RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

En dronning og en ørn

Sist oppdatert:
2005 var året da en ørn fra Hosle fløy 239 meter og inn i evigheten. Og et råskinn fra Rognes gråt seg inn i folkets hjerter og ble verdens ukronede langrennsdronning.

Året går over i historien som et av de aller største i norsk skisport. Norge leverte tidenes ski-VM og har hevdet seg på alle fronter innenfor de nordiske grenene frem til dags dato.

Likevel er det bare ett sted å innlede oppsummeringen: På langrennsstadion i Oberstdorf, lørdag 26. februar.

Det var dagen da Marit Bjørgen – 24 år, fra Rognes i Midtre Gauldal – smadret alt og alle og kronet et stort mesterskap med seier på tremila. Hennes tredje VM-gull i Oberstdorf, hennes fjerde totalt. Gledestårene flommet over, for et gull Bjørgen ikke trodde var mulig.

Se skiåret i bilder nederst i saken.

At Bjørgen skulle bli VM-dronning var imidlertid ikke noen stor overraskelse. Allerede i sesongpremieren i Düsseldorf i oktober 2004 viste Bjørgen at hun fortsatt var verdens beste sprinter.

Gullet som glapp
Da hun en måned senere vant sitt første distanserenn i verdenscupen (10 km klassisk i Gällivare), begynte de fleste å ane at noe stort var på gang. Og da Marit den 15. januar også besteg seierspallen etter et distanserenn i fristil (2. plass, 10 km i Nove Mesto), var hun plutselig favoritt til å ta seks medaljer i Oberstdorf.

VM-medaljene i Oberstdorf

7 gull:
* Marit Bjørgen, 30 km klassisk fellesstart
* Frode Estil, 50 km klassisk fellesstart
*Lagsprint, kvinner (Marit Bjørgen og Hilde Gjermundshaug Pedersen)
* Lagsprint, menn (Tore Ruud Hofstad og Tor Arne Hetland
* Stafett, kvinner (Vibeke Skofterud, Hilde Gjermundshaug Pedersen, Kristin Størmer Steira og Marit Bjørgen)
* Stafett, menn (Odd-Bjørn Hjelmeset, Frode Estil, Lars Berger og Tore Ruud Hofstad
* Lagkonkurranse, kombinert (Magnus Moan, Petter Tande, Kristian Hammer og Håvard Klemetsen)

5 sølv:
* Marit Bjørgen, 2x7,5 km duathlon
* Anders Aukland, 50 km klassisk fellesstart
* Roar Ljøkelsøy, hopp stor bakke
* Tor Arne Hetland, sprint
* Magnus Moan, kombinert sprint

7 bronse:
* Kristin Størmer Steira, 2x7,5 km duathlon
* Odd-Bjørn Hjelmeset, 50 km klassisk fellesstart
* Lagkonkurranse hopp, stor bakke (Roar Ljøkelsøy, Lars Bystøl, Sigurd Pettersen og Bjørn Einar Romøren)
* Marit Bjørgen, 10 km fri
* Tore Ruud Hofstad, 15 km fri
* Frode Estil, 2x15 km duathlon
* Kristian Hammer, kombinert sprint

Totalt 19 norske medaljer på 19 øvelser.

Hun klarte det nesten. Den eneste medaljen som glapp, var den absolutt alle var sikre på at Bjørgen skulle vinne. Før sprinten ble det snakket om «tidenes største VM-favoritt». Marit Bjørgen skulle bare plukke med seg gullet. Men så var spenningsnivået litt for høyt, formen ikke helt på topp – og skia bare «sånn passe».

Bjørgen forsvant ut allerede i prologen. I stedet for gull, ble det tårer. Men det var glemt da hun fire dager senere krysset mållinja som første kvinne på 30 km klassisk fellesstart.

Bjørgen blant gigantene
- Gullet på tremila er det desidert største, fordi det kom så overraskende. Før rennet hadde jeg ikke engang drømt om ar jeg faktisk kunne vinne. Det var ikke i mine tanker, sier Marit Bjørgen til TV 2 Nettavisen.

Bjørgen vant 10 av 16 verdenscuprenn sesongen 2004/05. Bare tre ganger var hun utenfor seierspallen. Verdenscupen sammenlag ble vunnet med 559 poengs margin til Katerina Neumannova på andreplass.

Den nye sesongen er innledet i samme stil. Bjørgen har vunnet fire av seks renn, og er oppe i 24 verdenscupseirer totalt. Av norske langrennsløpere har bare Bente Skari og Bjørn Dæhlie flere, med henholdsvis 42 og 46. Thomas Alsgaard stoppet til sammenlikning på 13 seirer, Britt Pettersen på ti og Vegard Ulvang ni.

Dessuten: Ingen annen norsk kvinnelig langrennsløper har vunnet fem medaljer i ett mesterskap.

Marit Bjørgen er med andre ord allerede blant gigantene i norsk langrennshistorie.

Historisk stafettseier
Det var imidlertid flere langrennsjenter enn Marit Bjørgen som slo til i 2005. Også Kristin Størmer Steira begynte å yppe seg på førjulsvinteren i 2004, med andreplass på 15 km fellesstart i skøyting i Ramsau. 22. januar kom den første verdenscupseieren for den da 23 år gamle Tana-jenta. Under prøve-OL i Pragelato gikk skøytespesialistn helt til topps i duathlon-konkurransen.

Samme distanse skulle vise seg å bli Steiras sterkeste også i VM. Kristin lå som nummer ni etter klassiskdelen, 23 sekunder bak Marit Bjørgen i tet. Men i favorittstilarten fikk finnmarksjenta virkelig opp dampen. I mål var hun nummer tre, og fikk med seg en meget overraskende individuell bronsemedalje.

Veteranen Hilde Gjermundshaug Pedersen var på forhånd nevnt som medaljekandidat på alle distansene. Men på grunn av sykdom ble VM aldri noen stor suksess individuelt for 40-åringen. Likevel fikk hun med seg to gullmedaljer. Lagsprinten vant hun sammen med Marit Bjørgen.

I tillegg gjorde «GP» en god jobb på andre etappe da Norge vant sitt første internasjonale mesterskapsgull i langrennstafett for kvinner siden OL i Sarajevo i 1984. I tillegg til Bjørgen, Pedersen og Steira gikk Vibeke Skofterud på det norske laget.

Nederlagsdømte herrer
Mens Svein Tore Samdals jenter kom til VM som favoritter, kom herretrener Krister Sørgård til Oberstdorf med en gjeng nederlagsdømte løpere som i praksis ikke hadde prestert noe som helst før VM. Bare sprinterne hadde levert resultater som bar bud om VM-medaljer. Til overmål kom det største norske håpet, Jens Arne Svartedal, aldri til start. Sykdom satte en effektiv stopper for Trøsken-løperens VM-deltakelse.

Men allerede på åpningsdistansen sørget Tore Ruud Hofstad for å gjøre dystre spådommer til skamme. En sjetteplass fra Nove Mesto var alt han hadde med seg i bagasjen. I VM-åpningen ble det likevel bronse på favorittdistansen 15 km fri.

Distanse to var Norges i utgangspunktet vanskeligste. Men også i duathlon ble det norsk bronse. Det sørget Frode Estil for.

Tredje øvelse var sprint, og igjen ble det norsk medalje – selv om Tor Arne Hetlands sølv kanskje var i underkant av forventet. På forhånd fryktet man svenskene, men noe overraskende var det russiske Vassili Rotchev som stakk av med gullet.

Tidenes gullspurt
Tre medaljer på tre øvelser var i overkant av hva man kunne forvente av langrennsherrene. Men det skulle likevel vise seg å bare være starten. For så sprakk ketchupflaska.

Stafettlaget bestående av Odd-Bjørn Hjelmeset, Frode Estil, skiskytteren Lars Berger og Tore Ruud Hofstad snørt hjemmefavorittene Tyskland for gullet.

Dagen etter ble Tore Ruud Hofstad gullgutt igjen. Denne gangen sammen med Tor Arne Hetland i lagsprinten.

Det var imidlertid avslutningsdistansen, 50 km klassisk fellesstart, som skulle bli den virkelige manifesteringen av det norske verdensherredømmet i langrenn. Det ble norsk storeslem etter en durabelig sluttspurt.

Odd-Bjørn Hjelmeset ble nummer tre. Anders Auklandsom egentlig ikke var kvalifisert for VM, men som likevel fikk Krister Sørgårds fulle tillit – ble sølvgutt.

Estil på topp
Øverst på pallen sto en kar fra Lierne i Nord-Trøndelag. Endelig kunne Frode Estil juble for en individuell gullmedalje han ikke måtte dele med noen – og som han slapp å få tilsendt i posten etter at juksemakere først måtte elimineres fra de offisielle resultatlistene.

Gullet var Estils ellevte internasjonale mesterskapsmedalje på 16 starter .

Verdenscupen 2004/05 ble vunnet av tyskeren Axel Teichmann. Sprinteren Tor Arne Hetland ble beste nordmann på tredjeplass. Til gjengjeld ble sprintcupen totaldominert av de norske herrene. Hetland vant foran Eldar Rønning og Trond Iversen. Sju nordmenn var inne blant de ni beste.

Mens VM-sesongen åpnet svakt, har OL-sesongen åpnet forrykende for de norske herrene. Tor Arne Hetland og Tore Ruud Hofstad har allerede vunnet renn og fire nordmenn er inne blant de åtte beste i verdenscupen før rennene i Nove Mesto i nyttårshelga.

Tilbake på kombinerttronen
2005 ble også året da norske kombinertløpere begynte å vise muskler igjen – etter magre år siden Bjarte Engen Vik la opp i 2001. Personifiseringen av norsk kombinertsports oppstandelse ble unggutten Magnus Moan fra Trondheim.

Ingen tar fra Ronny Ackermann tittelen kombinertkonge i VM på hjemmebane. Men Moan viste allerede med sin fjerdeplass på den innledende gunderøvelsen at han hadde skumle hensikter.

23. februar var dagen da det endelig skulle bli norsk kombinertgull. Norge ledet sensasjonelt lagkonkurransen etter hopprennet, der hjemmefavorittene Tyskland falt fullstendig igjennom. Dermed var den norske seieren i realiteten aldri truet, selv om Tyskland tok inn et minutt og 19 sekunder på de norske guttene i sporet. Magnus Moan, Petter Tande, Håvard Klemetsen og Kristian Hammer gikk på det norske gullaget

Sprinten bekreftet at det norske laggullet ikke var noe blaff. Magnus Moan tok sølv, Kristian Hammer bronse.

Og den norske kombinertframgangen ser ut til å fortsette. Den siste verdenscuphelga før jul ble en formidabel suksess. Petter Tande og Magnus Moan vant hvert sitt renn i Ramsau. Norge hadde fire pallplasseringer og ti plasseringer blant de ti beste.

Størst siden Wirkola
Hoppsesongen 2004/05 måtte bli en liten nedtur etter den formidable innsatsen året før. Likevel var det mye å glede seg over.

Roar Ljøkelsøy ble beste nordmann på andreplass i verdenscupen, og hoppet som ei klokke gjennom hele sesongen. Orkdalingen ruver ikke i terrenget, og kan heller ikke beskyldes for å være stor i ord. I stedet lar han resultatene tale.

Ljøkelsøy er nå oppe i 13 verdenscupseirer. Ingen nordmenn har flere. 30 ganger har han besteget seierspallen i verdenscupen.

- Vi må helt tilbake til Bjørn Wirkola for å finne en nordmann som har vært stabil på et så høyt nivå over så lang tid. Roar er en av de aller største, sa hoppsjef Clas Brede Bråthen til TV 2 Nettavisen da vi møtte ham før inneværende sesong (2005/06).

Ljøkelsøy ble Norges eneste individuelle hoppmedaljør i VM med sølvet i storbakken. Rennet ble vunnet av sesongens suverene ener, finske Janne Ahonen. I lagkonkurransen i den store bakken tok Norge bronse. Lars Bystøl, Bjørn Einar Romøren og Sigurd Pettersen flankerte Ljøkelsøy på det norske laget.

Romøren tok av
Den store dagen i norsk hoppsport i 2005 var uansett søndag 20. mars – i mammutbakken i Planica. Bjørn Einar Romøren hadde lovet ny verdensrekord. Han holdt det han lovet – to ganger, til og med – i det som ble det råeste skirennet verden har sett.

Allerede i prøveomgangen tråkket ørnen fra Hosle til med 234,5 meter, tre og en halv meter foran den gamle rekorden til Matti Hautamäki og Tommy Ingebrigtsen (231 meter). To timer og ett kvarter senere tok Hautamäki rekorden tilbake, med et svev på 235,5 i selve konkurransen.

Men Bjørn Einar Romøren skulle ha verdensrekorden. Og i finalehoppet dunket han til på hoppkanten, fant flytestillingen, svevde, svevde, svevde og svevde før han plantet skiene i evigheten – på vanvittige 239 meter.

Like etter strakk Janne Ahonen seg til 240 meter, men falt. Dermed er verdensrekorden der den hører hjemme: På norske hender.

En ny verdensrekord på norsk jord forblir imidlertid en utopisk tanke, etter at planene om en ny mammutbakke i Rødkleiva ble lagt på is.

14. januar starter VM i skiflyging i Kulm. Om halvannen måned er det OL i Torino. Og i mars er det igjen klart for rekordjakt i Planica.

Godt nytt skiår!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere