TRONDHEIM (Nettavisen): 2022-sesongen markerer den fjerde sesongen uten Rosenborg-gull i Eliteserien. For de fleste klubber er det normalen, men i Trondheim er forventningene preget av historien.

Ting er litt annerledes her.

Ambisjonene og kravene er fortsatt å være på toppen. Utålmodigheten er stor når RBK ikke er best.

Nettavisen møter sportssjef Mikael Dorsin på kontorene på Brakka dagen etter den imponerende forestillingen mot Vålerenga, hvor spesielt nysigneringene Casper Tengstedt og Victor Jensen imponerte stort.

– Nå har vi forynget laget og fått fram flere egne spillere som det også er en stor økonomi i. Vi har ambisjoner om å vinne, ligge i toppen og spille i Europa. Når det har gått 3–4 år uten at vi har vunnet er det lett å bli påvirket av det så klart, og det skal man bli, for det er RBK vi snakker om, innleder Dorsin til Nettavisen.

Han påpeker at klubben også gikk en periode på fire sesonger på starten av 2010-tallet uten det gjeveste metallet.

– Men vinner vi neste år så vil oppfatningen være at vi var i et generasjonsskifte. Det er det vi har hatt og det vi holder på med, og da går det ofte litt ned i noen sesonger før det går opp igjen resultatmessig.

– Nå må vi beholde den kvaliteten vi har bygget opp som er i ferd med å skape en verdi. Jeg tror folk ser at dette laget har ganske mye å gå på. Det er fremdeles for mye opp og ned, men når vi får det stabilt blir vi et veldig bra lag, sier Dorsin.

– Om vi hadde hatt de pengene tror jeg ikke vi hadde gjort noe annerledes

Etter søndagens seier er Rosenborg med i kampen om sølvet. Fem kamper før slutt jager de ett poeng bak Bodø/Glimt. Opp til suverene Molde skiller det hele 16 poeng.

Nettopp de to nevnte klubbene har de siste årene vist økonomiske muskler. Der Rosenborg tidligere var både ett og to hestehoder foran konkurrentene når det kom til penger, virker spesielt Molde og Glimt å ha spist opp forspranget og vel så det, mye takket være gode prestasjoner i Europa – og flere store spillersalg.

Denne sommeren ble et foreløpig toppnivå nådd med et glohett overgangsmarked i norsk målestokk hvor pengene virket å sitte løsere hos toppklubbene.

– Man velger selv hva man gjør med sine penger. De satser, så får man se. Vi har vår måte som jeg synes vi har lyktes ganske bra med i det siste, med mye mindre. Det er for tidlig å si, men man regner med at alle har en plan og man har en økonomi man må forholde seg til.

– Om vi hadde hatt de pengene så tror jeg ikke vi hadde gjort noe annerledes. Det er lett å si nå, men jeg tror ikke det. Vi får se fremover hva deres penger var verdt og hva våre var verdt, og hvem som var verdt mest, sier Dorsin.

I sommer skal Bodø/Glimt ifølge tall hentet fra nettstedet Transfermarkt, samt Nettavisens egne opplysninger, ha brukt opp mot 100 millioner kroner på signeringene av Patrick Berg, Albert Grønbæk, Lars-Jørgen Salvesen og Nino Zugelj. I tillegg ble Marius Lode signert på en voksen kontrakt uten overgangssum involvert.

Dorsin er ikke stresset på Rosenborg sine vegne.

– Da Rosenborg startet å tjene penger så ble mye av økonomien brukt på at utvikle klubben, kjøpe mark og bygge en stadion. Det var der mye av pengene havnet. Nå sitter vi på en fin stadion, store fasiliteter og et bra treningsanlegg til å starte med som er «vårt».

– Så bygget vi videre derfra og utviklet klubben videre. Som klubb sitter vi med en trygghet nå på grunn av det, og det hjelper i tider som nå, da likviditeten har blitt litt dårligere de siste årene på grunn av at vi budsjetterte med høyere plasseringer og E-cup-gruppespill som er misset de to siste årene, samt covid og dårligere publikumstall. Men vi kommer til å jobbe oss tilbake der også.

Oppdaget ny stjernespiss: – Å finne «skjulte» spillere er et virkelig arbeid

Med endrede økonomiske forutsetninger har Rosenborg sett seg nødt til å jobbe hardere for å kompensere i den tøffe konkurransen på overgangsmarkedet.

– Har Rosenborg endret noe i sin strategi og hva dere ser etter, når dere skal rekruttere nye spillere?

– Jeg skjønner hva du mener, men det er mer det at de andre klubbene har mer økonomi og bruker mer penger. De summene det snakkes om at Bodø/Glimt har brukt, de summene har aldri vært i norsk fotball.

– Slik jeg har forstått så brukte vi en del større summer på for eksempel på Adegbenro fra Viking, men de var ikke så enorme som vi ser nå. Markedet har endret seg litt, samtidig er det å «finne andre» spillere, kanskje det artigste å jobbe med, sier Dorsin.

Nettopp å «finne andre» spillere er kanskje det klubben har gjort i år. Renzo Giampaoli fra Boca Juniors i Argentina kom før sesongen, før megasuksessen Casper Tengstedt ble kjøpt fra den lille nyopprykkede danske klubben Horsens. Begge relativt ubeskrevne blad i norsk fotball.

– Å finne «skjulte» spillere er et virkelig arbeid. Vi håper jo at Tengstedt fortsetter. Det å kunne se at han er en god spiller, men også se at han vil passe inn i laget er noe vi er nøye på. Han er smart og god i oppspillsfasen og gjør andre gode – i tillegg til at han er en målscorer, sier Dorsin.

For Dorsin er det viktig at han er god for laget selv om han innimellom skulle slutte å score. Han er også klar på at det noen ganger handler om timing og tilfeldigheter i fotballen.

– Det er noen spillere man har hentet som ikke har lykkes, som man har sett lignende ting hos, men så har kanskje ikke laget vært i flyt eller en trener ikke helt her trodd på han. Noen trenger også litt tid til tilvenning, men Tengstedt fikk komme rett inn i laget. Det er mange faktorer som spiller inn.

Dansken ble rekruttert etter det sportssjefen beskriver som et «nøysomt og konkret arbeid over lang tid».

– Først og fremst har vi en plan på hva vi ser etter og hvordan vi speider, innleder han og lister opp ulike parametere de ser spesielt på.

Tengstedt tikket tidlig flere av boksene RBK så etter, blant dem de ulike rollene laget benytter i sine formasjoner.

– Så er det Skandinavia vi titter mest i. Jeg vet ikke hva andre har sett på og det er sikkert flere andre klubber som har speidet han, men samtidig ser man noe når man studerer og det er mange her som har jobbet med det lenge. Prosessen har vart lenge og vi ville ha han i vinduet før, men så er det sånn at man bestemmer seg når timingen er riktig.

– Det viktigste er jobben som gjøres i forkant hele veien. Det er stor forskjell å se en spiller live og på video. Først må man identifisere hva man ser etter, deretter må man se live for å få en bedre oppfatning om ting stemmer eller ikke. Når man ser live kan man se at han faktisk ser litt mer fotrapp ut enn han gjør på video. Det er små ting.

Om samarbeidet med Rekdal: – Vi må «slåss», bråke og være uenige

Etter et turbulent 2021 hvor Åge Hareide midtveis i sesongen meddelte at han ikke ville fortsette som RBK-trener etter forrige sesong, ble det stort fokus på klubbens trenerjakt.

Kjetil Knutsen takket til slutt nei til jobben, serbiske Milos Milojevic besøkte Trondheim uten å signere en avtale – før til slutt Kjetil Rekdal fikk jobbtilbudet og tok over trenerjobben like før jul. Etter harde forhandlinger med HamKam ble også assistenttrener Geir Frigård med til Lerkendal.

Sentralt i det hele står naturlig nok den sportslige lederen.

Nå har Dorsin jobbet tett med det nye trenerteamet i snart ti måneder.

– Nå er han den fjerde treneren her under min tid som sportssjef. Man er alltid spent på nye når man ikke har jobbet med dem tidligere, sier Dorsin og utdyper at man har sin måte å jobbe på og at man vet sine roller.

– Så handler det om at vi må utfylle hverandre – og begge to kan ikke bare si ja og være hyggelige. Vi må «slåss», bråke og være uenige om vi skal få fram det beste av hverandre og de beste spillerne. Det synes jeg fungerer veldig bra. Vi kommer aldri til å lykkes om vi ikke drar i samme retning, samtidig kan vi ikke bare si ja til hverandre heller.

Han forklarer at alle er involvert i arbeidet med å utvikle laget og troppen ytterligere.

– Vi vet hva vi søker etter inn mot vinduene og vi har en prioritetsliste på ulike type spillere. Det gjelder å få fram de ulike alternativene på den profilen vi har. Slik jobber vi, sier han og påpeker at han også «jobber like tett med speiderteamet som med trenerteamet.»

– Som klubbmann (sportssjef) tenker man kanskje mer langsiktig, mens man som trener tenker mer kortsiktig og på resultat. Det er generelt for trenere. Det finnes ulike dimensjoner av det hos trenere også, så den dynamikken er alltid der. Trenere har kanskje en kortere levetid i en klubb, sånn er det. Man er ikke alltid enige, men det skal man heller ikke være, avslutter Dorsin.