Gå til sidens hovedinnhold

Den siste 69-er

Den legendariske 69-årgangen i norsk fotball dør ut. Vi har tatt et tilbakeblikk.

I forrige uke ble det kjent at Ronny Johnsen gir seg som fotballspiller etter sesongen. Ser man bort fra Erik Hoftun, som teller på knappene om han skal fortsette som spillende trener i Bodø/Glimt, er det dermed slutt for den gylne 69-årgangen i norsk fotball.

Det var denne generasjonen av spillere som var kjernen i Egil Olsens 90-tallssuksess «Drillos». Aldri har norsk landslagsfotball opplevd en tilsvarende gullperiode, med VM-sluttspill både i 1994 og 1998.

- 94 var uvirkelig
For Drillo står kvalifiseringen til 94-mesterskapet som et av de aller største høydepunktene.

- 94-kvalifiseringen var det første store og uvirkelige vi opplevde. Vi hadde små forhåpninger om å vinne gruppen etter å ha trukket England, Nederland og Polen, forteller Olsen.

Men det var nettopp det Norge gjorde. Drillos slo San-Marino og Nederland, før Kjetil Rekdals minneverdige langskudd på Wembley sikret 1-1 mot England. Videre ble det seier over Tyrkia, og alle husker vel fortsatt den utrolige 2-0-seiren der England ble rundspilt på Ullevaal. Lars Bohinen og Øyvind Leonhardsen scoret målene. Etter full pott mot Polen, var Norge sikret puljeseieren foran Nederland.

Hentet inn unggutter
Noe av det første Egil Olsen gjorde da han tok over sjefsjobben etter Ingvar Stadheim høsten 1990, var å hente inn en haug av unggutter fra U21-landslaget. Allerede sommeren 1991 skjønte det norske folk at noe var i gjære; landslaget beseiret Italia 2-1 i EM-kvalifiseringen etter mål av Bohinen og Tore André Dahlum. Olsen hentet også Kjetil Rekdal tilbake i landslagsvarmen. En spiller som skulle bli svært viktig i de neste årene.

Også i 1998 tok Norge seg til VM. Denne gangen gikk Drillos videre fra sluttspillet etter 2-1-seieren over Brasil.

- Gode lagspillere
Drillo ønsker ikke å trekke frem enkeltspillere fra tiden som landslagssjef, men mener 1969-årgangen var spesielt viktig for Drillos.

- Det var veldig mange gode spillere i den generasjonen. De var solide, ansvarsbevisste, kloke og taktisk og mentalt sterke. I tillegg hadde de sterke holdninger, oppsummerer Egil Olsen.

- Ikke alle holdt et nivå som var ekstremt høyt, men de var utrolig dyktige lagspillere. Det var spesielt mange sterke forsvarsspillere i den generasjonen, men få angripere som utmerket seg.

Olsen trekker heller ikke her frem navn, men det er klart at mange av de sentrale spillerne fra 1969-generasjonen var mer et produkt av knallhard trening enn edelt talent. Spillere som Henning Berg, Stig Inge Bjørnebye, Øyvind Leonhardsen og Erik Hoftun faller inn i den kategorien.

Mange av disse spillerne fra 1969-årgangen var som skreddersydd for Drillos-stilen: hardtarbeidende og kondissterke lagspillere. I tillegg hadde han teknikere som Lars Bohinen og Erik Mykland blant grovarbeiderne.

Vakuum de siste årene
En gyllen generasjon tilsvarende 1969-årgangen er helt unikt i norsk fotball.

- Jeg kan ikke komme på en eneste generasjon med så mange gode landslagsspillere.

- Kan nedturen norsk fotball har opplevd de siste årene, skyldes at det ble et vakuum etter 1969-årgangen?

- Det kan nok være riktig. I et såpass lite land som Norge går slikt i bølgedaler, selv om vi er et av landene i verden med flest fotballspillere sett i forhold til folketallet, avslutter Drillo.

De fleste spillerne i den gylne årgangen jobber nå som trenere eller i administrative stillinger i toppklubber.

De viktigste spillerne i 1969-årgangen:

Ronny Johnsen 1969
61 landskamper.
Klubber: Eik Tønsberg, Lyn, Lillestrøm, Besiktas, Manchester United, Aston Villa, Newcastle, Vålerenga.
Fikk for alvor fart på karrieren da han ble omskolert fra spiss til forsvarsspiller. Vant The Treble med Manchester United i 1999. Spiller for tiden i Vålerenga, der han ble seriemester i fjor, men har bestemt seg for å legge opp etter inneværende sesong.

Henning Berg 1969
100 landskamper.
Klubber: KFUM Oslo, Vålerenga, Lillestrøm, Blackburn (to perioder), Manchester United, Rangers.
Thorbjørn Svenssen er den eneste spilleren som har spilt flere landskamper (104) enn Berg. Seriemester med Blackburn i 1995. Vant ligaen med Manchester United to ganger, med The Treble i 1999 som høydepunkt. Trener nå Lyn i Tippeligaen.

Lars Bohinen 1969
49 landskamper.
Bærum, Lyn, Vålerenga (to perioder), Viking, Young Boys, Lillestrøm, Nottingham Forest, Blackburn, Derby, Lyngby, Farum.Jobber som sportslig administrativ leder i Vålerenga.

Stig Inge Bjørnebye 1969
75 landskamper
Klubber: Elverum, Strømmen, Kongsvinger, Rosenborg, Liverpool, Brøndby, Blackburn.
Vant cupen og Tippeligaen med RBK i 1992. Vant ligacupen med Liverpool i 1995. Var assistent for landslagssjef Åge Hareide i perioden 2004-06, før han ble ansatt som Start-trener.

Erik Hoftun 1969
30 landskamper.
Klubber: Kil/Hemne, Molde, Rosenborg, Bodø/Glimt.
Vant 11 seriemesterskap med Rosenborg. Spillende trener for Bodø/Glimt. Er i tenkeboksen for å avgjøre om han skal fortsette i Glimt, eller om han skal flytte tilbake til Trondheim. – Jeg kommer til å ta en avgjørelse innen 14 dager. Det er fortsatt aktuelt å spille fotball for Glimt neste år, sier Hoftun til TV 2 Nettavisen.

Roger Nilsen 1969
35 landskamper
Klubber: Tromsø, Viking, Sheffield United, Tottenham, Grazer, Molde, Bryne.
Trener 3. divisjonsklubben Stavanger IF.

Tore Pedersen 1969
45 landskamper.
Klubber: Selbak, Fredrikstad (to perioder), IFK Göteborg, Brann, Oldham (utlån), Sanfrecce Hiroshima, FC St. Pauli, Blackburn, Eintracht Frankfurt, Wimbledon, Trosvik.
Spilte alle kvalifiseringskampene til VM i 1994, men gikk glipp av mesterskapet på grunn av en korsbåndskade

Andre spillere som ofte regnes som en del av 1969-generasjonen:
Kjetil Rekdal 1968
83 landskamper
Klubber: Fiksdal/Rekdal Molde (to perioder), Borussia Mönchengladbach, Lierse, Rennes, Hertha BSC Berlin, Vålerenga.
Er inne i sin femte sesong som VIF-trener. Ledet klubben til seriemesterskap i fjor.

Ståle Solbakken 1968
57 landskamper
Klubber: Grue, HamKam, Lillestrøm, Wimbledon, Aalborg, FC København.
Måtte legge opp som fotballspiller etter å ha fått hjerteinfarkt i 2001. Var assistent for landslagssjef Nils Johan Semb. Har siden trent HamKam, og nå FC København.

Ørjan Berg 1968
19 landskamper
Klubber: Bodø/Glimt (to perioder), Rosenborg (to perioder), Wettingen, 1860 München, Basel.
Spiller fortsatt for Rosenborg, men har vært mye plaget av skader den siste sesongen. Vurderer å legge opp.

Håvard Flo 1970
26 landskamper
Klubber: Stryn, Sogndal (to perioder), AGF Aarhus, Werder Bemen, Wolverhampton.
Spiller fortsatt i Sogndal.

Runar Berg 1970
19 landskamper
Klubber: Bodø/Glimt (to perioder), Rosenborg, Tromsø, Venezia, Lyn.
Spiller fortsatt i Bodø/Glimt.

Roar Strand 1970
45 landskamper
Klubber: Nardo, Rosenborg, Molde (lån)
Spiller fortsatt i RBK.

Dan Eggen 1970
25 landskamper
Frem København, Brøndby, Celta Vigo, Alaves, Le Mans.
La opp i 2004.

Øyvind Leonhardsen 1970
86 landskamper
Clausenengen, Molde, Rosenborg, Wimbledon, Livepool, Tottenham, Aston Villa, Lyn, Strømsgodset.
Spiller fortsatt for Godset.

Erik Mykland 1971
78 landskamper
Risør, Bryne, Start, FC Utrecht, FC Linz, Pananthinaikos, 1860 München, FC København.
La opp i 2004.

Reklame

Husker du disse to idiotene?

Kommentarer til denne saken