*Nettavisen* Sport.

Torbjørn Nordvall

Et svensk langrennskip på gyngende grunn

GA SEG. Rikard Grip er én av flere som har sluttet i svensk elitelangrenn den siste tiden. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

Forandringens vind blåser opp til en halv storm hos søta bror. Det kan gå i både riktig og feil retning for skilandslaget, i konkurranse med Norge og Russland. Skisjefen, landslagssjefen, smøresjefen og den eneste kvinnelige treneren har valgt å hoppe av det blå-gule distanseskipet.

Dette er et meningsinnlegg fra Torbjörn Nordvall.

Først valgte landslagssjef Rikard Grip å slutte. Etter ni år i ledende stillinger som trener, sjef i forbundet og landslagssjef mente han tiden var moden for å slutte å jobbe for Det svenske skiforbundet. Beskjeden kom i midten av april.

Mindre enn én måned senere valgte også Grips sjef, Johan Sares, å offentliggjøre at også han gir seg etter ti år i forbundet.

Sares og Grip har vært frontfigurene på landslaget etter OL-suksessen i Vancouver i 2010. Det kan ligge litt i kortene at begge disse sjefene velger en annen vei i yrkeskarrieren med tiden, men det er ikke hvem som helst som kan bære deres roller videre på sine skuldre.

Sares har i rollen som markedssjef og langrennssjef sørget for at landslaget har gått fra null kroner i egenkapital på kontoen, og til 40 millioner svenske kroner i egenkapital.

Organisasjonen som Sares har bygget opp omfatter på det nåværende tidspunktet 55 løpere i tre ulike treningsgrupper, samt en personalstab på 44 personer.

Det har vært en fantastisk utvikling med Sares ved roret. Nye sponsoravtaler gjør også at landslaget ikke behøver å kjenne på noe økonomisk stress eller press de nærmeste to årene.

Under Grips ledelse har Sverige tatt et 30-talls OL- og VM-gull. Blant annet «blå-gults» beste OL gjennom tidene, i Sotsji 2014, der Sverige erobret 11 medaljer og vant OL-gull på begge stafettene. Grip sin internasjonale erfaring er bevist å være god og hans arbeidskapasitet er omtalt i brede kretser.

Mens forbundssjef Ola Strømberg akkurat nå jager en ny langrennssjef som kan styre over hele Ski-Sverige, og landslaget, har Sares som en av sine siste viktigste oppgaver raskt sørget for å få en ny landslagssjef på plass etter Grip.

På Sognefjellet ledet 43-år gamle Jonas Peterson fra Borås landslagsorganisasjonen. Peterson har vært visedirektør som markedsansvarlig for klesfirmaet Craft i Sverige. Peterson sier at han har fått drømmejobben og at han ikke tvilte ett sekund når tilbudet kom.

Han fikk umiddelbart en nøtt å knekke. På samlingen på Sognefjellshytta annonserte smøresjef Urban Nilsson at også han har gjort sitt etter over ti år i smøreteamet, der seks av dem var som sjef.

Nilssons engasjement og smidige lederskap blir ikke enkelt å erstatte i smørebussen.

Tapet av de rutinerte og erfarne Sares, Grip og Nilsson er tunge tap for landslaget på kort sikt. Men ingen er uerstattelige. Ski-Sverige er stort og ute i det ganske land finnes det dyktige folk som drømmer om å få komme inn i landslaget og bidra.

Sares og Nilssons erstattere kan også vise seg å være norske statsborgere. Navn som Guri Hetland, samt Trond- og Knut Nystad har tidligere blitt nevnt som mulige erstattere i de ulike rollene.

Ny energi, lyst og glede kan gi landslaget et kick. Men å erstatte tre nøkkelroller kan også bidra til at det svenske langrennskipet kommer på gyngende grunn. Kontinuiteten brytes opp, noe som kan medføre navigeringsproblemer.

For Sares, Grip og Nilsson har jobben vært en livsstil og de har vært veldig samspilte.

Utenom ledertrioen valgte også den eneste kvinnelige treneren, Annika Zell, å slutte. Johan Olssons tidligere rolle som herretrener er også borte. Muligens kobles han inn som konsulent. Dette i en tid da det svenske herrelaget sliter mer enn på mange, mange år med utviklingen. Sverige hadde bare to løpere på topp 30 i den totale verdenscupen sist sesong. Og enda verre, bare to løpere topp 30 i den skandinaviske cupen.

Mange har hevet stemmen i Sverige for at et krafttak må til for å få fart på herrene. Noe revolusjonerende grep er ikke aktuelt.

I vinter anbefalte jeg landslaget på Nettavisen-bloggen om å søke akutt trenerhjelp fra herrene i Norge. Det innlegget ble møtt med sinne og frustrasjon i landslagsleiren. Jeg er redd for at den svenske stoltheten bedrar kunnskapen.

For øyeblikket ser det ut til å bli en trenerressurs mindre på herresiden med seks løpere på A-laget og åtte på B-laget. Mattias Nilsson og Fredrik Uusitalo drar lagene videre i den retningen de tror på.

Utover A- og B-lag finnes det et stort utviklingslag med 14 mannlige løpere som har et eget opplegg.

Det svenske langrennslandslaget står utvilsomt foran store utfordringer i vinter med ny landslagsledelse, og et stort behov for at herrelaget tar minst ett steg fram. Tålmodigheten begynner å ta slutt, ikke minst hos media.

Forrige sesong ble det kun en pallplassering i verdenscupen (Calle Halfvarsson i Ruka). Sammenliknet med damene som trommet hjem et 30-talls pallplasseringer og fem VM-medaljer i Seefeld, hvorav det ble gull på begge stafettene.

Damene med Stina Nilsson, Frida Karlsson, Ebba Andersson, Charlotte Kalla, Maja Dahlqvist og Jonna Sundling i spissen kan bli redningen i år igjen. De er på rett spor.

Det gjenstår å se om den nye landslagsledelsen og herrelaget, også havner på rett spor til vinteren.

/Torbjörn Nordvall

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag