RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

«Det var siste utvei. Ingen andre kunne»

Foto: Ole Jonny Hansen / Mediehuset Nettavisen
Sist oppdatert:
Dette er en historie om vennskap, ambisjoner og visjoner.

DRAMMEN / OSLO (Nettavisen): «Gi meg et skjulested. Gi meg et tegn. Gi meg en mening bak det som skjer».

Se ikke bort fra at strofer fra Jonas Fjelds Drammen i regn gikk gjennom hodet til Jostein Flo, Rune Marthinsen og alle som elsker Strømsgodset høsten 2005.

«Tida står stille mens regnet siler ned. Bruene står der som vinger av stein».

Når du allerede har falt over kanten av broen og raser mot bakken, er gode råd dyre. Når du i tillegg er i fritt fall med tomme lommer befinner du deg i en kinkig situasjon.

Mot slutten av 2005 var Strømsgodset konkurs. Sportslig gikk det heller ikke så bra. Etter sesongslutt det året var klubben bare elleve poeng unna nedrykk i 1. divisjon.

Det gikk mot en kald, våt og ruskete høst i Drammen, men så ringte det i telefonen. Det ringte ikke bare i én telefon. Det ringte i flere. Rør ble løftet av. Stemmer svarte.

- I 2005 innså vi det at klubben var konkurs. Dette gikk ikke lenger. Vi hadde jobbet i noen måneder med forskjellige investorløsninger. Det var en kortsiktig jobb, for å holde hodet over vannet. Klubben hadde store lån. Vi tok kontakt med noen sentrale folk i Drammen, noen mer sentrale enn andre, og spurte om de ville berge klubben, sier Jostein Flo til Nettavisen.

Telefonen ringte hos Tom Saxegaard, den ringte hos Atle Kittelsen, Per Kristian Helling og mange flere med et «blått hjerte». Alle hørte de bønnen i andre enden; hjelp klubben.

- Jostein Flo og Rune Marthinsen skal ha æren for å ha reddet klubben den gang. De kom i kontakt med de rette personene, sier Tom Saxegaard til Nettavisen.

Lanternene lyser
Historien om Strømsgodsets snuoperasjon fra 2005 og fram til i dag er ikke ny, den har blitt fortalt før. Det er likevel en historie det er verdt å fortelle flere ganger.

Det er en historie om pågangsmot, visjoner, ambisjoner, og kameratskap. På mange måter er det en historie som kan inspirere et slukkøret Fotball-Norge til å drømme om bedre tider.

Historien starter i Strømsgodsets lokaler på Gulskogen i Drammen. Året er som nevnt 2005 og en investorgruppe vurderer hvor vidt de skal gå inn med penger i klubben.

- Det var siste utvei. Vi var klare på at det måtte være siste utvei. De hadde spurt alle andre, og nå kom de til oss. Ingen andre kunne hjelpe, sier Saxegaard, nåværende styreleder i Godset.

- Andre ble spurt, men ingen kunne hjelpe, så vi ble nødt til å vurdere dette her. Vi var allerede involvert i driften der oppe, og var interessert, forteller styreformannen videre.

Jostein Flo, dagens sportsdirektør i klubben, var sentral i de meste som skjedde. Han hadde sørget for dialog, men måtte nå stå på sidelinjen å vente. Han ble ikke byttet inn.

- Investorene møttes høsten 2005. Det er det eneste møtet jeg ikke fikk være med på. Vi hadde lagt fram det vi mente var nødvendig for å redde klubben, men investorene hadde en del egne meninger og krav. De mente vi måtte satse tre ganger så hardt. Dette var forretningsfolk og de hadde en egen oppskrift på hvordan vi skulle få klubben på beina igjen, forteller Flo.

- Først fikk vi beskjed om at de ikke ville ta over klubben. Det kom som et sjokk, forteller han videre.

Flo hadde selv vært med på å utarbeide et forslag om hvordan snuoperasjonen skulle gjennomføres, men dette ble fort forkastet.

- De tallene jeg hadde lagt fram opprinnelig var for lave, det skal jeg ikke legge skjul på. Så der ble jeg rett og slett vingeklippet av investorene. De mente vi måtte satse tre ganger så mye som mitt forslag. I etterkant ser vi at det var riktig. Det ville kostet like mye nå, om noen skulle gjøre det samme, men i 2005 var det et ganske høyt tall, forteller den tidligere landslagsspilleren.

Gråt stilner av
Forhandlingene var i gang, håpet om å redde klubben ble større, men investorgruppen var ikke villig til å gå inn og slette en masse gjeld. Det måtte klubben ordne på egen hånd.

- Det var tøft. Det var mange mennesker som ikke synes dette var så hyggelig. Jeg fikk mange av drittjobbene og ble dermed den «store, stygge ulven» i en periode. Sånn personlig gjorde det ikke så mye, men det er jo ikke så hyggelig. Vi hadde satt en del krav for overtakelsen, som måtte forhandles fram. Dette måtte jeg presentere for styre og stell, sier Saxegaard.

Til slutt spyttet Drammenspatriotene inn frisk kapital og nå skulle det satses beinhardt. Strømsgodset skulle for enhver pris tilbake i Tippeligaen. I januar og februar 2006 ble det hentet inn 14 nye spillere, en rekke av dem i 30-åra. Ifølge Jostein Flo gjorde Strømsgodset motsatt av det mange klubber i samme situasjon ville gjort for å «redde skinnet».

- Det var ingen bønn, og ingen tvil, investorene hadde satt krav om at vi skulle rykke rett opp. Planen var deretter å starte spillerutvikling, og etablere oss i Tippeligaen i løpet av et par år. De ville skape et lag som byen kunne være stolt av. Vi skulle stå på egne bein i løpet av en tre-fire år, før investorene rolig skulle trekke seg ut, forteller den tidligere spissen.

- Vi kunne ikke konkurrere med RBK om spillere på den tiden, de hadde 20 ganger mer tillit og tilgang enn oss. Men vi måtte rykke opp, investorene ville ha et tippeligalag. Så vi gjorde ting litt omvendt. Mange pleier ofte å satse ungt, å sette seg litt mer langsiktige mål. Vi måtte rett opp og satset derfor på en gjeng 30-åringer. Slik sett unngikk vi konkurranse om spillere. Vi betalte ut brukbare lønninger og hentet inn Dag-Eilev Fagermo som ny trener. Vi hadde muligheten til å hente inn et par veldig meritterte trenere, men Dag-Eilev var motivert og fremadstormende.

Planen fungerte som hånd i hanske. Strømsgodset vant 1. divisjon året etter, med bra margin. Fagermos mannskap kapret 65 poeng på 30 kamper og Godset var igjen i Tippeligaen.

Tusen stemmer i samme kor
«Blå mentalitet. Blå hengivenhet. Vi deler alt, forventningen er stor».

Åtte år etter at Jonas Fjelds strofer var passende for å beskrive situasjonen i Godset, er det nå Drammens eget C-laget som setter ord på stemningen i byen ved elva.

«Blå tilhørighet, blå identitet. Fellesskap og samhold setter spor».

(artikkelen fortsetter under billdet)

Rundt åtte år etter at Strømsgodset var på randen av konkurs, ligger klubben på toppen av Tippeligaen. Reisen har ikke vært så lang, men den har vært givende på mange måter.

Alle Nettavisen har snakket med trekker fram spesielt én hovedgrunn til klubbens suksess de siste årene. Det er ikke Jostein, Flo, det er ikke Ronny Deila eller Dag-Eilev Fagermo, det er ikke Drammenspatriotene, det er ikke Ola Kamara eller Adam Larsen Kwarasey. Det alle mener har vært og fortsatt er Godsets største styrke, er fellesskap, kameratskap og samhold.

- Vi har stått sammen i både motgang, og medgang. Det er mange som har blitt inkludert i prosessene og det har vært en suksessfaktor. Ingen har sagt «nå gjør vi sånn, og sånn», vi har tatt avgjørelser i fellesskap. Det har vært en kameratgjeng. Vi har hatt det moro og det har vært et positivt engasjement. Det har vært trivsel og tillit oss imellom. Det har selvsagt vært krangling og diskusjoner, men likevel trivsel og en god gjeng. Planen var å skape en fotballklubb som folk er glad i og som flest mulig kan identifisere seg med. Da må man slippe til mange, sier Flo.

Dette høres kanskje ut som lykkepilleprat, men selv om det i dag ser rosenrødt ut for drammensklubben, har det ikke bare vært noen dans på roser de siste åtte årene.

- Det kan jeg bare si, det har aldri vært noen plan for oss å ligge i toppen av Tippeligaen, eller spille i Europa. Det å spille i Tippeligaen, det var planen, sier Tom Saxegaard.

- Per statistikk er ikke noe annet mulig, for en klubb som Strømsgodset. Da vi kom inn på eiersiden var vi blant de mest uerfarne i norsk fotball. Nå er vi vel det styret som har sittet lengst. Vi kunne ikke så mye om fotballdrift i starten. Vi drev ikke så nøkternt i begynnelsen, men fant etter hvert ut at dette ble dyrt i lengden. Vi la en strategi og en visjon og har lagt en ny linje. Dette var en linje alle var enige om. Den linjen har vi holdt ved. Det handler om tillit, både når det gjelder folk rundt klubben og sponsorer. Den dagen vi ikke har tillit, blir det vanskelig.

- Det viktigste er ikke enkeltpersoner. Dette er en gruppe mennesker som har dratt i samme retning. Vi har heller ikke hatt bråk internt i klubben. Det har vært min viktigste oppgave, sørge for at vi har folk med samme målsetting, samme midler, og at vi har vært samsnakket. Det er mange som bør trekkes fram når man forteller om utviklingen til Strømsgodset, sier styrelederen.

Saxegaard mener Strømsgodset har gjort en svært nøye og god jobb med å finne folk som kan ta klubben videre i riktig retning.

- Vi har vært både flinke og heldige med dem vi har ansatt etter hvert, mener styrelederen.

Sterkt engasjement
Det var først i 2010 at Strømsgodset kunne presentere økonomisk gevinst. I 2007, 2008 og delvis 2009 var tallene røde, på grensen til blodrøde. Opprykket hadde kostet.

I 2007 gikk klubben 13,4 millioner kroner i underskudd. Året etter var tallet 13,7. I 2009 var det imidlertid halvert. Underskuddet var nå 6,4 millioner.

- Vi tok grep økonomisk, men jeg er ikke med på at vi hadde økonomiske problemer. Vi var en gjeng med folk bak dette, som var forberedt på å drive klubben videre, sier Saxegaard.

I 2008 satte Strømsgodset, som en av de første klubbene i Norge, tak på lønningene. Samtidig begynte klubben også å satse på unge spillere, som skulle gi gevinst ved videresalg.

Daglig leder i klubben siden 2010, Erik Espeseth, forteller litt om den økonomiske snuoperasjonen i drammensklubben.

- Uten investorene som kom inn i 2005, hadde vi aldri vært der vi er i dag. Vi har også vært en klubb som har vært avhengig av gode bidrag, primært i perioden fram til 2009. Fra og med 2010 har vi klart oss på egen hånd. Vi har hatt positive resultater siden 2010, sier han til Nettavisen og forteller om overskudd på overskudd de siste fire årene.

I 2010, året Godset tok cupgull, var det 6,9 millioner i pluss, mye takket være spillersalg. 2011 ga 1,9 millioner i overskudd, 2012 ga 3,5 og også nå i 2013 er klubben på vei mot et et nytt, godt plussresultat.

Espeseth er klar på at et begrep er den viktigste årsaken til denne økonomiske utviklingen. Til det kjedsommelige gjentar den tidligere realitydeltakeren nøkternhet, nøkternhet og nøkternhet.

- En utfordring for oss var det å videreføre prinsippet om nøkternhet. Vi var tidlig ute i Norge med å innføre lønnstak i fotballen. Vi satte et nøkternt tak på spillerlønninger i 2008. Toppåret i norsk fotball, samlet økonomisk så langt var 2007, rett etter at en ny medieavtale var på plass, og spillerlønningene gikk i været. Men Godset var tidlig ute med å ha et nøkternt blikk på lønningene. Det er et viktig punkt. Vi ønsket i sterk grad å videreføre denne nøkternheten gjennom å ikke bruke penger vi ikke har, eller penger vi ikke har god kontroll på, sier han.

Ofrer alt når kampen er i gang
Espeseth trekker også fram en annen suksessfaktor hos tippeligalederne, nemlig profesjonalitet. Det har han selv vært med på å skape, siden han kom inn som daglig leder i 2010.

- Jeg opplevde at det var veldig mange dyktige mennesker, både på sport, administrasjon, marked, og blant de frivillige. Det hadde vært det samme styret i mange år, stabilitet blant eierne, og det var en stor grad av entusiasme og tro på framtiden. Jeg fikk også en stor grad av frihet til å sette mitt eget preg på klubben, forteller mannen som kom til Drammen fra Rosenborg,

- Noe av det jeg brakte med meg inn var det å sette ting i system og lage en struktur. Jeg bidro med å sette opp en plan for framtiden og trykke på noen riktige knapper. Det høres kanskje enkelt ut, men det er det ikke. Dette gikk blant annet på å kjøre en omfattende prosess på hvilke verdier klubben står for, hvilke ambisjoner og visjoner klubben står for, og bruke dette bevisst.

Den daglige lederen mener at nøkternhet også er stikkordet i framtiden.

- Det vil også fortsatt handle om nøktern drift. Det at vi ikke skal satse over evne, og ikke å bruke penger vi ikke har brukbar kontroll på. Det er ikke «rocket science», måten vi driver på, men i vår bransje er det vanskelig å etterleve det. Det er et viktig stikkord. Det å etterleve dette i en bransje der ting kan forandre seg fort. En dag er du på trygg grunn, og neste er du på nedrykk. Et styre og ledelse kan sitte på et styrerom og mene at noe må gjøres, fordi det går dårlig, klubben styrer mot nedrykk. De har kanskje ikke penger til å gjøre noe, men føler likevel at noe må gjøres, med tanke på fans og supportere og de økonomiske konsekvenser et nedrykk måtte få. På den andre siden kan en klubb også kjempe i medaljekampen og styret kan tenke, nå har vi en strålende mulighet til å ta medalje, om vi satser litt ekstra, selv om klubben egentlig ikke har midler til å gjennomføre den ekstra satsingen, sier Espeseth.

(artikkelen fortsetter under bildet)

- Og man har jo uansett ingen garantier for å unngå nedrykk – eller ta den medaljen man satset mot. Og da kan virkelig konsekvensene bli store. Det er som sagt ikke «rocket science», men det å etterleve det er tøffe tak. Det mener jeg vi har gjort i Strømsgodset, på en god måte, og med en god kontinuitet. Fra topp til bunn. Vi har et sportslig apparat som har vært lojale mot disse premissene og gjort en jobb ut ifra de midlene som er tilgjengelig.

Espeseth tviler likevel på at man kan ta «Strømsgodset-metoden», putte den inn i en hvilken som helst norsk klubb, og få de samme resultatene, økonomisk og sportslig.

- Det kan ikke jeg svare på. Det ligger veldig mange faktorer til grunn for å lykkes, og andre steder kan det være faktorer vi ikke kjenner. Vi har et tydelig fokus på egen klubb, sier han.

Styreleder Saxegaard tror heller ikke det er så enkelt.

- Jeg vet ikke helt hvordan man skal definere Strømsgodset-modellen. Det er faktisk ganske mange flinke klubber der ute, bare se på Haugesund, eller det Stabæk fikk til for noen år siden. Kunsten er å opprettholde dette. Den utfordringen har vi greid siden 2010 og vi jobber for å fortsette å være der oppe med det budsjettet. Vi prøver å gjenskape forutsetningene, sier han.

Du har sjel og varme
«Ingen slår Godset på Marienlyst. Her er vi best, her er vi best».

Økonomi, nøkternhet, profesjonalitet og alt det der er selvsagt viktig, men skal man lykkes i fotball trenger man også faglig dyktighet og en sterk pedagog.

«Europacup, elitespill, semifinaler. Knallharde oppgjør, mot sterke rivaler».

Da vi forlot Strømsgodset etter 2006-sesongen var Dag-Eilev Fagermo hovedtrener. Den nåværende Odd-treneren ledet også laget til fornyet kontrakt i Tippeligaen året etter.

Men den fremadstormende suksesstreneren hadde skapt seg et navn og var klar for nye oppgaver etter dette. Dermed sto drammenserne igjen uten hovedtrener.

- Det var Fagermo som hentet inn Ronny som assistenttrener. Ronny slet litt med ryggen på den tiden, han var fortsatt en bra spiller, men ikke ekstremt god. Dag-Eilev ville først og fremst ha ham som hjelpetrener og han ble bare viktigere og viktigere som trener for oss. Når Fagermo sluttet, ringte vi Ronny en sen kveld og spurte om han ville ha jobben midlertidig, sier Flo.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Ronny Deila var en av Strømsgodsets første signeringer etter at klubben fikk nye eiere høsten 2005. Det kan fort vise seg å bli den viktigste de gjorde.

- Vi brukte en måned til å sondere markedet, og måtte organisere oss litt. Spillerne var veldig opptatt av hvem som skulle bli ny trener, og etter hvert var vi alle veldig samlet på at selvfølgelig skulle Ronny ta over. Det var ikke noe hokus pokus, det. Det er på mange måter der Ronnys trenerkarriere starter, og det er da vi virkelig starter et nytt fokus på spillerutvikling, sier Flo.

- Ronny gjenspeiler på mange måter det klubben står for, det den skal være. Han er hyggelig, han er en god gutt, han har bra humør, og er en fantastisk trener. Han representerer det Godset står for, men bak han står det også et hav av folk, sier den storvokste sportsdirektøren.

Tom Saxegaard husker også at det var liten tvil om at Deila skulle ha jobben.

- Han var en av de første spillerne vi hentet inn. Vi eierne er alle fra Drammen, omtrent på samme alder alle sammen, og Ronny er en fyr vi liker. Vi hadde muligheten til å få langt mer kjente fotballnavn, men vi var kamerater og likte Ronny. Han hadde en veldig klar mening om hvordan vi skulle spille fotball, allerede da. Han er en vinnertype, han er flink til å prate for seg, og han er en bra pedagog. Det var et enstemmig valg den gang. Det var mange som hadde lyst til å bli Godset-trener, så han var ikke bare en kamerat, han var også en fyr vi hadde troen på.

Elsket og beryktet
Siden har det gått slag i slag. I 2008 ble det en ellevteplass, i 2009 ble det en tolvteplass. I 2010 ble Strømsgodset nummer sju og vant cupen, i 2011 nummer åtte, før det i 2012 ble sølv, bak Molde. Med to serierunder igjen av 2013-sesongen har drammenserne det meste i egne hender og med fire poeng på de to siste kampene vil gullet garantert være sikret.

Siden Deilas inntog som hovedtrener i norsk fotball har vi plutselig igjen fått høre begrep som spillerutvikling og fin fotball. Deila snakker om «mennesket» og ikke bare «fotballspilleren».

Så stor har suksessen til Deila og alle de rundt ham vært, at 38-åringens bragder har blitt lagt merke til langt utenfor landgrensene. Selv mener han at suksessen, og filosofien han har vært med å utvikle i Strømsgodset, delvis har blitt skapt på grunn av de premissene som har ligget til grunn i Drammen. Etter hvert var det jo ikke lenger noe alternativ å satse over evne.

- Premissene har hatt noe å si. Noen ganger er det bra å ha lite penger. Da må du jobbe på andre måter og virkelig tenke gjennom det du gjør. Den inngangen og den læringen har vært utrolig viktig for alle dem som er i klubben, og ikke minst klubben selv. Nå som vi har medgang, er det viktig at vi fortsetter å være like jordnære og rolige som vi har vært, sier Deila til Nettavisen.

- Hvordan har du opplevd denne «reisen»?

- Jeg har opplevd det som lærerikt, interessant og spennende, men vi har aldri hatt noen ambisjoner om å oppleve det vi opplever nå. Det er slik at veien har blitt lagt, mens vi har gått. Det har vært mange gode venner, flinke mennesker, som har jobbet godt over tid. Vi har hele tiden dratt i samme retning og utviklet oss over tid. Til slutt går drømmene i oppfyllelse, sier han.

- Det var jo ganske kortsiktig satsing her de første årene etter 2005. De handlet inn dyrt og etablert under Dag-Eilev. Jeg tror det er slik vi nå har bygd opp klubben som er riktig, men den kortsiktig satsingen det første året under Dag-Eilev var viktig. Det var det som sikret oss inntektene fra Tippeligaen og har gitt oss muligheten til å bygge dette videre, sier han.

- Hva husker du fra da du ble ansatt?

- Nei, det husker jeg ikke så mye av. Det var ikke så mange krav, egentlig. Det å holde laget i Tippeligaen var førsteprioritet. Vi slet jo litt med økonomien de første årene, så vi måtte bare gjøre det beste ut av det. Vi måtte bygge ting fra bunnen, og da falt forventningene. Men det er alltid det jeg har drømt om, det å jobbe med de som vil bli best, sier Deila til Nettavisen.

- Hvor viktig har Flo og Marthinsen vært for Godset?

- Uten Jostein Flo or Rune Marthinsen ville klubben vært konkurs i dag, det er jeg sikker på. De to har vært med på å telle kronestykker på fredag, for å få sendt ut lønnen før helgen. De har vært med mens vi var på bunn, og på veien opp. De har stått bram og brast hele veien. De er to legender som har skrevet seg inn i klubbens historiebøker, mener Ronny Deila.

Syng for de tapre blå
«Det var en gang i gammel tid. I ei brakke ved ei bru».

Søndag venter Tromsø i Nord-Norge. Der kan gullet sikres om andre resultater går Godsets vei, men det snakker man ikke så mye om på Marienlyst. Om Strømsgodset vinner på bortebane vill gullet langt på vei være sikret, fordi lagets målforskjell er overlegen, men det snakker man ikke så mye om i Drammen. Ikke skriv at vi tar gull, var den klare beskjed Nettavisen fikk.

«En klubb ble født på Gulskogen. I nitten hundre og sju».

Snakke om gull skal vi heller ikke gjøre, ikke nå. Men det vi stedet skal se på er hva Strømsgodset gjør om det faktisk blir gull. Planen er nemlig delvis klekket ut.

- Det er litt som en glanshistorie nå, at vi kan ta seriegull, men vi må ikke glemme at vi er en mindre klubb, på midtsjiktet økonomisk i Norge. Vi overpresterer i grunn litt sportslig og det er farlig å satse for høyt. Bør vi endre lønnspolitikk nå? Skal vi satse på å komme inn i Champions League? Vi må nok stikke fingeren i jorden og ikke prate så mye om Champions League, sier Flo.

- Av andre klubber i samme situasjon, med en grad av suksess, har alle gått for høyt ut. Vi må ha fokus på det å kunne oppnå en ny medalje, være litt nøkterne, det er en faktor til suksess.

Drammensklubben er forberedt på at deres egne spillere kan bli mer attraktive, og at lønnskravene kan bli høyere, ved et eventuelt seriegull.

(artikkelen fortsetter under bildet)

- Strømsgodset merket også dette i fjor, etter at vi tok sølv. Det ble mer press fra agenter rundt våre beste spillere og andre nøkkelpersoner i klubben. Men i slike situasjoner har vi vært bevisst på at Strømsgodset fortsatt er i utvikling, at det ligger muligheter her, og at vi på den måten fortsatt er svært attraktive, slik klarte vi å komme oss gjennom «vinduet» uten at det gikk ut over topplønnen. Det er en utfordring, men vi må spille på andre ting, som det at spillerne kan få et svært godt utviklingsløp om de velger å bli i Godset, mener Erik Espeseth.

Saxegaard tror også at Strømsgodset er godt forberedt på suksess.

- Dette er utfordringer vi har tenkt på lenge. Om vi har løst det, vet jeg ikke, men vi får først spille ferdig denne sesongen. Selvfølgelig kan spillerne bli mer attraktive og lønnskravene større, men på den andre siden blir vi mer attraktive for spillerne. Så suksess er ikke bare negativt, for å si det sånn. Når vi ligger i toppen av Tippeligaen kan vi få godt betalt for spillere, selge dem, og hente inn unge talenter. Vi har ingen krav fra Drammen, det er ingen som forlanger medalje, så vi har fansens tillit til å gjøre dette, sier klubbens styreformann.

En klubb - ei drakt
På havets bunn i 2005. Kanskje på toppen av fjellet i 2013? Daglig leder Erik Espeseth har uansett noen visdomsord, som alltid vil ligge til grunn for driften i drammensklubben.

Meldingen er både klar og tydelig: Vi blir aldri fornøyd!

- Det er mange bedrifter som har vært gode, svært gode, men så blir det en hvilepute for dem. De har ikke tenkt nok på utvikling. Et lite eksempel fra da jeg var i Rosenborg: Når laget gjorde det bra, fokuserte Nils Arne Eggen på utvikling og detaljer som ikke var bra nok. Spillerne var mer mottakelig for det da. Når det ikke gikk så bra, tenkte han utvikling på en litt annen måte, på et mer oppbyggende sett.

- Det er også viktig for oss å tenke på framtiden når det går bra. Det har vi hatt et sterkt fokus på over mange år på sport, og det begynner å ta god form også i administrasjonen, og klubben for øvrig. Men vi kan aldri bli fornøyd, og tenke at alt er bra nok. Finansavisen kjørte en overskrift med «Snuoperasjonen fullført» for en tid tilbake, men det tilbakeviste jeg på det sterkeste. Vi snakker hele tiden om utvikling, ingenting er fullført. Vi blir aldri ferdig utlært – da er vi ferdig. Vi er opptatt av å utvikle oss og søker forbedringer, sier Espeseth og legger til:

- For meg er det viktig å si at Ronny og Jostein er en del av et stort apparat, et støtteapparat som består av mange personer og som alle er viktig for klubben. Både på og utenfor banen. Skal man bygge klubb, er det viktig å ha fokus sammen med mange andre mennesker. Du bygger klubb i team, sier han.

Så lenge snuoperasjonen ikke er fullført, vil Godset ta nye steg som fotballklubb, det er sikkert. I Drammen håper man nok at snuoperasjonen aldri blir fullført. Da kan dette gå langt.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere