*Nettavisen* Sport.

Derfor krangler de om sko

Handler det om såre føtter, bortskjemte fotballspillere eller om ekstra penger til idrettens fattige?

21.05.11 13:53

Noen hevder at adgangen til å bruke det utstyret spilleren selv vil og muligheten for å inngå egne reklamekontrakter, er de mest sentrale punktene i forhandlingene mellom spillerforeningen NISO og NHO Idrett, og at dette er hovedgrunnen til at det denne helgen ikke vil bli spilt Tippeliga-fotball.

Mulig det. I hvert fall ble 95 spillere fra ni klubber i Tippeligaen fredag morgen tatt ut i streik, og helgens runde i Tippeligaen er avlyst.

Retten til valg av eget utstyr ble aktualisert for seks år siden. Da havnet Start-spiller Bård Borgersen i konflikt med sin egen klubb, fordi han ble tvunget til å spille i sko fra klubbens utstyrsleverandør Umbro. Det endte med at Borgersen ble skadet.

Siden fikk han dispensasjon fra avtalen, og fikk lov til å bruke Adidas-sko. Men det var noe som måtte vedtas i Starts styre. Med andre ord noe som satt ganske langt inne hos klubben.

Tilbake i Umbro-sko
Men i dag spiller Borgersen i sko fra Umbro.

- Vi jobbet kontinuerlig med ham, og fikk tilpasset sko som han kunne bruke, forteller Terje Normann Johanssen til Nettavisen. Han er konsernsjef i Scantrade Holding, som forhandler Umbro i Norge.

Han forteller at det er et svært lite problem i Norge at spillere ikke klarer å tilpasse seg sko fra ett bestemt merke.

- Vi har egne folk som jobber særskilt med tilpasning og støpning. Og det har alle seriøse leverandører. Det er jo gråsoner, og det er jo slik at alle bein er ulike, og noen har en fot som ikke passer inn i alle lester. Men her tror jeg de fleste leverandører gjør en god jobb. Poenget er at dette ikke er noe stort problem, sier Normann Johanssen.

Bård Borgersen ønsker ikke å kommentere overfor Nettavisen noe som har med streiken eller hans fotballsko å gjøre nå midt i streiken.

- Fungerer ikke godt
Rådgiver i NISO, Thomas Kristensen, vil derimot snakke. Han kjenner ikke helt igjen det bildet Normann Johanssen tegner når det gjelder tilpasningen av sko.

- Det er en sannhet med ganske store modifikasjoner. De aller største får det tilpasset ganske kjapt. Men bildet vi har er at dette er noe som ikke fungerer veldig godt, sier han til Nettavisen.

Han forteller også at det også handler om følelse, og for spillerne å vite at de bruker det utstyret de føler de selv presterer best med.

- Den handler om hva fungerer best for deg, for a du skal være best fotballspiller. Hva du føler er best for deg rent profesjonelt, sier Kristensen.

Teller pengene?
Utstyrsavtalene er svært viktige for klubbene i Tippeligaen i dag rent økonomisk. Og skoene er en svært viktig del av avtalene for utstyrsleverandøren.

- Skoene utgjør en stor andel, uten at jeg vil tallfeste det. Sko er det produktet vi selger til alle som spiller fotball. Drakter er stort sett kjøpt inn av klubben. Derfor er det markedsmessige viktig for oss å promotere sko, sier Normann Johansen i Scantrade.

Med andre ord: Avtaler uten sko inkludert vil ikke innbringe på langt nær de samme summene til klubbene som rene draktavtaler vil.

Normann Johansen tror heller ikke det vil være et stort marked for personlige avtaler med spillerne. Det vil kun være de aller beste som kan få en god avtale, tror konserndirektøren, og anslår at 10-20 spillere i Tippeligaen vil være interessante for leverandørene.

I alle fall langt færre enn de 95 som streiker, understreker han.

- Det som er poenget er at Norge er et lite land. Det er en utfordring at klubbspillere står veldig hardt på sine krav, det være seg lønn eller andre rettigheter, uten å se at Fotball-Norge er avhengig av at klubbsystemet lever et fornuftig liv, sier Normann Johansen.

Ikke for de rike
For Thomas Kristensen i NISO er det svært viktig å understreke at kravet om rett til valg av eget utstyr, absolutt ikke har noen økonomisk side. Det er ikke poenget for NISO at enkeltutøvere skal tjene seg rike på private utstyrsavtaler.

- Nei. Det er det på ingen måte. For det første er det i strid med norsk idretts lover. Det er kun organisasjonsledd som kan være avtalepartner i henhold til dagens regler. En utøver kan ikke det i Norge. I individuelle idretter er det et litt annet bilde, men her dreier det seg om lagidretter, sier Kristensen.

Skjønner fokuset
Kristensen skjønner at det virker mistenkelig når disse to kravene står side om side hos NISO: rett til valg av eget utstyr og rett til inngåelse av egne sponsoravtaler.

- Jeg skjønner at fokuset kommer, men kravet om egne sponsoravtaler er ikke ment først og fremst på Tippeliga-spillere, sier Kristensen.

Han forteller at for NISO er det viktigere at utøvere i mindre privilegerte sektorer som damefotball og ishockey skal kunne gjøre litt ekstra penger i forståelse med klubben – så fremt det ikke kommer i konflikt med klubbens sponsorer. Og her kan det være snakk om reklameavtaler om helt andre ting enn fotballsko og ishockeyhansker.

- Det kan være onkelen til en spiller som har et firma som vil bidra med litt slik at spillere kan kjøpe seg mer fri fra jobb, sier Kristensen.

Poenget er at en avtale uansett må gjøres med klubben, som også vil sitte igjen med en andel av pengene.

- Det er klubben som må gjøre avtale, men at det skal være mulig for spilleren å gjøre det likevel gjennom klubben. Det bør jo også klubbene være interesserte i, siden de vil kunne få prosenter av avtalen, mener Kristensen.

Klubbene uenige
Klubbene har imidlertid et annet syn på saken enn Kristensen. Dette skriver Fredrikstad på sin nettside:

- Sko-tilpasningen av medisinske årsaker har vi forståelse for, men det å gi rettighetene til enkeltutøver vil ødelegge klubbøkonomien. Det å gi mer til noen få vil gå ut over andre utøvere og breddeaktiviteten. Dette er ikke et HMS-spørsmål for spillerne lenger, det har NISO skriftliggjort i prosessen, det handler om å få ut mer penger til noen få. Det vil vi ikke være med på.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag