Torbjørn Nordvall

Eide, Røthe, Sundby og det svenske stafettlaget – idretten er fantastisk!

GULLKVARTETT: Sverige tok gull på kvinnestafetten etter å ha slått Norge.

GULLKVARTETT: Sverige tok gull på kvinnestafetten etter å ha slått Norge. Foto: Joel Marklund (Bildbyrån)

Seefeld-VM er eventyrmsterskapet i skisporet - både for Norge og Sverige.

Dette er et meningsinnlegg fra Torbjörn Nordvall.

Så hendte det - på det 25. forsøket! Ebba, Frida, Charlotte og Stina gjorde det et svensk damelag aldri har lyktes med siden VM-stafetten kom på programmet i 1954.

De vant gull!

Seefeld-VM er eventyrmesterskapet i skisporet, både for Norge og Sverige.

Da damestafetten ble avgjort og en utmattet Stina Nilsson styrtet over mållinjen før Therese Johaug, åpnet jeg balkongdøren i leiligheten min i Oslo.

Jeg måtte puste ut.

Med tårer i øynene så jeg opp mot en klar himmel. Kroppen vibrerte av den fantastisk underholdningen som nettopp hadde utspilt seg på den helt magiske påskesnøen i Østerrike.

Hvilken duell det ble etter at Charlotte Kalla presterte sesongens beste løp og la til rette for dramaturgien.

Jeg måtte klype meg i armen.

Er det sant det som har hendt, at Sverige har vunnet VM-gull?

Gratulasjonsmeldingene tikker inn én etter én – fra norske venner! «Grattis! Bra for sporten», «Grattis! Bra for Sverige».

Hilsenene varmer et svensk skihjerte. Idrett er følelser.

Og denne dagen vibrerte det kun nydelige følelser.

Langrenn berører, engasjerer og betyr mye for mange i Sverige og Norge. Jeg kjente sterkere enn noen gang på en dag som denne.

Vi kan faktisk glede oss over hverandres fremgang, selv om vi helst vil være best selv. Som Norge for det meste er. Men det er ikke bare en kamp mellom nasjonene. Det er også de individuelle skjebnene som griper tak i meg og skaper empati.

Hvem har skrevet manuset til VM, undrer jeg. Mye som har skjedd er jo nærmest oppdiktet.

Nei, det var ingen kjempeoverraskelse at Sverige vant stafetten, men konkurransen gikk jo akkurat dit mange ønsket - til en nervepirrende avslutning mellom Stina Nilsson og Therese Johaug.

At det virkelig kunne bli slik - så jevnt og spennende i Johaugs jakt på den 25-årige vinnerskallen fra Malung som nesten mistet mesterskapet på grunn av en lårskade. Det er vanskelig å skjønne at det kunne gå bra.

Men ikke bare det.

Ebba Andersson (21), Frida Karlsson (19), Charlotte Kalla (31) og Stina Nilsson skrev svensk skihistorie på stafetten.

Følelsene, da Mari Eide uventet og veldig fortjent tok en sensasjonell bronse på damespringen, rant over. At det kunne skje der og da?

Det fantes ikke i mitt manus, i alle fall.

Idretten blir ikke vakrere enn det, ikke i lys av hva Mari har måttet gå igjennom etter hennes søsters tragiske bortgang. Men hun hadde styrken, kraften og viljen.

Den bronsemedaljen ga et sunt perspektiv på livet og idretten.

Ski-VM ga noe tilbake til Mari og hennes familie med en kraft som ingen kunne forutse.

Ski-VM skaper rettferdighet i min verden. Både én, to tre og fire ganger.

Plutselig står fighteren Sjur Røthe øverst på pallen og smiler bredt med VM-gullet dinglende rundt halsen – et år etter at hans revmatiske sykdom holdt på å ødelegge hele karrieren. En prestasjon langt utover det vanlige.

Helt utrolig.

Akkurat som Frida Karlssons voldsomme gjennombrudd på 10-kilometeren. 19-åringen utfordret, mot alle odds, «uslåelige» Therese Johaug, som i sin tur lyktes med å komme tilbake fra en to år lang utestengelse med å ta to individuelle gull – hittil.

Det er stort. Veldig stort.

Og så kom Martin Johnsrud Sundbys makeløse prestasjon. Etter all dramatikk som var koblet til den ulykksalige høsten, orket Røa-løperen å gjøre jobben med stor støtte av familien og lyktes med å prikke inn toppformen eksakt på dagen den 27. februar 2019 da han skulle nå sesongens store mål og vinne sitt VM-gull på 15-kilometeren.

Han vant!

Jeg må erkjenne at jeg ble rørt da også, da jernmannen Sundby strakte armene mot himmelen og endelig kunne få titulere seg som individuell verdensmester.

Jeg vil ikke at skifesten skal ta slutt.

Den kan være der for alltid nede blant alpetoppene.

Livet blir ikke bedre om man elsker langrenn. Og nå gjenstår tremil for damer og femmil for herrer.

Balkongdøren får stå åpen resten av VM.

Jeg trenger frisk luft mellom slagene.

/Torbjörn Nordvall

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.