvem vil vel bløffe her for hele turneringen. Høyningen min var jo over en snittstack, og det ville jo være galskap å bløffe sånn!

Etter en stund så kastet han. Stacken min nærmet seg 100000 og jeg var storfornøyd.

Nå kom en litt tung periode. Jeg høynet mye med ok hender, men måtte gi meg når motstanden ble for stor enten preflopp eller på flopp. Jeg bestemte meg derfor å gå litt i dvalemodus. Dette for å unngå tilt. Så jeg kastet de fleste middels hender som jeg eller ville kunne funnet på å spilt, som 8-7 suited og Q-J i tidlig- eller midtposisjon.

Men i min dvalemodus så våknet jeg plutselig av at det var en høyning i min storeblind til 4500. Vi spilte på blinder 800/1600 (200). Jeg, i storeblind, så ned på to røde konger. Jeg gikk til 11500 og fikk syn. Floppen kom 9-7-4, alle hjerter. Han checket og jeg bød 13000. Han gikk all-in med 37000. Etter noen sekunders betenkningstid synte jeg. Han viste opp A-Q med A i hjerter. Han traff ingenting og jeg dro inn en skikkelig godpott!

Til middagspause gikk jeg med 146400. Dette så bra ut! Veldig bra!

Etter middagspausen så roet bordet seg ned ganske mye. Jeg fortsatte å ta ned små potter. Og jeg fikk ikke veldig mye motstand. Jeg hadde faktisk ikke en eneste stor pott frem til neste pause som jeg gikk til med 196000 chips. Jevn økning av denne typen er akkurat slik jeg vil ha det.

I neste to perioder ble jeg sendt på rundtur. Jeg byttet bord fire ganger og spillet ble litt stykket opp. Jeg liker jo å spille rolig når jeg kommer til et nytt bord for å se an bordet. Da passer det dårlig å bytte bord hele tiden. Med til tross for dette så klarte jeg fortsatt å bygge videre. Igjen uten en eneste stor pott så gikk jeg til neste pause med 209300.

Jeg kom tilbake etter pausen til 209500 da 100-chipsene var blitt slått ut av turneringen. Vi skulle til å spille dagens niende og siste nivå. Jeg var på et nytt bord med ikke mindre enn tre italienere. To av dem var helt ville. De gikk all-in i hytt og gevær! Dette kunne bli farlig! Blindene vi spite på var 2500/5000 (500).

Jeg fikk 10-10 i midtposisjon og gikk til 12000. Han halvgale italieneren (han andre var helt loco) gikk direkte all-in med nesten 100000. Det var kast rundt til meg. Jeg ville normalt alltid ha kastet her, men klarte det ikke da han spilte all-in poker hele veien. Han viste opp A-K off-suit. Han traff ikke og jeg spilte nå på 290000.

Det siste synet mitt var tvilsomt. Men man må av og til gjøre disse, spesielt mot all-in spillere.

Han andre italieneren var som sagt spinnvill. Han gikk all-in med 5-6 på en A-J-3 flopp etter at han andre hadde bydd tungt i front med bare like mye bak. Han andre hadde kastet og han viste opp. Etter dette gjorde han tilsvarende preflopp og viste opp 8-3 og Q-2. Her var det om å gjøre å få en hånd!

Og igjen fikk jeg par i ti. Situasjonen var nesten den samme som sist, og jeg var igjen i tvil. Men synte jeg sist så måtte jeg gjøre det nå også. Han her var jo enda galere og jeg hadde nok chips til å tåle et tap. Hans all-in var på 105000 og han hadde faktisk også AK. Deja vu. Hvis jeg nå klarte å vinne to på rad så ville jeg ha over 400000 chips og jeg håpet det ville holde bare en gang til. Men nei! A i flopp og ikke noe mer moro. Så nære det fantastiske!

Men jeg hadde fortsatt litt chips og spilte ganske bra og aggressivt de siste hendene for dagen. Jeg sluttet av med å høyne til 12000 med AJ i siste hånden. Richard Kellett, en hyperaggressiv ung engelskmann, rehøyner til 30000. Han hadde dessuten akkurat tapt en stor pott og var litt tiltet. Jeg bruker ikke lang tid på å gå all-in. Han kaster 3-3 og jeg får en grei liten avslutningspott.

Jeg sluttet dagen med 233000 chips. Med det ligger jeg som nr. 12 av de 35 som er igjen. Det er over snittet på 190000 og alt ligger til rette for en superspennende dag 3.

Gratulerer til Max Bassil som klarte å komme i pengene første gang han kom til dag to! Sterkt!

Til dere som ikke har spilt så mye live poker så må jeg bare si: Det er på dag 3 i turneringer at det virkelig begynner å bli gøy å spille. Alt du gjør er viktig og hver hånd spiller en stor rolle. Det er ikke som på dag 1 at du kan la være å følge med uten at det betyr alt for mye. Nå må man være supervåken og klartenkt i enhver situasjon!

Nå gleder jeg meg som en unge til å spille. Med litt flyt i dag så er alt mulig! Også en reprise fra 2007!

Andreas

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.