- Det er patetisk og skremmende

SJOKKERT: Johan Kaggestad mener det er skremmende få blodtester i internasjonal fotball.

SJOKKERT: Johan Kaggestad mener det er skremmende få blodtester i internasjonal fotball. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

Johan Kaggestad reagerer på manglende blodtesting i internasjonal fotball.

19.12.14 10:10

Fotball er tradisjonelt sett ikke regnet som en versting når det gjelder dopingbruk blant sportens utøvere på toppnivå.

Tall Nettavisen har hentet fra Wada-rapporten 2013, viser imidlertid at testingen kunne vært langt bedre.

Tallene viser blant annet at det kun ble gjort 667 blodtester i internasjonal fotball i fjor, og bare 173 av disse ble gjort utenfor konkurranse. Det reagerer utholdenhetsekspert Johan Kaggestad sterkt på.

- Det er helt skremmende lavt. Det er patetisk lavt hvis jeg kan bruke et slikt uttrykk, sier Kaggestad til Nettavisen.

Til sammenligning ble det foretatt 26 686 urintester. 21 141 av disse ble gjort utenfor konkurranse.

- Nesten ikke blodtester
Samtlige 2375 EPO-tester ble tatt gjennom urin. Kilder Nettavisen har snakket med forteller at en viss type EPO kan spores gjennom urin, men det er fremdeles mange typer EPO som ikke kan det. Trolig finnes det over 50 typer EPO-preparater, mens det er utviklet tester for seks til sju ulike metoder.

Kaggestad er ikke imponert over hvor lite ressurser som brukes på dopingtester i internasjonal toppfotball.

Fakta

Wada-rapporten om testing i internasjonal fotball 2013

- Disse testtallene er jo ikke all verden. Det er nesten ikke blodtester. Det er testet en del for EPO, men det er jo testet med urin, og det er ikke spesielt sikkert. Med tanke på hvor mange fotballspillere det er på høyt nivå, og med tanke på den voldsomme økonomien som er i fotball, er dette ganske beskjedne tall, mener Kaggestad.

Brasil, Spania og Nederland er blant landene som ikke tok blodtester i fotballen i 2013. Med så få blodtester er Kaggestad klar på at det er enkelt å lure systemet.

- Hvis det ikke tas blodtester, kan du lure systemet uansett. Med urinprøver er det vanskelig å oppdage mikrodoser. Lance Armstrong og co. dopet seg med mikrodoser da de begynte å bli redde for å bli tatt for vanlig EPO-doping. Hvis man ikke tester blod og EPO med de mest vitenskapelige testmetodene, kan du lett slippe unna. Mikrodoser er mye brukt.

- Er det kun økonomiske årsaker til at det er en så enorm forskjell på antall blodtester og antall urintester?

- Ja, det er mye billigere å ta urintester. Det kreves et mye mer avansert apparat for å ta blodtester, og så kan man si at da slipper vi unna med disse urintestene, så er vi ferdig med det. De må teste på blod og ikke urin, og det må være vesentlig flere utenfor konkurranse-tester, sier Kaggestad.

Slår tilbake mot Liverød
TV 2-kommentatoren mener at fotball, i likhet med mange andre idretter, har en stor jobb å gjøre når det gjelder antidopingarbeid.

IKKE TVIL OM EFFEKT: Johan Kaggestad mener det finnes mange gode grunner til å dope seg i fotball. Foto: Morten Holm (NTB scanpix)

- Hvis jeg skulle gitt et råd til fotballen, var det å intensivere dette arbeidet, for det er ikke mer enn 18 år siden Juventus vant Champions League, og det viste seg at hele laget var steindopa på EPO. Det er en indikasjon på at det har foregått intensiv doping i fotball.

- Det mangler et overstatlig organ som kan styre denne aktiviteten og overstyre særforbundene. Med så forbannet mye penger som finnes i FIFA, tyder dette testnivået på at de er lite interessert i antidopingarbeid og at det er liten forståelse for at effekten er stor ved å dope seg i fotball. Det er ledere som beskytter idretten sin for å bevare omdømmet sitt. Hvis du ikke har positive dopingtester, får du heller ikke negativ omtale i media.

Les også: UFC forbyr testosteron-terapi

For argumentet om at doping har liten effekt i fotball, som blant andre Terje Liverød tok på banen i sin gjesteblogg torsdag, kjøper Kaggestad ikke.

- Det er bare tull. Det er ren, skjær pølsevev. Den effekten er stor. Du får flere raske løp. Restitusjonstiden blir kortere, det vil si at du tåler flere intense løp i løpet av kortere tid. Du blir altså mindre sliten.

- Det er jo en utholdenhetsidrett, med til dels høy intensitet i halvannen time. I tillegg er jo fotball mangekamp. Det er hurtighet, styrke, spenst og bevegelighet. Vi har mange av disse friidrettselementene inne i fotball. De som er i best form og best forberedt, er som regel mer kreative enn de som er i litt dårligere form. Vi vet jo, ikke minst fra Drillo-undersøkelser, at det skjer mye i de siste 10-15 minuttene av kamper. De som klarer å ha presisjon i pasninger og være kreative, har større sannsynlighet for å lykkes. Det er mange gode grunner til å dope seg i fotball. Fotball er en usedvanlig krevende mangekamp.

Kaggestad peker på flere eksempler på mistenkelige forhold i fotballen. Blant annet Juventus' Champions League-triumf i 1996, de 50 blodposene som ikke tilhørte syklister i Operación Puerto og Arsene Wengers uttalelser om at at det kom spillere til Arsenal med unormale blodverdier. Likevel er han klar på følgende:

- Jeg påstår ikke at det er mange som doper seg. Jeg er bare opprørt over at det er så lite testing, for da er veien fri for juksemakere. Generelt kan jeg si at jeg ikke er imponert over dopingarbeidet i verden. Det mangler uniformitet og at man legger seg på et visst nivå. Det er også en kjensgjerning at det er en del nasjoner som ikke tester i det hele tatt. Da er det fritt fram.

INGEN BLODTESTER: Herman Ram i nederlandske Dopingautoriteit oppgir lav prosent positive prøver i fotball som grunn til at nasjonen ikke tok blodprøver i 2013.

Ingen blodtester i Nederland og Spania
Spania og Nederland er blant de største fotballnasjonene i Europa, men unnlot å ta blodprøver av spillere i 2013. Konfrontert med tallene av Goal.com tidligere i år, valgte det spanske fotballforbundet ikke å kommentere, mens direktør i Dopingautoriteit i Nederland svarte følgende:

- Hver antidopingorganisasjon må jobbe innenfor et visst budsjett og har økonomiske begrensninger. Vi må derfor velge hvordan vi skal bruke ressursene våre, sa Herman Ram.

- Vi bruker en rekke kriterier når vi bestemmer hvor store ressurser vi skal bruke på en sport. Én av de kriteriene er hvor mange prøver som fører til positiv test. Den prosentandelen er lav i fotball.

Les også:- Ikke i tvil om at de beste spillerne doper seg

I 2014 er det ventet at tallene på antall blodtester vil øke.

Under sommerens fotball-VM innførte FIFA, i samarbeid med Wada, biologiske pass for samtlige 736 spillere. Hensikten er at endringer i blod og hormoner skal kunne registreres.

Diego Maradona er den siste spilleren som ble tatt for dopingbruk under et VM. Det er nå 20 år siden.

Norge i gang med blodtesting
I 2014 begynte Antidoping Norge med blodtesting av norske spillere. Nettavisen har vært i kontakt med tippeligaspillere som har blitt blodtestet flere ganger i løpet av sesongen og er positive til utviklingen.

Kommunikasjonsleder i Antidoping Norge, Halvor Byfuglien, forteller at de nå er i ferd med å bygge opp biologiske profiler på norske fotballspillere.

- For å få en profil må man ta et antall prøver og se på utviklingen over tid. Dersom det er unormal variasjon, kan man gå inn og gjøre målrettet testing. Man kan også føre dopingsak på bakgrunn av en unormal profil, sier Byfuglien til Nettavisen.

Kommunikasjonslederen regner med at rundt en tredjedel av Antidoping Norges tester snart vil være blodtester. Han sier følgende om hvordan organisasjonen fordeler ressursene:

- Organisasjonen gjør en risikovurdering i forhold til hvilke idretter ressursene skal settes inn på. Risikovurderingen gjøres ut fra ulike parametere, hvilken nytte og effekt en utøver i en gitt idrett har av doping, regnes som en av de viktigste. Fotball er tradisjonelt sett ikke regnet som høyrisiko.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.