RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
RASK: Arjen Robben har løpt både mye og fort under VM, ifølge FIFAs målinger.
RASK: Arjen Robben har løpt både mye og fort under VM, ifølge FIFAs målinger. Foto: Wong Maye-e (AP / NTB scanpix)

Dette er VM-snakkisen som lurer oss

- Det er uinteressant, mener eksperter.

Under sommerens fotball-VM har vi sett at både eksperter og mann i gata har latt seg imponere av den fysiske formen mange av spillerne har vist på banen. Løpskraften under sluttspillet har rett og slett bli en aldri så liten snakkis.

Og det er liten tvil om at spillerne som vi har sett og fortsatt skal få se i Brasil er godt trent. De aller beste fotballspillerne er bedre trent enn noen gang.

De er sterkere, bedre teknisk og mer utholdende enn tidligere.

Spillere som USAs Michael Bradley og Belgias Marouane Fellaini er blant de som har blitt trukket fram. Ifølge de offisielle tallene fra FIFA, som legges ut etter hver kamp, har disse to løpt rekordmye i løpet av sine lags kamper.

Det var da også spesielt møtet mellom nettopp USA og Belgia i åttedelsfinalen som utløste en debatt rundt dette med løpingen. Kampen hadde en utrolig intensitet og kilometerne som ble løpt av spillerne, var uvanlig mange.

- Veldig upresist
Ifølge FIFAs tall løp USAs spillere til sammen 154,9 kilometer, mens Belgias spillere løp 147,3 kilometer. Av enkeltspillerne var det nevnte Bradley som løp mest med sine 16,7 kilometer. Han holdt en toppfart på 30,9 km/t.

Hos Belgia var det altså Manchester Uniteds Fellaini som løp mest. Den storvokste spilleren løp hele 16,3 kilometer og toppfarten var 26,7 km/t.

Men hvor nøyaktige er disse målingene og hva sier disse tallene oss egentlig? Ifølge FIFA så er det måleutstyret Adidas miCoach som spillerne bruker under kampene, et GPS-system som måler hvor mye de løper i en kamp.

Ifølge ekspertene er ikke dette et spesielt nøyaktig verktøy.

- I fotball, med utallige retningsendringer og fartsendringer, blir GPS veldig upresist, sier Svein Arne Pettersen ved Universitetet i Tromsø til Nettavisen.

Han er førstelektor ved Idrettshøyskolen og sitter på en rekke data og kunnskap rundt nettopp det å måle hvor mye spillerne løper i kamp, målinger som skal kunne gi nyttig informasjon rundt videre utvikling av spillere.

- Vi har funnet at på ei løype på 10.330 meter (løpslengde i en kamp), varierer GPS-målinger med over to kilometer. I tillegg er det andre «cut off limits». I VM regnes et høyintensitetsløp fra 14,4 km/t. Ved andre målingsmetoder som ZXY, Prozone og Amisco må en over 19,8 km/t for at det skal regnes som høyintensitetsløp, forteller Pettersen, som har gjort en rekke målinger i Norge.

TESTER: Svein Arne Pettersen har gjort flere tester på norske fotballspillere.

- Ikke interessant
Det er derfor helt umulig å bruke tallene vi får servert av FIFA under VM og for eksempel sammenligne dem med målinger fra spillerne i Tippeligaen. Pettersen mener at totaldistanse løpt, uansett er ganske uinteressant i fotball.

- 3. divisjonsspillere løper cirka det samme som eliteseriespillere i Norge (10-13,5 km/t), avhengig av person og posisjon. Forskjellen ligger i høyintensive løp og der øker antallet meter med høyere divisjon og bedre ligaer. Totaldistanse er derfor ganske uinteressant, men det er ingen tvil om at spillerne på mange nasjoner i VM er godt trent og tilbakelegger mange meter med høy intensitet i løpet av en kamp, sier Pettersen.

Pettersen får støtte fra fotballfysiolog Sigmund Apold-Asen. Han jobber til daglig ved Norsk Toppfotballsenter og er også ekspert på området.

- Hva en spiller har i oksygenopptak er ikke så interessant. Det handler mer om eksplosivitet, høyhastighetsløp og at en spiller kan utføre oppgaver i fart. Du må kunne gjøre gode valg mens du løper. Fysikk er ikke viktig isolert sett. I Nederland, for eksempel, er de ikke opptatt av det isolert. Der jobber de med å integrere fysikken i resten av fotballspillet, sier han til Nettavisen.

- Nederlenderne har et holistisk syn på dette. Det er noe av grunnen til at de er så gode til å utvikle spillere og noe vi i Norge kan bli bedre på, sier han.

- Sier seg selv
Apold-Asen er likevel imponert over det han har sett i VM.

- Veldig imponert. Det viser at fotballen utvikler seg. Når spillerne løper mer på lik tid, da er vi sikre på at en større del av den tiden er løpt med større hastighet og det er et tegn på at den delen av fotballen har utviklet seg.

Under VM har vi flere ganger hørt eksperter, som Tom Nordli, la seg imponere av løpskraften til VM-spillerne og påpekt at vi i Norge ligger langt bak.

- I Norge er vi for dårlig trent. Det er for lite fokus på fysikk og organisering, har den tidligere Vålerenga- og Lillestrøm-treneren uttalt flere ganger.

Selv om det ikke går å sammenligne tallene fra VM med det som er målt i den norske Tippeligaen, er Apold-Asen enig i norske spillere henger etter.

- Det sier seg selv, vi er jo ikke med å kjempe på det ypperste nivået nå. Det er ikke mange spillere i Norge som spiller på store areaner mot de beste spillerne. Det er fakta og jeg tror de fleste er enige om at vi ikke er på det nivået i Norge. Skal vi løfte landslaget, må våre spillere spille fast og hevde seg på klubber som holder Champions League-nivå, mener fotballfysiologen.

Apold-Asen mener diskusjonen om hvordan Norge skal komme opp på et høyt internasjonalt nivå på dette området er en lang diskusjon, men han mener en god start er å erkjenne at vi per dags dato ikke er i nærheten.

- Vi må huske at fotball er verdens største idrett. Alle gutter ønsker å bli gode og profesjonelle innen fotballen. Fotballen har blitt mye bedre globalt og konkurransen på det ypperste nivået har blitt mye tøffere nå, enn det var.

(artikkelen fortsetter under bildet)

LØPSSTERKE: Marouane Fellaini og Michael Bradley løper mange kilometer i løpet av en kamp.


- I Norge er det veldig få som ser det perspektivet med at fotball er verdens største idrett. Vi blir litt blendet av at en langrennsløper fra Norge kan bli best i verden, men vi glemmer at langrenn er en liten idrett i sammenligning.

Ny teknologi
På 1990-tallet var norske spillere en ettertraktet vare hos internasjonale toppklubber, mye på grunn av proff holdning og gode fysiske kvaliteter.

Slik er det ikke lenger.

- Jeg vet at en klubb som Chelsea på 1990-tallet så mot Norge, fordi de visste at det kom spillere med gode holdninger og god fysikk derfra. Men med den teknologien vi har i dag, har klubbene oversikt over talent fra hele verden. Det har vært en stor teknologisk utvikling de siste 15-20 årene.

Det at mindre nasjoner som Belgia og Sveits viser vei i VM, mener Apold-Asen er både positivt og viktig for at Norge også skal kunne følge etter.

- Det må vi bruke som ekstrem motivasjon. Land som Sveits, Belgia og Kroatia hevder seg i VM. Du trenger ikke være en stor nasjon for å få spillere opp i verdenstoppen og dette bør vi i Norge bli inspirert av, sier han.

P.S. Ifølge tallene etter kvartfinalene i VM er det Costa Ricas Celso Borges som har løpt lengst i VM, med 60,4 kilometer. Landsmann Bryan Ruiz, ofte beskyldt for å være litt lat, har løpt 57,4 kilometer. Etter denne dupen følger den tyske trioen Thomas Müller (57,4), Toni Kroos (56,6) og Philipp Lahm (56,5). Til sammenligning har Lionel Messi løpt 41,4 kilometer så langt i VM. Lynkjappe Arjen Robben har på sin side tilbakelagt 55,4 kilometer.


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen Sport her og få flere ferske sportsnyheter i feeden din!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere