*Nettavisen* Sport.

Dette er en ekte idrettshelt!

Foto: EPA/Scanpix

Lite er større for Roy Kvatningen enn Stanley cup.

Nettavisens sportsjournalister forteller om idrettsøyeblikkene vi ikke glemmer fra 2009. I dag: Roy Kvatningen.

Sju år tilbake i tid satt ledelsen for 30 lag samlet i Toronto for å fordele verdens mest talentfulle spillere seg imellom. Columbus Blue Jackets hadde førstevalget, og valgte Rick Nash. Så ble det ene navnet etter det andre lest opp.

233 spillere ble valgt før Maxime Talbots navn ble lest opp. Det så ut til at drømmen om NHL-spill skulle forbli akkurat dét - en drøm.

Det kreves imidlertid mer enn talent for å lykkes som idrettsutøver. Du kan også komme veldig langt med hardt arbeid. Det finnes mange eksempler på dette, og Maxime Talbot er et av de beste.

Vi spoler fram til 2009.

Opp fra bunnen
Det er natt til 13. juni og lagkameratene i Pittsburgh Penguins kaster seg over Maxime Talbot, som er nede i knestående og sender sitt bredeste glis ut til tusenvis av tilskuere i Joe Louis Arena og til millioner av tv-seere verden over.

Pittsburgh var et av ligaens dårligste lag da Talbot ble draftet, men gjennom tålmodighet og både heldige og gode draftvalg hadde klubben jobbet seg helt fram til Stanley Cup-finalen i 2008, der det ble tap for Detroit Red Wings, og igjen i 2009, og igjen mot Red Wings.

Les også: Slik husket Nettavisens sportsjournalister 2008!

Detroit ledet 3-2 i kamper i best-av-sju-serien og trengte bare én seier til for å vinne. Den første sjansen glapp, da Pittsburgh vant 4-2 hjemme i Mellon Arena. Det sendte finaleserien til en sjuende og avgjørende kamp - den ultimate testen.

Og det er her vi ser Talbot i knestående, glisende. Jeg skjønner instinktivt at jeg kommer til å huske dette synet så lenge jeg lever, selv om jeg må nøye meg med å se det fra tv-stolen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Afp/scanpix

Hopp og skrik
Detroit var det beste laget i NHL dette tiåret, og var kanskje det beste laget over de sju finalekampene mot Pittsburgh også i år. Men Pittsburgh jobbet hardere. Og ingen jobbet hardere enn Maxime Talbot.

Som nå altså er nede i knestående, glisende. Jeg sitter ikke lenger i tv-stolen, jeg hopper, skriker og danser, før jeg kaster meg rundt halsen på min kjære kollega Jarle Fredagsvik og gir han en god klem. Jarle er på besøk, kanskje like mye for å se min ville pasjon for Pittsburgh som for å se den sjuende og avgjørende finalen i Stanley Cup.

Jeg hopper. Talbot gliser.

Ett sekund tidligere hadde 25-åringen fra det lille stedet LeMoyne i Quebec (5.000 innbyggere) på mesterlig - smak på ordet - vis plassert pucken i høyre kryss, forbi en noe feilplassert Chris Osgood. Det er hans andre mål for kvelden - Talbot satte inn 1-0 bare et drøyt minutt ut i andre periode.

Gutten har visst litt talent, likevel. Han er mer enn hardt arbeid.

Nervepirrende
Det står 2-0 til Pittsburgh, og jeg tør ikke å si det til Jarle, men jeg tror at Pittsburgh Penguins kommer til å vinne denne kampen, den sjuende av sju, den siste og avgjørende i kampen om Lord Stanleys Cup 2009.

6,07 minutter ut i tredje periode reduserer Jonathan Ericsson (hvor kommer alle NHL-svenskene fra, egentlig?) til 1-2 for Detroit, med et slagskudd på direkten fra blålinja. Det passer en utrent sportsjournalist og Penguins-supporter dårlig. Dette har jeg ikke nerver til.

Det er 6,5 sekunder igjen av kampen når Pittsburghs kaptein Sidney Crosby møter Detroits stjernesenter Henrik Zetterberg ved droppunktet. Zetterberg vinner droppen, sender pucken bakover til Brian Rafalski, som skyter. Pucken ender til slutt hos Nicklas Lidström, Detroits kaptein og beste back, faktisk kanskje tidenes beste NHL-back, som har åpent mål og 1,5 sekunder til gode på klokka.

Lidström skyter. Pucken suser mot mål. Marc-Andre Fleury kaster seg som en fotballkeeper. Det går så fort, men det ser ut som om det skjer i sakte film. Lidström. Pucken. Fleury. Det tomme målet. Pucken. Fleury. Målet. Fleury. Fleury. Pucken. I brystet.

Fleury kaster handskene i været. Pittsburgh har vunnet Stanley Cup!

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: ATP/Scanpix

Taperen Hossa, vinneren Talbot
Jeg setter meg ned i TV-stolen igjen, fullstendig utmattet. «Dette,» sier jeg til Jarle, «er mitt høydepunkt i 2009».

TV-kameraene zoomer inn Marian Hossa, som tapte finalen med Pittsburgh i 2008 og etterpå skrev under for Detroit, «fordi det ville gi ham en større sjanse til å vinne Stanley Cup».

Uflaks for Hossa, en av ligaens mest talentfulle spillere. Langt mer talentfull enn Maxime Talbot, men det er Talbot som ble matchvinner i en avgjørende Stanley Cup-kamp.

Talbot er vinneren.

Den 234. mest talentfulle spilleren i 2002.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag