Han har trent Lillestrøm, Brann og Lyn i Norges-toppen.

Men sist Teitur Thordarson trente et lag i Norge var det lille Ullensaker/Kisa i 2. divisjon.

Så forsvant han til KR på Island.

Noen tenkte nok at han var ferdig som topptrener.

De tok feil.

- Finnes ikke i skandinavia
Nå lever nemlig 58-åringen i en fotball-hverdag som få topptrenere i Norge kan matche.

- Det er et eventyr, ja. Definitivt. Det er helt utrolig å lede dette laget – et lag med en størrelse som går langt utenpå alt vi er vant til i Skandinavia. Da snakker jeg ikke om kvalitet. Men størrelse. Det er vel 70-80 ansatte her. Minst. Jeg har aldri vært i nærheten av det samme støtteapparatet og organisasjonen vi har her, sier Thordarson til Nettavisen.

Her, det er Vancouver Whitecaps.

Det nyeste laget i Major League Soccer.

Teitur Thordarson er hovedtrener.

Og mens norske klubber diskuterer Royal League, La Manga-kamper, dårlig økonomi og stort sett bygger ned alt de har av organisasjon, så reiser Thordarson akkurat nå rundt for å finne verdensstjerner til sitt Vancouver-lag. Han skal lede laget i kamper på arenaer norske lag sjelden eller aldri får spille på og han skal matche sine utvalgte mot superstjerner som David Beckham og Thierry Henry neste sesong.

Takker Pellerud
Men hva var det egentlig som skjedde med islendingen?

- Først og fremst så må jeg takke Even Pellerud, starter Thordarson.

- Jeg ble kjent med Even da vi gikk på Prolisens-kurset for noen år siden. Vi holdt kontakten, og det var det som sendte meg til USA, legger han til.

Men før det. Hva skjedde da?

- I hele karrieren min har jeg tatt utradisjonelle valg. Hadde jeg bare tenkt karriere hadde jeg aldri tatt et par av de jobbene jeg har hatt. Jeg ble jo trener for Estland og Flora Tallinn, og jeg vil også mene at det å trene Brann og Lyn, da jeg gjorde det, var å ha et par av de tøffeste jobbene i Norge, sier han.

Han understreker at han stortrivdes den første perioden i både Brann og Lyn.

Etter hvert ble det imidlertid tøffere.

- Brann kom etter hvert i en uhyre klønete økonomisk situasjon. Vi tok sølv i serien i år 2000, men så måtte klubben nesten selge alle spillerne. Det var vel 13 mann som ble solgt i løpet av vinteren. Da blir det aldri enkelt.

- Lyn hadde også et bra lag, men var fullt av kontroverser. Jeg vil påstå at en karrierebevisst trener aldri ville satt sin fot i et par av de miljøene jeg har vært i, men det brydde jeg meg lite om. Kanskje er det derfor jeg også opplever det jeg gjør nå, sier han.

- Etter jobben med Ullensaker/Kisa bestemte jeg meg nemlig for å flytte hjem til Island for en stund. Jeg hadde vært borte fra hjemlandet i 30 år. Da muligheten i KR på Island kom, så følte jeg at jeg måtte ta den. Ikke bare for fotballen, men også for å lære å snakke islandsk igjen på rett måte, sier han.

Tidlig i den andre sesongen ønsket han seg tilbake til Norge igjen.

Det var bare ett problem. Han hadde ingen tilbud.

Så fikk han en telefon.

- Hva fanken er dette?
- Det var en representant for Vancouver. De hadde spurt Even Pellerud. Om han visste om noen som var ledig på markedet og som kunne passe inn her. Even nevnte meg. De ringte. Sånn begynte det, sier 58-åringen til Nettavisen.

- Men det er bare å innrømme. Jeg visste ingenting om fotballen her. Jeg hadde hørt om Major League Soccer, men dette var nivået under. Derfor tenkte jeg: Hva fanken er dette her? Men via telefonsamtalene fattet de tidlig interesse for hvordan jeg tenkte fotball. Jeg ble invitert over, vi ble bedre kjent og så fikk jeg en toårskontrakt.

Det angrer han ikke på i dag.

Han ledet Vancouver til ligaseier i United Soccer Leagues First Division i sin første sesong som trener.

Klubben fikk da indikasjoner på at den kunne få en plass i MLS i løpet av noen år, og Teitur tok grep. Han byttet ut nesten hele laget. Det var 12 nye spillere. Men suksessen fortsatte.

Han ledet Vancouver til sluttspillsfinalen i sesong to.

Og samtidig som klubben fikk beskjed om at de blir en MLS-klubb fra 2011 ble det semifinale i sluttspillet i årets sesong.

Likevel er det nå eventyret virkelig begynner.

Da Nettavisen snakket med islendingen var han i Sør-Amerika for å speide på mulige forsterkninger. Samtidig jakter klubben i Europa. I Major League Soccer kan lagene nemlig hente inn opptil tre stjernespillere som kan få lønninger på et helt annet nivå enn de andre spillerne i ligaen.

Som Beckham. Som Thierry Henry.

På stjernejakt
Og det er stjerner som det Vancouver jobber med nå.

- Vi er på spillerjakt, ja. Vi ser etter to gode navn fra europeisk fotball – ala Thierry Henry og Rafael Marquez som Erik Solér hentet til New York. Vi har allerede kvittet oss med ti spillere fra årets sesong. Alt for å gjøre rom til stjernespillere og andre spillere som kan sørge for at vi får den nivåhevingen som er nødvendig i Major League Soccer, sier Thordarson.

- Føler du dette som en revansje?

- Det er i alle fall ingenting galt med dette, humrer han.

- Dette er jo et eventyr. En drøm. Jeg tror man må til England eller mellom-Europa for å finne klubber med den størrelsen og organisasjonen vi har. Vi har riktignok en jobb å gjøre for å nå toppnivå i Europa når det gjelder kvalitet, men alt det andre er svært her.

Akkurat det er ikke så vanskelig å forstå.

Når Vancouvers arena, BC Place stadium, er ferdig ombygget vil den ha plass til om lag 60.000 tilskuere og ha et tak som kan åpnes og lukkes som man ønsker.

Entusiasmen er også stor.

Vancouver har allerede solgt 15.000 sesongkort for 2011-sesongen.

Ambisjonene er også klare nok. Det er å få klubben tilbake til nivået de var på mot slutten av 70-tallet. Den gangen herjet superstjerner som Pele og Franz Beckenbauer i USA, og Vancouver vant ligaen i 1979.

- Målsettingen er helt klart å nå play off allerede i vår første sesong i MLS, sier Thordarson.

- Men hvor vidt vi klarer det er en helt annen sak. De siste årene har det vist seg at mange sliter veldig når de kommer opp i MLS. Seattle er et unntak. De endte midt på tabellen, og tok seg til play off. Det er også vår ambisjon, legger han til.

Én ting er i alle fall sikkert. Norsk fotball savner han ikke mye akkurat nå.

- Jeg trives bra i Norge. Jeg bor jo egentlig i Oslo, og jeg kommer til å flytte til Norge igjen når jeg gir meg her. Jeg har jo barn og barnebarn i Norge. Derfor har jeg selvsagt ingenting imot å jobbe i Norge igjen. En eller annen gang.

- Nå er jeg imidlertid litt opptatt – med et eventyr som jeg tenkt å være en del av en god stund til.

Her kan du se hvordan de fjernet deler av det gamle luftbaserte taket i BC Place stadium.

Her kan du se hvordan BC Place stadium så ut før, under og etter vinter-OL.