Skrevet av advokat/partner John S. Gulbrandsen og advokatfullmektig Christoffer Johnsen Bing Hodneland i Advokatselskap DA.
Forvirringen blir komplett når avisene skal gi en redaksjonell fremstilling av disse synspunktene, uten helt å få frem at det dreier seg om flere ulike problemstillinger.
Kjernen i debatten er om permitterte fotballspillere har adgang til å si opp arbeidsavtalen med klubben i medhold av arbeidsmiljøloven (aml.) § 15-3 (9), som lyder:
Arbeidstaker som er permittert uten lønn i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, kan gå til oppsigelse med en oppsigelsesfrist på 14 dager regnet fra den dag oppsigelsen blir mottatt av arbeidsgiver. Dette gjelder uansett hvilken oppsigelsesfrist som følger av loven eller avtale.
At spillerforeningen NISO og klubbenes interesseorganisasjon Norsk Toppfotball (NTF) har forskjellig oppfatning, er ikke overraskende.
Følg siste nytt om korona-viruset i Nettavisens livestudio
Men også tilsynelatende nøytrale advokater går langt i å mene noe om saken uten å vise til noe rettslig grunnlag for sine påstander, og mediene slår opp overskrifter om at spillere som sier opp kontrakten på dette grunnlag risikerer erstatningsansvar.
Advokat Stang hevder i VG at «den store misforståelsen i debatten» er at regelen om en kortere oppsigelsestid for permitterte arbeidstakere ikke gjelder for tidsbegrensede avtaler.
Han mener det ikke er noen adgang til oppsigelse i tidsavgrensede kontrakter, slik som NFFs standardkontrakt. Stang utdyper ikke hvorfor denne regelen ikke får anvendelse på tidsbegrensede kontrakter.
Det er mulig at han hviler dette på utsagn i Høyesteretts dom om Notodden fotballklubbs urettmessige oppsigelse av to spillere fra 2012.
Men denne dommen gjelder verken spillernes oppsigelsesrett eller en permitteringssituasjon, og gir derfor begrenset veiledning.
I dommen gis det riktignok signal om at tidsavgrensede kontrakter som utgangspunkt ikke er oppsigelige i perioden, men det påpekes også i dommen det selvmotsigende i at NFFs standardkontrakt likevel hadde bestemmelser om oppsigelse fra begge parter, i perioden. Det har også dagens kontrakt.
Kritisk Fagermo ga klar beskjed til Premier League-manager: - Han ble sur
Stangs argument har muligens noe for seg. Spillere er ansatt på tidsbegrensede kontrakter, og det kan derfor hevdes at en tidsavgrenset kontrakt innebærer en periode hvor den ansatte (spilleren) faktisk er i oppsigelse frem mot utløpet av kontrakten.
Du kan altså velge å se på hele kontraktsperioden som en lang oppsigelsesperiode. Derfor skal det mye til for å si opp avtalen. Det kreves en «just cause».
Men det advokat Stang er inne på, er i hvilken grad slike midlertidige avtaler i det hele tatt gir adgang til oppsigelse, ut over de tilfeller som er angitt i kontrakten. Problemet med Stangs argument er at dersom man anlegger synsvinkelen om midlertidige kontrakter, så skulle kanskje heller ikke klubbene hatt adgang til å permittere midlertidig ansatte spillere.
En ansatt i ordinær oppsigelsestid vil neppe bli akseptert som gyldig permittert. Vedkommende har jo ikke en jobb å gå tilbake til etter at forholdene som begrunner permitteringen har opphørt.
Permitterte arbeidstakere forventes dessuten å være reelle arbeidssøkere. Dette har alltid vært et viktig krav fra NAV, spesielt for arbeidsledige, men også for permitterte med noe lavere krav til aktivitet. Nå lempes aktivitetskravet ytterligere for permitterte på grunn av den vanskelige situasjonen vi er inne i.
TV-kameraene fanget opp grov Ramos-melding til Martin Ødegaard: - Slang med leppa
Klubbenes mening med permittering er åpenbart ikke at spillerne skal være reelle arbeidssøkere. Det kan derfor stilles spørsmål ved om slike midlertidige kontrakter i det hele tatt åpner for utbetaling av dagpenger ved permittering.
Alt tyder på at NAV vil akseptere å betale dagpenger for permitterte fotballspillere. Orienteringen på NAVs hjemmesider er imidlertid selvmotsigende, der det på den ene siden påpekes at mottakere av dagpenger må være arbeidssøkende, men at det ikke kreves noen aktivitetsplikt.
I det videre legger vi til grunn at det rettslig sett er akseptabelt å permittere de profesjonelle fotballspillerne i dagens situasjon og at de vil motta dagpenger fra NAV.
Selve permitteringsinstituttet er basert på ulovfestede regler, mens regulering av dagpenger mv. følger av permitteringsloven. Regelen i aml. § 15-3 (9) ble til ved vedtakelsen av permitteringsloven.
Av bestemmelsens forarbeider fremgår det at hensikten med regelen er «å gjøre det lettere for en permittert arbeidstaker som har mulighet for fast arbeid, straks å kunne ta dette».
Basert på informasjonen på NAVs nettside legger vi til grunn at det i dagens situasjon ikke kreves noen aktivitetsplikt for å skaffe nytt arbeid. Men hva om en spiller faktisk skulle få et reelt tilbud om nytt arbeid fra en annen klubb som er villig til å betale lønn, selv i denne perioden?
Det er vel nettopp slike tilfeller aml. § 15-3 (9) er ment å skulle avhjelpe, slik at permitterte ikke skal hindres i å komme seg videre i ny jobb fordi man har en lang oppsigelsestid som tidligere arbeidsgiver kan «utøve» i strid med den ansattes ønsker.
Vi kan konstatere at klubbene faktisk har valgt å benytte seg av den norske permitteringsordningen, og tydeligvis fått aksept for dette.
Det fremstår derfor som ganske spesielt å hevde at klubbene skal ha rett til å benytte seg av permittering, men at spillerne skal være avskåret fra å benytte retten til oppsigelse under permittering.
Om vi løfter dette opp på et samfunnsmessig nivå, synes dette mer innlysende. Når klubbene velger å benytte seg av muligheten til å velte lønnskostnader over på fellesskapets regning, må de også tåle at de permitterte spillerne har den lovfestede muligheten til å komme seg ut av kontraktsforholdet som har satt dem i denne situasjonen.
Sagt med andre ord, dersom spilleren finner en klubb som vil overta lønnskostnaden fra samfunnet, kan ikke klubbene uten videre motsette seg dette.
Etter vår oppfatning er det derfor mer interessant å diskutere hvordan regelen i aml. § 15-3 (9) skal forstås ved den nærmere utøvelsen av denne.
Av lovteksten fremgår det f.eks. ikke noen plikt for den permitterte arbeidstakeren å varsle arbeidsgiver før oppsigelsen (oppsigelsesfrist), kun at det gjelder en 14-dagers periode fra oppsigelse til arbeidsforholdet anses avviklet (oppsigelsestid).
Advokat Dege er i Aftenposten sitert på at det vil gjelde to-dagers oppsigelsesfrist dersom klubben har benyttet seg av to-dagers permitteringsfrist. Dege viser ikke til noe rettslig grunnlag for dette, men påstanden synes å være tuftet på en slags gjensidighetstankegang.
Forbauset over nordmenn: - Hvis jeg var Ødegaard, da hadde jeg vært irritert
For oss fremstår dette som feil. Men det er mulig at Dege mener at gjensidigheten går på at dersom klubbene tar imot og benytter statens tilbud om forkortelse av arbeidsgiverperioden under permittering, så må også spilleren kunne benytte regelen i aml § 15-3(9). I så fall gir utsagnet samme mening som vi har skissert ovenfor.
Dette er vel også klubbenes hovedproblem med denne regelen. I motsetning til oppsigelse ved såkalt «just cause» etter NFFs standardkontrakt, altså at en spiller kan si opp om det foreligger berettiget grunn, vil klubben miste muligheten til å avverge oppsigelsen.
Oppsigelse begrunnet med «just cause» skal varsles i forkant og dermed kan klubben i mange tilfeller avverge oppsigelsen hvis de ønsker å beholde spilleren.
Les også: Aksjeekspertene: - Kjøper du disse aksjene nå, skal det mye til å tape penger (+)
Det er neppe tvil om at en potensielt langvarig lønnsnedgang pga. koronakrisen kan etablere en «just cause»-situasjon som gir spilleren rett til å si opp kontrakten. Dette følger av praksis i idrettens egne tvisteorganer.
Men dersom det kun permitteres for en kort periode, er det et åpent spørsmål om hvor raskt en slik situasjon kan berettige oppsigelse med henvisning til «just cause». Det er dessuten uavklart om NFF vil frigi spillerlisensen i disse tilfellene, både for oppsigelser etter kontraktens bestemmelser og for oppsigelser etter aml. § 15-3 (9).
Nå som det er vedtatt at klubber i Eliteserien og Obosligaen kan trene organisert i små grupper fra 1. april, har enkelte klubber begynt å trekke tilbake permitteringene.
La oss som fotballinteresserte derfor håpe at dette får forbli en teoretisk diskusjon, og at vi ikke trenger en langvarig rettstvist for å avklare de nærmere grensene for oppsigelse under permittering.
Diskusjonen kan imidlertid være et hint til lovgiver om å vurdere en klargjøring av både retten til permittering i tidsavgrensede arbeidsforhold, og hvilke konsekvenser det har at ordningen eventuelt kan benyttes. Siden staten tar regningen, må den også kunne stille vilkår.