*Nettavisen* Sport.

Baard Fiksdal

Er dette fotballens stolteste øyeblikk gjennom tidene?

kapteinen på bronselaget, Jørgen Juve fra fotballklubben Lyn står ytterst til høyre.

Kapteinen på bronselaget, Jørgen Juve fra fotballklubben Lyn, står ytterst til høyre. Foto: Wikipedia

Norge slo Tyskland 2-0 i vår største fotball-bragd gjennom tidene. Hitler ble så sur at han gikk i pausen. Men nyere lesning kaster nå en dyster skygge over bragden.

Norge tok som kjent bronse i fotball under OL i Berlin i 1936. Jeg tror ikke vi noensinne har nådd høyere som fotballnasjon. Riktig nok slo vi England 3-1 i første kamp under OL i Antwerpen i 1920, og noen vil kanskje fortsatt huske at vi slo Brasil i VM i 1998, men BRONSELAGET fra 1936, det ligger helt der oppe, på aller øverste hylle.

Det kan da ikke være noen tvil om det. 1936 står og ruver i historien. 1936 føles dessuten ikke såååå lenge siden, når man kjenner etter. Norsk fotball kan være helt fantastisk. Bare så det er sagt.

«Føreren er helt oppglødd»

Joseph Goebbels skriver om kampen Norge-Tyskland i sin dagbok: «En dramatisk, nervepiskende kamp, hvor tyskere ikke helt fortjent ligger under med 2-0. Føreren er helt oppglødd, og jeg kan knapt beherske meg. En sann nervepåkjenning. Publikum raser. En kamp som ingen før den».

Les også: Eliteserien, Kina-opphold og signeringsfest: Dette får Manchester United i Odion Ighalo

Før vi går videre i denne historien må jeg tilstå noen synder. Jeg kjøper for eksempel en bok på mammut-salg i 1986 med de aller beste intensjoner om faktisk å lese boka, men så blir den liksom, på en måte bare stående der, ulest, inntil kona, en brutal januardag i 2020, mener at nå er tiden kommet for å kaste bøker som trolig aldri vil bli lest.

Dette fikk meg til å tenke at kanskje jeg rett slett skulle ta meg litt sammen. Jeg kan jo ikke kaste denne flotte boka fra 1986. Jeg kan jo ikke det. Derfor er jeg nå i full gang med å lese en samling avis-portretter av kjente nordmenn.

- Vi var proffe

I går kveld leste jeg et intervju med kapteinen på bronselaget, Jørgen Juve fra fotballklubben Lyn. Det er en artikkel som sto i Morgenbladet i 1975, og som jeg utrolig nok gikk glipp av den gangen. Til alt hell kan jeg lese den nå.

Jørgen Juve forteller hvordan det føltes å løpe inn på en fullsatt Poststadion i Berlin i 1936 med 55.000 mennesker på tribunene. Man skulle kanskje tro at nordmennene var sykt nervøse. Tvert imot. De tok det ganske rolig.

- Vi var meget erfarne fotballspillere. Vi var proffe, sier Jørgen.

Like før kampen skal begynne går han bort til en tysk spiller som han kjente fra før som en hyggelig kar. De blir stående og veksle noen ord. Brått stivner tyskeren til. Han oppdager at Hitler har kommet inn og tatt plass på stadion.

Nettavisen Pluss: Dette er de største talentene i Rema 1000-ligaen for menn og kvinner

Skrekkslagne tyskere og litt flaks?

Når jeg leser dette får jeg det bestemte inntrykk at det tyske laget kan ha vært vettskremte. Hvor vanskelig er det å slå et lag som lider av skrekk, i nazismens tid?

Kanskje nordmennene rett og slett hadde flaks, at de ikke var så gode som man i snart hundre år har trodd.

På den annen side. Egen lykke er best, men andres ulykke er heller ikke å forakte.

Bare man havner på pallen er alt OK. Heia Norge!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag