RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Gå og gråt på do

(Scanpix)
«Verdens beste backfirer» avslører George Grahams mørkere sider.

Tony Adams, Steve Bould, Nigel Winterburn og Lee Dixon: kanskje tidenes mest samspilte backfirer. Sammen stod de snorrett bakerst hos Arsenal i en årrekke på 1980- og 90-tallet, og ble ekte legender etter cupvinnercupseieren mot Parma i 1994.

I et intervju med Sunday Times avslører imidlertid firerbanden at årene under omstridte George Graham var alt annet enn en fest. Skottens regime på Highbury varte i ni år, fra 1986 til 1995. Der forsvarsfireren fremstod som solid utad, raste samtidig feidene internt.

- Gå og gråt på do
For venstreback Winterburn rant det til slutt over etter en av Grahams endeløse repetisjonsøvelser.

- Jeg husker en dag hvor det bare ble for mye. Han kjeftet på meg, og jeg kjeftet tilbake før jeg gikk min vei i en fei. Da sa han: «Ja, ja, så det er slik det er. Gå du - gå og gråt på do», sier Winterburn til avisen.

- En annen gang måtte jeg løpe til midtbanen med ballen, deretter vente i ti sekunder, før jeg alene måtte forsvare målet mot fire motspillere. Han kalte det en øvelse i reparering, flirer veteranen.

- En legende
Likevel hyller firerbanden skottens taktiske disposisjoner.

- Mange tror at George strakte et langt tau over banen for å holde oss på linje, men det er en myte. Han pratet om det, men gjorde det aldri. Vi kopierte AC Milan mer enn vi kopierte Wimbledon. Det vi gjorde, handlet ikke om å sette motstanderen i offside. Det handlet om å holde linjen og å bryte ned angrepene. Da løp de idiotene av noen angripere i offside, smiler Adams.

Fullstendig pottetett var likevel ikke «the fab four». Spesielt ikke i kampene mot erkerivalene Liverpool og Manchester United.

- Graham maste alltid om Ian Rush og Kenny Dalglish. Men jeg husker også andre som skapte utrolig mye mot oss; John Barnes og Lee Sharpe. Vi fremstod som håpløse i de kampene, sier Steve Bould til avisen.

Tyven Graham
Stopperen mener sjefen stjal i stor stil fra Italia.

- Graham tok mye fra Arrigo Sacchi - den italienske landslagssjefen - og fra Terry Venables. Det er egentlig et stort kompliment: De beste trenerne er tyver, fastslår Bould, som sammen med Lee Dixon ikke tror en lignende backfirer vil finne sin vei inn i historiebøkene - noensinne.

- Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg var hundre prosent friskmeldt til en av ti kamper, innrømmer Dixon. - Men George var Gud uansett. Han var sjefen, punktum finale. Dagens spillere rulleres for mye til å bli like samkjørte som vi var, tror Dixon.

- Wenger ville selge
Backen var likevel brennsikker på at hans dager var talte da Arsene Wenger overtok roret i 1996.

- Han planla å selge samtlige av oss. En gang kom han inn i garderoben i pausen underveis i en dårlig kamp fra vår side. Han sa ingenting. Han bare tegnet opp noen kryss og noen piler. Da vi skulle utpå igjen, skrek han: «Kom igjen. Dette klarer dere».

- Og det gjorde vi. Vi vant 3-1. Etterpå kom Arsene inn og sa: «Ja, hva var det jeg sa?» Det oppsummerer den mannen for meg. Han får resultatene på en helt annen måte enn Graham, ler høyrebacken.

Tony Adams, som også fikk kamper under både Graham og Wenger, er imidlertid ikke i tvil om hvilken periode som var best.

- AC Milan var det eneste laget som kunne måle seg med oss under Graham. I mine øyne var vi uslåelige. Det føltes som om ingenting noengang ville passere forbi. Og aller bakerst sto David Seaman, mimrer stopperveteranen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere