*Nettavisen* Sport.

Torbjørn Nordvall

Er ikke elitejentene bra nok slik de er?

SVENSKE PROFILER: Stina Nilsson, Hanna Eriksson, Ida Ingemarsdotter og Britta Johansson Norgren under OL i Sotsji.

SVENSKE PROFILER: Stina Nilsson, Hanna Eriksson, Ida Ingemarsdotter og Britta Johansson Norgren under OL i Sotsji. Foto: Maja Suslin (NTB scanpix)

Vasaloppet er stort sett sunt for kropp og sjel, ifølge ny forskning. Men hvor sunt er egentlig elitelangrenn for kvinner? Vasaloppsvinneren Britta Johansson Norgren har gitt meg en tankevekker.

Dette er et meningsinnlegg av Nettavisens langrennsekspert og blogger Torbjörn Nordvall.

Er ikke jentene bra nok slik som de er?

Johansson Norgren uttaler seg i Expressen i forbindelse med en ny forskningsrapport som ble offentliggjort i tidsskriftet Psychiatry Research.

Rapporten sier at de som deltar i Vasaloppet har halvparten så liten sjanse for å bli rammet av depresjon og angst, sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke trener til, og gjennomfører, nimilsklassikeren mellom Sälen og Mora.

Det å mosjonere regelmessig og ha sunne levevaner gir altså positive helseeffekter, noe som i og for seg ikke akkurat er en verdensnyhet.

Det mest oppsiktsvekkende er den delen av rapporten som avslører at kvinnene i eliteklassen har det dårligere enn mosjonistene, mens det mannlige toppsjiktet opplevde at prestasjonen i Vasaloppet ga dem bedre psykisk helse.

Det er forferdelig at det skal være sånn.

Toppresultater levert av kvinner i store skikonkurranser burde føre til at selvtilliten deres skyter til himmels. Lykkelige over å ha nådd målene sine. Men slik er det ikke alltid.

Et sitat fra Britta Johansson Norgren:

- Det finnes en forventing om at kvinner ikke bare skal gjøre et bra renn, men de skal også være vakre, tynne, snille og perfekte.

Den svenske langløpsstjernen har i mange år vært en del av verdenseliten og vet hva hun prater om etter deltagelse i flere VM og OL. Hun har i tillegg flere hundre tradisjonelle verdenscuprenn på CV-en sin, før langløpsatsingen tok over i forkant av 2015-sesongen.

Britta Johansson Norgren er en person jeg har stor respekt for. Hun er, og har alltid vært, den stabile jenta fra Svista utenfor Uppsala med begge føttene plantet godt på jorden.

Men sin naturlige personlighet, og sin ekstreme styrke og utholdenhet, har hun i høy grad bidratt til å ta kvinnelig langrenn til et helt nytt nivå der de beste jentene gjør akkurat det samme som gutta – staker fra start til mål.

Mange blir inspirert av og ser opp til Britta Johansson Norgren.

Klikk på bildet for å forstørre. KRITISK: Britta Johansson Norgren.

KRITISK: Britta Johansson Norgren. Foto: Maja Suslin (NTB scanpix)

Men fantastiske prestasjoner i skisporet er ikke alltid nok for å kjenne den optimale tilfredsstillelsen på innsiden. Det finnes et press utenom prestasjonen, også.

Delvis for å få økonomien til å gå rundt i helårssatsingen. Og delvis presset av det som «forventes» av kvinnene av media, av sponsorer og aktiviteter i sosiale medier.

I min krets av journalister, managere, sponsorer og varemerkebyggere hører jeg sjelden eller aldri noen uttale seg om at den eller den mannlige utøveren har DET.

For eksempel:

- Han har alt! Han er pen, har tar seg bra ut på bilder, han har et fantastisk smil, spennende øyne og utstråler varme og ydmykhet.

Petter Northug var en medieyndling fordi han lagde show av idretten. Han skaffet seg overskrifter og sponsoravtaler gjennom å utfordre både konkurrenter, ledere og kongehus.

Jeg hørte aldri noe om kroppen hans – bortsett fra det han selv tok opp litt selvironisk foran TV-kameraene eller tullet med på sine egne kontoer i sosiale medier.

Men om kvinnene, hører jeg i blant:

- Hun har DET. Smilet, styrken, evnen, blikket, håret, kroppen og godheten.

DET virker som et abstrakt ideal som mest sannsynlig kommer fra filmindustrien og får meg til å tenke på Tarzan og Jane. Markedet belønner sterke, atletiske menn, men også kvinner som signaliserer mer enn kraft og styrke. Noe helt spesielt.

Og med det, har vi kommet fram til dette blogginnleggets kritiske punkt:

Hva slags inntrykk får yngre langrennsjenter av sine kvinnelige idrettsforbilder - som i mange tilfeller har jobbet steinhardt i et titalls år for å bygge opp kroppen sin – når disse forbildene legger ut bilder i sosiale medier?

Forbildene påvirker, selvsagt. Det gjelder innen alle idretter.

Hvordan eksponeres disse forbildene av sine sponsorer når de skal assosieres med deres varemerker?

Vel, det er bare å kikke på Facebook, Instagram og i reklamekataloger for å finne svaret.

Les flere blogger fra Torbjörn Nordvall:

Kanskje bidrar mange av jentene selv til at kropp blir satt i fokus i nesten like høy grad som de sportslige prestasjonene? Jeg mener vi kan se det, i blant.

De sosiale mediene er fantastiske på mange måter, men også mer eller mindre avhengighetsskapende og, ja, kanskje rent farlig for vårt eget selvbilde.

Alle vil jo helst vise seg fra sin beste side i en forhåpning om at mottageren skal like det. Men et bilde sier ikke alltid hele sannheten.

Jeg er redd for at eliteutøvere alt for ofte eksponerer seg på en måte som egentlig ikke signaliserer deres rette jeg, men at det i stedet er ment for å få mest mulig oppmerksomhet. For å bygge et varemerke basert på hva de tror følgerne forventer seg.

Britta Johansson Norgren sier til Expressen at hun vil være korrekt, bra og et forbilde, men at det da er en risiko for at hun ender opp med å være som alle andre vil og at man slik kan glemme å være seg selv.

- Vi vil leve opp til forventingene som andre har til oss. Forskjellen mellom kjønnene kommer mer av samfunnsmessige strukturer enn idretten.

Det Britta Johansson Norgren sier her må tas på alvor. Her har ledere, klubber, forbund, sponsorer, agenter, managere, og media et stort ansvar.

Og ikke minst de aktive selv, som må forstå at jentene er bra nok akkurat som de er.

At jeg er jeg.

Alltid.

/Torbjörn Nordvall

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag