RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Først var jeg Kevin Keegan, så Roy Keane

Foto: Dag Langerød (Nettavisen)
Sist oppdatert:
Møt Ole Gunnar Solskjærs høyre hånd i Molde.

- Det er ikke sikkert jeg hadde sagt ja til Molde uten dem, sier Ole Gunnar Solskjær.

- Den beste signeringen Tromsø noen gang har gjort, sier flere Tromsø-spillere.

Solskjær snakket om begge trenerne sine, Mark Dempsey og Richard Hartis.

Tromsø-spillerne snakket om Dempsey.

Men hvem er egentlig Tromsøs beste signering noensinne? Hvem er mannen Solskjær ikke klarer seg uten?

På avstand ser han ut som en skummel engelskmann. Av typen man helst ikke ville møtt i en mørk bakgate. Det er barbert hode, et intenst blikk og på treningsfeltet – klare, veldig klare meldinger til spillerne.

På nært hold er det like lite hår på hodet, blikket er også like intenst og uttalelsene er klare nok.

Men han virker ikke like skummel.

- Hva er det med deg, som får all den skryten?

- Med meg? Ingenting. Jeg er en fotballmann. Det har jeg vært hele livet, siden jeg begynte å sparke i en ball da jeg var 2-3 år gammel. Jeg er fra Manchester. Jeg vokste opp som Manchester United-fan. Fotball har alltid vært livet mitt, sier Dempsey til Nettavisen.

Spilte for United
Han startet også sin egen spillerkarriere i Manchester United, og debuterte på A-laget i cupvinnercupen som innbytter mot Spartak Varna i 1983, 19 år gammel. To år etter startet han hjemme mot Ipswich i serien, på Old Trafford, foran 37.981 tilskuere.

Flere United-kamper ble det ikke.

Karrieren fortsatte i stedet i Sheffield United, Rotherham, Chesterfield og Swindon, før han trappet ned på amatørnivå utenfor ligasystemet

Først 40 år gammel, i 2004, ga han seg.

- Hvordan var du som spiller?

- For å være helt ærlig, da jeg spilte i ligaen, så hadde jeg langt krøllete hår. Litt som Kevin Keegan. Jeg var en «pretty boy» – en playmaker. Jeg var en spiller som holdt seg unna taklinger. Kanskje var det derfor jeg ikke klarte å ta det ekstra steget. Jeg burde nok vært bedre på det, sier Dempsey.

Alt endret seg imidlertid da han flyttet ned på amatørnivået uten ligasystemet.

- Det var tøft, begynner han.

- Mye tøffere enn i ligaen. Det var en helt annen type fotball, og det er mange eksempler på at gode spillere har tatt turen ned på det nivået uten å takle det. Jeg klarte imidlertid å tilpasse meg, så for å oppsummere – I det meste av karrieren min var jeg en playmaker. Resten var jeg en Roy Keane-liknende type, gliser han.

- Jeg måtte det. Jeg var kaptein der i fem år. Da må man gå foran som et godt eksempel.

Startet trenerutdannelsen som 21-åring
At han skulle bli trener var det aldri tvil om. Allerede som 21-åring, i Sheffield United i 1985, gjennomførte han sitt første trenerkurs, og han benyttet enhver anledning til å snakke fotball med manageren sin, Billy McEwan. Det var ikke uvanlig at en kaffeprat endte med at de to flyttet koppene rundt om på bordet samtidig som de diskuterte taktikk.

McEwan fastslo derfor tidlig at Dempsey kom til å ende som trener.

Han fikk rett.

I 1999, da United vant serien, cupen og Mesterligaen, fikk han sjansen i favorittklubben.

- Jeg har tre sønner, og den yngste, sju år gamle Billy, trente med United. Da var det en i United som gjenkjente navnet mitt. De tok kontakt for å finne ut om det virkelig var meg, fant ut at jeg var interessert i å bli trener og ga meg tilbud om å trene U11-laget. Ett år senere hadde jeg alt av nødvendige kvalifikasjoner og til slutt ble jeg hovedtrener i junioravdelingen.

I United har han jobbet med spillere som Jonny Evans, Tom Cleverly, Danny Wellbeck, Phil Bardsley, Danny Simpson, Kieran Richardson, Frazier Campbell, samt en rekke av juniorene som nå regnes som klubbens beste, blant annet Ravel Morrison, som nylig sendte Uniteds U18-lag videre til semifinalen av den prestisjetunge FA Youth Cup.

- Men hvorfor i alle verden dro du fra Manchester United til Tromsø?

- Tidspunktet var rett og slett riktig. Jeg følte at jeg hadde kommet så langt som mulig var i United den gangen. Jeg så ikke den neste utfordringen. Kanskje den ville kommet etter hvert. Kanskje kunne jeg overtatt som reservelagstrener etter Ole (Gunnar) hvis jeg hadde blitt, men det blir hypotetisk. Jeg følte i alle fall at tiden var rett for å dra, sier han.

Fikk tilbud fra Høgmo
Det var Per Mathias Høgmo som stod bak flyttingen. Dempsey ble først kjent med Norge – og Oslo – i 2002 da United inngikk et samarbeid med Oslo Øst.

- Da ble jeg rett og slett forelsket i landet. Jeg gikk en tur på Aker Brygge, og husker at jeg tenkte: «Så avslappende det er her sammenliknet med Manchester.»

- Etter hvert ble jeg så kjent med Ole, Jim Solbakken og én gang kom Per Mathias Høgmo på besøk til Carrington. Han var fotballsjef i Norges Fotballforbund den gangen, vi pratet sammen, han husket meg da han kom til Tromsø, tilbød meg en jobb og jeg bestemte meg for å dra.

- Jeg hadde vel heller ikke noe valg. Per Mathias er overbevisende. Han er en av dem som kan selge sand i Sahara.

Dempsey ler.

- Han toppet lista mi
Det gjør ikke Ole Gunnar Solskjær. For ham var det et krav overfor Molde-ledelsen at Dempsey og Richard Hartis måtte inn for at han skulle ta jobben.

- Ja. Førsteprioritet var å få på plass de rette folkene rundt meg. Dempsey var på toppen av den lista. Jeg ble kjent med ham da han hadde Manchester Uniteds U16-lag og jeg hadde reservelaget, og han var også trener på fotballakademiet i Kristiansund for noen år siden. Han er en fantastisk trener. Han er en jeg stoler fullt og helt på, og det er ikke sikkert at jeg hadde tatt jobben uten han og Richard, sier Solskjær til Nettavisen.

Så er spørsmålet – hvor gode kan Molde bli i 2011?

De tok sølv i 2009, og etter seks grusomme måneder i starten på fjorårets serie avsluttet de sesongen med 20 av 24 mulige poeng.

- Jeg vet ikke, sier Dempsey.

- Vi prøver å få inn våre tanker hos spillerne, vår entusiasme og vår kunnskap. Forhåpentligvis kan det bidra til å skape en prestasjonskultur som igjen tar Molde et steg videre. Neste steg må være å forbedre fjorårssesongen. Den var svak.

- Samtidig klarte spillergruppa å snu det i fjor. Jeg har selv sett hvor bra arbeidsmoralen er i laget. Den har faktisk imponert meg. Sånn sett har vi en sjanse. Men hvor bra? Alle kan drømme. Det er ingenting galt i å drømme. Man vil jo bli best i Norge. Man vil til Europa. Man vil vinne ting. Alle må håpe på sånt. Men om det skjer? Det aner jeg ikke. Jeg tror imidlertid på livet – at jo mer man gir, desto mer får man igjen, sier Dempsey.

- Men hva hadde skjedd hvis jeg møtte deg i en mørk bakgate?

- Det spørs. Sier du hei er det greit. Utfordrer du meg, da er du kanskje i trøbbel.

Vår vurdering av Molde:
Espen Bugge Pettersen er en av Norges aller beste keepere, og i år har han fått Richard Hartis med fortid fra Manchester United som trener. Det skal i alle fall ikke være noe som gjør ham dårligere.

I backrekka var det selvsagt en ulempe at Børre Steenslid forsvant ut med en langvarig skade allerede på La Manga. Vegard Forren har brukt tid på å komme i form, og var uansett ikke like god i fjor som han var i 2009. Christian Steen har rutinen. Det har også Kristoffer Paulsen Vatshaug og Emil Johansson. Nettavisen er imidlertid ikke helt overbevist om Johanssons defensive kvaliteter. I bakhånd har Molde flere spennende unggutter, blant annet Ivar Furu og Krister Wemberg.

På midtbanen får Magnus Wolff Eikrem en sentral rolle. Han har en herlig pasningsfot, og vil dominere kamper Molde styrer. Så spørs det om det er nok. Vi er nemlig usikre på hans defensive kvaliteter når Molde blir satt under press. Makhtar Thioune har imidlertid hatt en skadefri vinter, og finner han tilbake til noe av det han viste i 2009 vil han igjen dominere i Tippeligaen. Legg til Magne Hoset, Thomas Holm og Daniel Berg Hestad så skjønner man at dette uansett er en sterk lagdel. Spesielt offensivt.

På topp vil Davy Claude Angan av og til gjøre det magiske. Av og til det elendige. Nettavisen tviler på at han klarer å bli voldsomt mye mer stabil. Sånn sett er Pape Pate Diouf mer spennende. Dessuten har Joshua Gatt vist glimt av hva er god for i treningskampene, mens klubben har vært klar på at Daniel Chima også er en viktig mann i troppen. Mattias Moström er også et alternativ som vil få en del spilletid.

Totalt sett skal denne Molde-stallen være god nok til å nærme seg Norges-toppen igjen. De var meget gode i 2009. De avsluttet sesongen uhyre sterkt i 2010. Det er imidlertid et par klare spørsmålstegn her som vil gjøre det vanskelig å utfordre om gullet i årets serie.

Nettavisens tips: 4. plass.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere