Dette var hennes livs løp

Foto: Tony Duffy (Getty Images)

- Hadde hun måtte løpe fem kilometer til etter målgang, hadde hun gjort det glatt.

Oslo (ANB): Grete Waitz er og blir for alltid uløselig knyttet til New York Marathon. Men sitt livs løp gjorde hun da hun tok VM-gull i Helsingfors i 1983.

Det var både hun og ektemannen Jack, som fulgte henne i tykt og tynt gjennom et langt løperliv, enige om da de så tilbake på hennes glitrende karriere.

Alt stemte perfekt
- Dette ble det sterkeste minnet løpsmessig for oss begge i løpet av alle disse årene. Helt klart det nærmeste hun kom det perfekte løp i maraton, sier Jack Waitz i et intervju med magasinet Friidrett.

Seieren var ekstra historisk, i og med at den kom i den aller første øvelsen i tidenes første verdensmesterskap i friidrett. Følgelig var den også ekstra prestisjefylt og hadde stor symbolverdi.

Men det aller viktigste for mesteren selv og hennes nærmeste støttespillere var at alt stemte. Hun visste at hun ville vinne.

Nesten på gråten
- Men du verden så frustrert hun var underveis, da vi nektet henne å begynne å spise opp det etter hvert så store forspranget som irske Regina Joyce opparbeidet seg, minnes ektemannen.

- På det meste var det rundt minuttet. Vi var klare på at hun skulle løpe rolig og kontrollert til 30 kilometer, for det var veldig varmt og løypa ikke av de flateste. Men hun var så ivrig at hun nesten var på gråten da vi holdt henne igjen.

- Da vi slapp henne løs, gikk det unna. Halvmila fra 30 til 35 kilometer gikk på i overkant av 16 minutter. I mål var hun nøyaktig tre minutter foran toeren, Marianne Dickerson fra USA. Hadde hun av en eller grunn fått beskjed om at hun måtte løpe fem kilometer til etter målgang, hadde hun gjort det glatt. Hun var helt uberørt!

En eneste lang opptur
I det åpenhjertige intervjuet med friidrettsmagasinet beskriver Jack Waitz sitt svært innholdsrike liv med Grete som en eneste lang opptur.

- Gjennom Grete fikk jeg oppleve alt det alle som driver toppidrett ønsker å oppleve. Og levende opptatt av friidrett som jeg er, og alltid har vært, har dette livet vært ubeskrivelig. Det har vært fylt av gleder, jeg har fått møte utrolig mange spennende mennesker og jeg sitter igjen med utallige gode venner over hele verden. Dessuten lærte jeg veldig mye av Grete, sier en takknemlig og ydmyk enkemann.

Han sier han har trivdes godt i skyggetilværelsen i forhold til kona.

- Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri har sett dette som noe problem, eller hatt noen form for kvaler eller komplekser rundt det. Og jeg har aldri følt at jeg har forsaket noe som helst, sier 63-åringen.

«Den som gir seg har tapt»
På spørsmål om hva han mener var Gretes fremste egenskaper som idrettsutøver, svarer han:

- En kombinasjon av disiplin, viljestyrke og talent. Hun var ekstremt pliktoppfyllende. Og hun var alltid opptatt av å finne løsninger, i stedet for å se problemer. «Det skal vi klare», var standardsvaret hennes. Hun levde på alle felter opp til valgspråket sitt: «Den som gir seg, har tapt».

Som menneske betegner han kona som utrolig sjenerøs.

- Hun ville heller gi enn å få. Og lovte hun noe, gikk hun gjennom ild og vann for å følge det opp, sier Jack Waitz til magasinet Friidrett. (ANB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.