RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Endelig ute av lillebrors skygge

Foto: Christophe Simon (AFP)
Sist oppdatert:
Diego var alltid andrevalg i familien Milito, bak lillebror Gabriel. Helt til nå.

I barndomsårene ble minstemann Gabriel Milito plukket opp av familiens store favorittlag, Independiente. Da brødrene dro utenlands for å søke fotballykken i Europa, endte lillebror til slutt opp i Barcelona - anerkjent av mange som verdens beste klubblag - mens Diego fortsatte karrieren i lille Genoa.

Og på landslaget er det også Gabriel Milito som har hatt størst suksess siden debuten i 2003.

Lillebror stjal oppmerksomheten, mens storebror Diego aldri ble noe annet enn en B-kjendis i fotballverdenen.

Inntil lørdag 22. mai 2010, da «prinsen» fra Argentina ble den store helten for Inter i Champions League-finalen mot Bayern München.

Veien dit var imidlertid lang.

Vraket av favorittene
De to brødrene viste tidlig en forkjærlighet for fotball, og allerede som seksåring fikk Diego Milito kjælenavnet «Il Principe» («Prinsen»), på grunn av likheten med den uruguayanske stjernespilleren Enzo Francescoli, som gikk under det samme tilnavnet.

Begge utmerket seg tidlig som gode fotballspillere, men da faren tok de to guttene i åtte- og niårsalderen med til sin store favorittklubb, Atlético Independiente, var det Gabriel som ble plukket opp av akademiet i klubben.

Diego ble vraket, men ble senere hentet opp av Independiente-rivalene, Racing Club de Avellaneda.

Debuten på A-laget kom først i 1999, da Diego hadde passert 20 år, og mens lillebroren allerede hadde spilt for Independiente i flere sesonger.

Dermed var det duket for rivalisering brødrene seg imellom, når de to lagene møttes til dyst i den argentinske serien.

- Dommeren måtte skille oss
- Den kampen jeg husker best var i Argentina, da vi møtte hverandre i et derbyoppgjør. Vi begynte faktisk å slåss med hverandre, sier Diego Milito i et intervju, som på sin spissplass ble plassert direkte mot lillebroren.

- Dommeren måtte skille oss fordi vi ropte forferdelige ting mot hverandre. Det var virkelig barnslig, akkurat som da vi var unger hjemme.

I begynnelsen av Racing Club-karrieren gjorde ikke Diego seg spesielt bemerket, men vendepunktet skulle komme: Høsten 2001 vant klubben seriemesterskapet i Argentina (den argentinske sesongen deles inn i én høstsesong og én vårsesong), og Milito sto for ni av lagets 34 mål.

Spissen fortsatte å bøtte inn mål, og i 2003 kom landslagsdebuten for Argentina, der han scoret to mål i kampen mot Uruguay.

Men Diego Milito ble aldri et fast innslag på landslaget, og tidlig i 2004 søkte han lykken på det europeiske kontinentet.

Kampfiksing ødela
Allerede året før hadde lillebror Gabriel signert kontrakt med Real Zaragoza i spansk La Liga, men storebroren fikk ikke det samme tilbudet.

I stedet havnet han i den italienske daværende Serie B-klubben Genoa. I løpet av det første halve året scoret han tolv mål for Genoa, og interessen for den argentinske spissen økte. Men Diego Milito følte seg hjemme i den lille klubben ved middelhavskysten, og ble værende.

Sesongen etter kjempet Genoa seg til førsteplassen i Serie B, men klubben ble anklaget for kampfiksing i forbindelse med sesongens siste match mot Venezia, der opprykket ble sikret. I stedet for Serie A-spill ble klubben degradert til Serie C, og Diego Milito ble tvunget til å finne seg en ny klubb.

Valget falt på Real Zaragoza, der lillebror Gabriel fortsatt befant seg.

Oppturer og nedturer
Oppholdet i La Liga ble en suksess.

Diego Milito markerte seg fort som en måltyv, og scoret blant annet fire mål i 6-1-seieren over Real Madrid i semifinalen i den spanske cupen.

2006-07-sesongen ble en enda større opptur, da klubben endte på en imponerende sjetteplass på tabellen og sikret seg Uefa-cupspill, med hjelp av Militos 23 scoringer.

Samme sommer forsvant Gabriel Milito til Barcelona, mens storebroren forble i Real Zaragoza.

Den påfølgende sesongen, som skulle føre med seg enda større suksess både i den hjemlige serien og i Uefa-cupen, endte med at Zaragoza røk ut av Europacupens første runde og rykket ned fra Primera Division.

Milito dro tilbake til Genoa, som nå var tilbake i Serie A, og scoret 24 mål for klubben.

Det ble med det ene året i Genoa: Diego Milito ble hentet for å fylle tomrommet etter Zlatan Ibrahimovic i Inter, og resten av historien begynner å bli kjent for de fleste.

Sesongen endte med 22 mål på 25 ligakamper for 30-åringen, og Inter sikret seg serie- og cupmesterskapet.

I Champions League-finalen mot Bayern München kulminerte det hele med Militos to scoringer, som sikret 2-0-seieren og det gjeveste europeiske trofeet.

- Elsket av alle
Men Diego Milito lar ikke den etterlengtede suksessen gå til hodet på ham.

- En drøm har gått i oppfyllelse for oss alle sammen, sier matchvinneren i mesterligafinalen.

- Jeg tror ikke jeg har skrevet meg inn i historiebøkene, men hele laget har oppnådd noe historisk. Vi har vunnet «The Treble» og vi er lykkelige, men jeg tror ikke det har sunket helt inn ennå, forklarer han.

Men om Milito ikke vil ta æren for suksessen i Inter, finnes det ikke tvil om at lagkameratene setter pris på spissen.

- Milito fortjener dette, han er en fantastisk spiss, sier Inter-kaptein Javier Zanetti til Uefa.com.

- Han kom hit for et år siden med ydmykhet, og har vist alle hvor verdifull han er.

Midtbanespiller og landsmann Esteban Cambiasso hiver seg på lovprisningen:

- Milito er en ekstraordinær spiller. Han klarte å sette seg inn i måten laget spiller på umiddelbart, og han er elsket av alle i klubben. Han gjør utrolige ting, jeg håper han aldri slutter med det, sier argentineren.

- Trøster taperen
Diego Milito ble vraket fra den argentinske VM-troppen i 2006, men er en av landslagssjef Diego Maradonas utvalgte til mesterskapet i Sør-Afrika i juni.

Maradona har tidligere uttalt at Milito ikke er blant førstevalgene til spissplassen, men det bør likevel ikke overraske noen om 30-åringen vil ha et ord med i laget når de beste landslagene i verden skal krangle om det gjeveste fotballtrofeet av dem alle.

Først skal Diego Milito uansett nyte Champions League-bragden.

Tilbake til krangelen med lillebroren i den argentinske serien for nesten ti år siden: Moren til de to kranglefantene ble etter munnhuggeriet spurt om hvem av de to hun støttet.

- Helt siden de var gutter har jeg alltid trøstet den som var på det tapende laget, svarte hun.

Dette året er det endelig Diego Milito som får minst trøst.

Og: det er Diego som er i Argentinas VM-tropp. Ikke Gabriel.

Kilder:Wikipedia, sportvox.fr, bdnews24.com, uefa.com.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere