- De bare ler av meg og synes jeg er en idiot

Foto: Egil Sande

Det er én ting Kjell Jonevret hadde forandret hvis han fikk makten over norsk fotball.

31.10.13 13:17

JÅTTÅVÅGEN (Nettavisen): Du leser nå den åttende utgaven av Nettavisen-serien «Taktikkpraten». Vi har reist til Stavanger for å snakke fotball med Viking-trener Kjell Jonevret.

Vårt mål og ønske med denne artikkelserien er å komme skikkelig inn under huden på hovedtrenerne i Tippeligaen. Hva ligger bak de valgene som blir gjort?

Etter en søkkvåt treningsøkt 100 meter unna Viking Stadion, tok den svenske 51-åringen imot oss i kantina på klubbens storstue.

Du får nå bli med på samtalen, ord for ord.

- Vi begynner dette intervjuet som vanlig: Hvordan vil du selv beskrive din egen fotballfilosofi?

- Først og fremst, fotball må være gøy. Det må være morsomt å trene. Skal man lære seg noe, er glede den viktigste ingrediensen, men hvordan skaper man glede? Da er det viktig med trygghet, og trygghet får man ved å lære jobben. Trygghet kommer når vi er klare og tydelige på hva som skal skje og hva som kreves. Spillerne skal også kunne prate med meg eller Kåre (Ingebrigtsen) hvis man har et problem, enten det er med kjæresten, hunden eller hva som helst. Da er det bedre at de tar fri en dag enn at de presterer dårlig.

[Tenkepause]

- Jeg ønsker å vinne noe, men når det er sagt, ønsker jeg å ha et lag som prøver å spille positiv fotball. I Tippeligaen i dag, er det omtrent bare Strømsgodset som forsøker å holde ballen i laget. Til og med Rosenborg spiller lavt og jobber med overganger. Men det er mye morsommere å ha ballen enn å ikke ha ballen. Jeg skulle ønske vi klarte det, men vi er ikke så gode ennå. Jeg ønsker ballinnehav, men samtidig må man, når man spiller mot bedre lag, beherske de andre elementene av spillet. Jeg ønsker samtidig at vi skal ha et hurtig spill. Vi er i underholdningsbransjen, og vi er nødt til å ha en ambisjon om å underholde.

- Det er ikke alle som har forstått at dere er i underholdningsbransjen. Nylig spilte Sogndal med fem bak og én stopper på sentral midtbane - på hjemmebane mot Vålerenga.

- Jeg ville hatt vanskeligheter med å spille på den måten. Jeg tror heller ikke spillerne synes det er gøy. Og hvordan trener man på noe sånn, å holde nullen? Det er ikke utviklende. Jeg mener vi har et ansvar overfor Fotball-Norge og Fotball-Sverige om å forsøke å utvikle spillere. Jeg kan mene mye om de årene som har vært under Drillo-regimet og hvordan norske lag har spilt. Det er kanskje ikke det vi skal prate om, men det er klart vi har mistet mange år der vi kunne ha utviklet en annen type fotballspillere.

Foto: Nesvold, Jon Olav

- Hva mener du er norsk landslagsfotballs største utfordring?

- Man må begynne å vinne kamper, og man må innse at man er i underholdningsbransjen. Nå leste jeg at de tok 600 kroner for å se kampen mot Island. Da er det klart man tenker seg om to ganger før man tar med hele familien på kamp. Men for å snakke om det sportslige, tror jeg et bra forsvarsspill er nøkkelen til fremgang. I tillegg må man få frem et par individuelle spillere. Sverige og Norge er egentlig ganske like som fotballnasjoner, men Sverige har deltatt i hvert eneste sluttspill de siste seks gangene, med unntak av ett. Det har vi klart med et trygt og godt forsvarsspill. I tillegg har vi fått frem noen spillere som man har satset på. Vi har hatt en ryggrad med en stabil sentrallinje. I Norge synes jeg man bytter uke etter uke. Media skriver om spillere som bør inn på landslaget fordi han har spilt to gode klubbkamper, og det synes jeg er for enkelt. Forsøk å finne en gjeng man vil satse på, og ikke bytt fra kamp til kamp.

- Norge brukte faktisk over 30 spillere i løpet av VM-kvaliken.

- Det tror jeg ikke er så bra. Nei, man må finne en gjeng man har tro på. I tillegg gjelder det å finne noen spillere med spisskompetanse. Man bør heller ikke skifte taktikk fra kamp til kamp, da får man heller tåle noen nederlag helt til man har jobbet inn en måte å spille på.

- I de to siste U21-landskampene, mot Israel og Aserbajdsjan, spilte Norge store deler av kampene med en 4-5-1-formasjon. Begge kampene endte med tap. Hvilke tanker gjør du deg om valget av system og formasjon?

- Nei, jeg synes det er merkelig. Jeg synes også det er trist å se 15-,16-,17- og 18-årslandslaget spille kun kontringsfotball. 4-5-1 kan være ok, men det handler om måten man spiller på. Jeg har tittet på de kampene, og det er bare «pang i vég», det viktigste er å vinne. På det nivået, er det ikke det. Jeg har sett en del av Finlands kamper mot Sverige på ungdomsnivå. Finlands 15-16-åringer tapte alltid stort mot Sverige, for de spilte med en trebacks-rekke og markeringsspill, og forsøkte bli flinke én mot én både offensivt og defensivt. Da de ble eldre, gikk de over til å spille i mer vanlige formasjoner, og da hadde de det grunnleggende i bunnen. Da vant de plutselig mot Sverige når de hadde blitt 17-18 år. Da hadde man en tanke bak det man drev med.

[Lang tenkepause]

- Jeg skal ikke sitte her og kritisere Norge, for det finnes sikkert en tanke bak det som skjer, men dere må få frem flere spillere europeiske klubber ønsker. Løpsmaskinene var populære tidligere, men den spillertypen kjøper man fra Afrika for en «pissepenge» i dag. Skal du ut i Europa, må man være en god fotballspiller. Nå er det noe på gang, og skal Norges landslag bli bedre, er de nødt til å få flere spillere som spiller fast i gode klubber ute i Europa. Sammenlignet med svensk fotball, er Tippeligaen kanskje bedre enn Allsvenskan. Men det er fordi Sverige har flere spillere ute i Europa, og da blir landslaget bedre.

- Ståle Solbakken sa i et intervju i sommer at norske lag ikke er kyniske nok, og at det er derfor det går lenge mellom hver gang et norsk lag lykkes internasjonalt. Hva mener du?

- Det er en konflikt her. Se på Strømsgodset, som jeg mener er Norges beste lag. De står for artig fotball, og det er gøy å se dem spille. De utvikler den type spillere jeg snakker om, men derimot får de trøbbel internasjonalt når de spiller på måten de gjør. Internasjonalt kan man ikke være like offensiv som vanlig, man kan ikke storme i angrep med sidebackene. Møter man et halvbra lag i europacupen, får man «stryk». Det gjelder å finne en mellomting. Samtidig er det slik at gapet er mindre enn tidligere. Før var det automatikk i at man slo et lag fra Kasakhstan, men slik er det ikke i dag. Solbakken kan nok ha et poeng i det han sier, men den dagen jeg skal ta med Viking ut i Europa, vil det handle om kynisme. Det er det første ordet man må prate om. I Europa blir man straffet utrolig hardt hvis man slår en tversoverpasning, og Solbakken har sikkert rett. Han vet hva han prater om.

Foto: Egil Sande (Nettavisen)

- Hvis du kunne ha snakket fotball i en time med en valgfri person, hvem hadde du valgt?

- Jeg har nok ingen slike forbilder. Jeg har besøkt Manchester United og slike klubber, og man tror ofte at de managerne er så fantastiske. Joda, men de har gode medhjelpere også. Ferguson var bra før kampene. «Get out and win», liksom. Det er mange flinke folk rundt om i verden, men jeg har nok ikke én person jeg ser opp til. Jeg prøver å plukke litt her og der.

- Hvis vi går 100 år frem i tid, hvordan tror du fotball har forandret seg?

- Helt sikkert ganske mye. Om 100 år har fotball kanskje forstått at vi trenger to dommere. Da bør det i hvert fall nærme seg en forståelse av det. Det går fortere og fortere ute på banen, men vi er så konservative. Basket, håndball, bandy, ishockey får flere og flere dommere, men fotballen skal klare seg med én.

- Jeg overdriver altså ikke hvis jeg skriver at du vil ha flere dommere?

- Ja, herregud, for faen. Slik det er i nå, er det slemt mot dagens dommere. Jeg har tatt opp dette i 15 år, men de bare ler av meg og synes jeg er en idiot.

- Dommerne selv ønsker ikke flere?

- Nei, men fotballen kommer naturligvis til å bli enda raskere i fremtiden, og jeg tror også at det vil skje noe, enten man fjerner en spiller eller noe annet. Fotball er en av få sporter som fortsatt jobber tradisjonelt. Vi har fått noen nye teknologiske hjelpemidler, som målkameraer og slike ting, men i andre sporter har det skjedd ting. I basket fikk man lov til å skyte trepoengere, i ishockey har man endret på reglene, men det har ikke skjedd noenting i fotball. Jeg sier ikke at det er trist og kjedelig slik det er nå, men skal man fortsette å være en populær sport med mye publikum, må det skje noe. Det må bli mer spenstig, slik at ungdommer om 50 år også ønsker å spille eller se på fotball.

- Ronny Deila sa det samme da jeg hadde Taktikkpraten med ham. «Barn i dag har mange flere muligheter. Derfor kommer fotball til å få hardere konkurranse enn tidligere», sa han.

- Ja, og eksakt hva som bør skje, vet jeg ikke, men sporten må utvikle seg.

- Hvis du fikk makta i dag, hvilke endringer ville du gjort med en gang?

- Jeg hadde innført flere dommere, det er helt sikkert. Ellers er det vanskelig å si, offside og slike ting er viktige, det må man holde på. I Sverige prøvde man i en periode å spille i effektiv tid i «innendørs-Allsvenskan». Man stoppet klokka da ballen gikk ut av spill. En kamp varte bare 58-59 minutter av 90, og kanskje man skal gjøre noe med det der. Jeg mener ikke at man skal spille effektiv tid, men man må få ned den kjedelige tiden for publikum. Jeg synes også man bør ha målkameraer og måldommere, i hvert fall på høyt nivå. Det skal ikke være sånn i 2013 at man er usikker på om ballen er inne eller ikke.

- Mister man ikke litt av sjarmen, at man kan diskutere dommerfeil på jobben dagen etter, og slike ting?

- Jo, men fotballen er blitt så viktig, og én mann kan ikke avgjøre et opprykk eller nedrykk med en dommerfeil.

- Ronny Deila sa til meg tidligere at «en del av de norske dommerne mangler humor». Hva mener du?

- Dommerne er et hjelpemiddel, og vi behøver dem. Og jeg vil at vi skal ha god stemning. Men visse dommere tror de er for viktige. Når man ikke engang kan smile og le i blant, det hater jeg. Men vi har også dommere som ler og prater for mye. Da blir man irritert over det, også. Det må finnes en balanse her. Jeg skal ikke nevne navn, men det finnes et par dommere som er for arrogante, og det synes jeg er trist. Men de har ikke en enkel jobb, og det er derfor jeg vil ha flere dommere. Nå skal man dekke mange tusen kvadratmeter alene, når man i alle andre sporter har tre, fire eller fem dommere. Jeg synes synd på dem.

- La oss skifte tema. Hvor stiller du deg i kunstgressdebatten?

- Jeg liker gress og snakker gressbanenes sak, men jeg innser at det ikke er lett. I år har vi hatt én kamphelg der banen var strøken på Viking Stadion. I 12-13 kamper har banen vært dårlig. Jeg tror det går mot plastgress.

- I Norge har 17 av 32 lag i de to øverste divisjonene kunstgress. I Sverige har debatten blusset opp igjen, etter at Helsingborgs sportssjef Jesper Jansson gikk ut og advarte mot at svensk fotball faller tilbake internasjonalt på grunn av kunstgressfotball, som han mener er helt annerledes enn å spille på gress. Han påpekte også at ferdigheter som sklitaklinger forsvinner hos spillere som er utviklet på kunstgress. Hva tanker du om det?

- Det er ikke bare negativt, for jeg tror kunstgress gjør at vi får frem bedre spillere med bedre teknikk. Tenk om vi hadde hatt kunstgress på vår tid. På vinteren trente vi på dårlige grusbaner. Ferdighetene tror jeg blir bedre på kunstgress, men som Jesper sier, kan vi nok havne bakpå internasjonalt. I tillegg blir det vanskeligere å tiltrekke oss gode motstandere. Tror du Argentina eller Brasil vil komme hit og spille treningskamp mot Norge hvis det blir lagt kunstgress på Ullevaal? Det er tvilsomt. Jeg har ikke tenkt på det med sklitaklinger, men man kan vel også takle på kunstgressbaner.

- I utlandet har flere av de største klubbene en løsning der 70 prosent av banen er naturgress og 30 prosent er kunstgress. Hvorfor blir ikke denne løsningen tatt i bruk i Norge, tror du?

- Uansett hva man gjør, bør man enes om én type kunstgress. De kan være veldig ulike, og for eksempel i Hønefoss har de en kunstgressmatte som er helt grusom. I elitekravene som klubbene skal oppfylle, hadde jeg endret på to ting med en gang. Man bør ha likt kunstgress og samme kampball. Jeg synes det er en skandale at vi spiller med ulike baller. Se på ligaene ute i verden, der har man samme ball.

- Alle som har spilt fotball vet at det kan være enorm forskjell på to ulike fotballer.

- Ja, nettopp. Én ball kan være tung som en medisinball, mens en annen ball kan være kjempelett. Nei, der er jeg ikke til å rikke. Samme ball, samme kunstgress.

- Du har vært en del av det svenske landslagsteamet til Erik Hamrén, og der jobbet du med en av verdens største stjerner, Zlatan Ibrahimovic. Hvordan jobber man som trener med en slik spiller?

- Først og fremst har alle et bilde av hvordan Zlatan er. Det merker jeg. Når jeg for eksempel reiser rundt og holder foredrag, pleier jeg å spørre folk hva de synes om Zlatan. Da sier de at han er arrogant og «kaxig», de svarene går igjen. Det inntrykket kan man lett få, det skjønner jeg. Da jeg trente et lag i Sverige og Zlatan fortsatt spilte for Malmö, var han jo en en jævla «drygputte». Men gud hvordan jeg endret oppfatning da jeg traff ham. Han er et fantastisk menneske.

- På hvilken måte?

- Når landslaget er ferdig med en trening, er det ofte lagt til rette for at spillerne kan treffe noen som fortjener litt positiv oppmerksomhet, enten det er barn som er kreftsyke eller noen som sitter i rullestol. Alle spillerne går ganske raskt i garderoben, men ikke han. Zlatan blir alltid værende. Han går alltid frem til dem. Da jeg hadde med min yngste sønn på trening, kom selvsagt Zlatan bort og hilset på. «Hei, jeg heter Zlatan». Det hadde han ikke behøvd å gjøre. Han er et utrolig varmt menneske, og veldig annerledes enn det bildet man får gjennom media.

Foto: Skjermdump Twitter

[Jonevret smiler, rister på hodet og fortsetter resonnementet etter en liten tenkepause]

- Inntrykket man får av Zlatan, får man fordi han er en megastjerne. Men jeg tror ikke noen av oss kan forestille oss hvordan han har det. Han kan ikke gå på gaten, han kan ikke sjekke inn bagasje på flyplassen, for innen den ruller inn i bagasjehullet er den fjernet fra båndet av noen som vil ha en suvenir. Han må alltid spise i seperate matsaler, slik at han kan få det litt stille og rolig rundt seg. Men også der bytter de kjøkkenpersonal hver dag, slik at nye skal komme og ta et bilde med ham. Men han har en jævla humor, men når han sier at han skal bli best i verden, mener han det. Han er en vinnerskalle ut over det vanlige. Men den «kaxige attityden» er han, og det er derfor han har kommet dit han har kommet. Den attityden ser man hos verdensmestere i boksing, hos verdens beste hockeyspillere.

- Som fotballtrener, hvordan behandler man en spiller som er så mye, mye bedre enn de andre på laget?

- Man kan ikke behandle ham som alle andre. De klubbene han har spilt i, har for eksempel krevd at han skal fly med klubbens eget fly. Da har landslaget flydd i ett fly, og Zlatan noen meter bak i sitt eget. Det kan man ikke gjøre så mye med. Det er heller ikke tilfeldig at han er kaptein, for han er viktig på alle måter for laget. Han er en bra type, altså.

- Du og Erik Hamrén var blant sjefene på det svenske landslaget, men Zlatan er jo en langt større stjerne enn dere, så ærlige må vi være. Hvordan blir maktbalansen i en slik situasjon?

- Jeg var vel ikke en sjef på landslaget, og jeg satt ikke så mye med Zlatan og diskuterte, det var mer Eriks jobb. Jeg snakket med Zlatan om hvem vi skulle spille mot og hvilke motspillere han skulle møte. Men han frykter ingen, og dermed bryr han seg ikke i det hele tatt om hvem motspilleren hans er.

- Ok, nok Zlatan-snakk, vi må tilbake til taktikken. Hvis du i morgen skulle ha ledet Viking i en obligatorisk kamp mot Bayern Munchen på bortebane, hva hadde blitt taktikken?

- Bayern Munchen. [Tenkepause]. Fy faen så bra de var mot Manchester City i Champions League. Det var helt rått. 99 av 100 ganger taper vi en sånn kamp, men den hundrede gangen må vi være velorganiserte, uten å bli ultradefensive. Jeg har spilt mot Juventus og Barcelona, den type lag, og man klarer ikke forsvare seg i 90 minutter, det går for fort. Man må forsøke å flytte opp laget, angripe når muligheten dukker opp. De springer jo ikke fortere. De hopper ikke høyere. Men de er bedre med ballen. Derfor gjelder det å være kompakte som faen og ta det man får.

- Et lag som er så bra som Bayern. Hvor stor er trenerens betydning? Kunne en mann på gata ha ledet Bayern Munchen til en topp 2-plassering i Bundesligaen?

- Nja. Mannen i gata vil kanskje være dumt å si, men en som har litt peiling på fotball kunne sikkert få dem til å vinne ligaen, med tanke på at hver enkelt spiller er så dyktig og selvgående. Men da snakker vi kortsiktig, og det ville ha blitt et havari etter hvert. Det Pep Guardiola har gjort nå, er spennende. Han har virkelig forsøkt å ta med seg Barcelona-stilen inn i Bayern. Det er fantastisk.

Foto: Aas, Erlend

- For å gå over på noe helt annet: Hvorfor tror du vi fortsatt ikke har fått en kvinnelig tippeligatrener?

- Ingen anelse. Det har vært mye snakk om dette i Sverige, og Pia Sundhage har vært nevnt. Jeg vet faktisk ikke. Man må være ganske sterk for å komme inn og ta for seg. Vi har vel noen kvinnelige linjedommere. Jeg vet ikke. Det handler om at noen må våge. Det er en tøff verden. Jeg kjenner jenter som spiller fotball, og jeg kjenner jenter som har trent damelag. Dette er ikke negativt ment, men jenter er mer følsomme når man snakker til hverandere. I herrefotball er vi veldig opptatt av å snakke til hverandre, ikke om hverandre. Jeg tror det vil være tøft for en jente å komme inn, men herregud, det hadde vært veldig kult om noen hadde våget å prøve.

- Du er en rutinert trener. Hender det at du tenker tilbake og rister på hodet av ting du gjorde i starten av trenerkarrieren?

- Ja, det hender i blant. Jeg har tidligere vært for rask med å endre på ting hvis det går dårlig. Det er ikke sikkert man blir en dyktig båtfører, bare fordi man er en dyktig pilot. Da er det bedre å fortsette å være pilot. Jeg har også vært for snill med de styrene jeg har hatt i de ulike klubbene jeg har vært i. Jeg skulle kanskje har skreket litt mer i blant, men det er ikke min stil. Da jeg kom til Viking, spurte jeg hvordan økonomien var. Da fikk jeg beskjed om at «det var anstrengt, men du kommer til å ha et bra lag fremover. Vi kommer alltid til å ha råd til spillerkjøp». Men da det gikk et år, viste det seg at det ikke var helt riktig. Da blir man litt skuffet, og jeg burde ha vært tøffere.

Foto: Egil Sande (Nettavisen)

- Føler du deg lurt av Viking?

- Nei, ikke på den måten, men jeg trodde kanskje at det skulle gå litt fortere enn det har gjort. Men jeg har flere ganger jobbet i klubber med dårlig økonomi, og det er veldig kjedelig når man midt i sesongen må tvangsselge spillere eller gjøre andre grep. Jeg har vært i klubber der vi har leid seks spillere, men midt i sesongen har vært nødt til å bryte kontraktene fordi vi ikke har hatt økonomi til å beholde dem. Det er ikke gøy å jobbe i en klubb som har det slik. Jeg vil derfor ikke at vi skal kjøpe mange spillere her. Jeg vil at vi skal få orden på økonomien, men jeg har trodd og håpet at det skulle gå fortere.

- Vi runder av på vanlig måte. Hvis du ikke hadde vært fotballtrener, hva hadde du jobbet med?

- Med mennesker. Jeg var eiendomsmegler noen år på midten av 90-tallet, men det var ingen «hit». Jeg tror også det hadde vært kult å «coache» en salgsavdeling i en bedrift. Næringslivet trener for lite. Det hadde vært kult i hvilken som helst bedrift, og jeg hadde ikke engang trengt å kunne jobben. Jeg kunne ha «coachet» 15 journalister. Det er kult å hjelpe folk til å utvikle seg.

TIDLIGERE VERSJONER AV TAKTIKKPRATEN:

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.