RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Dette går til helvete

Foto: Andrew Yates / AFP
Sist oppdatert:
KOMMENTAR: Fotballen må våkne opp før det er for sent!

I år etter år har klubbledere i både norsk og internasjonal fotball satset mer penger enn det har vært grunnlag for i den stadige jakten på nye pokaler og tilfredse supportere.

Norsk fotball ser – i alle fall delvis – ut til å ha innsett at dette ikke lenger går. Internasjonalt har vi fortsatt ikke sett bunnen.

Gigantisk gjeld
Liverpool har en gjeld som årlig koster klubben 370 millioner kroner i renter. Klubber som Atlético Madrid og Valencia har lønnsutgifter som er større enn deres totale inntekter.

Engelske Premier League-klubber har en samlet gjeld på 27 milliarder kroner. Ja, du leste riktig. 27 milliarder. Det står ikke noe bedre til i Spania, hvor den samlede gjelden til klubbene i toppdivisjonen er 28 milliarder kroner.

Professor José Maria Gay ved Universitetet i Barcelona forklarer at et av hovedproblemene i Spania, er at Real Madrid og Barcelona får mesteparten av inntektene fra salg av medierettigheter, i motsetning til hva tilfellet er i England, hvor dette fordeles jevnere og etter tabellplasseringer.

- Barcelona og Madrid vil måtte ofre seg for at ligaen skal blomstre. Et skritt tilbake, flere skritt frem. Hvis dette ikke skjer, vil ligaen snart ta sin siste krampetrekning, sier Gay ifølge The Guardian.

Denne sesongen endte Barcelona opp som seriemester, med tre poengs margin til Real Madrid, mens lag nummer tre – Valencia – var hele 28 poeng bak.

- Det er bare Barcelona og Madrid som kan vinne ligaen. Ingen andre, mener professoren.

Kjedelig forutsigbart
Og dermed sender han oss over på et annet problem i dagens internasjonale fotball. Storklubbene har for stor makt, noe som gjenspeiler seg i lagenes resultatmuligheter.

Chelsea ble nylig seriemester i England, Bayern München i Tyskland, Inter i Italia og altså Barcelona i Spania. I fjor var Wolfsburg et hederlig unntak i Tyskland, men i England vant Manchester United, i Spania vant Barcelona og i Italia vant Inter.

Det er 15 år siden et annet lag enn Arsenal, Chelsea eller Manchester United vant Premier League, da Henning Berg og Blackburn gikk helt til topps. I Spania er det ti år siden Deportivo La Coruña ble seriemester og i Italia er det 19 år siden Sampdoria vant.

Storklubbenes dominans er rett og slett kjedelig. Hvis du aldri taper, hvor stor blir til slutt gleden ved å vinne?

Du lurer kanskje på hvorfor jeg tar opp både den økonomiske krisen og storklubbenes dominans i én og samme kommentar. Forklaringen er at begge problemene kan løses på samme måte.

Løsningen kan, etter min mening, hentes fra Nord-Amerika.

Fokus på konkurranselikhet
Det amerikanske systemet er for oss europeere svært komplisert og annerledes, men det er likevel en del elementer som kan hentes ut og med hell implementeres i europeisk fotball.

Kort forklart er ligaer som National Basketball Association (NBA) og National Hockey League (NHL) organisert som egne bedrifter, hvor deres 30 respektive lag er franchisetakere.

Deler av lagenes inntekter deles med resten av lagene i ligaen. På den måten tjener den allerede økonomisk velstående klubben Toronto Maple Leafs (NHL) på at lille, økonomisk svake Phoenix Coyotes også går med overskudd.

Det altoverskyggende formålet til NHL er å tjene mest mulig penger. Ligaen har imidlertid konkludert med at den tjener mest mulig penger dersom flest mulig lag er konkurransedyktige.

Man kan trygt slå fast at NHL lykkes svært godt på dette feltet. Av de åtte lagene som går til sluttspill fra den østre avdelingen av NHL, er det nå det laget som endte på sjuendeplass (Philadelphia Flyers) mot det som endte på åttendeplass (Montreal Canadiens) i avdelingsfinalen.

Over halvparten av lagene i NHL går til hver nye sesong med ambisjoner om å bli mester og dermed også optimistiske, entusiastiske fans i hopetall.

Hvilken europeisk fotballiga kan si det samme?

Kjemper mot ECA
Den nevnte overskuddsdelingen er én faktor som bidrar til konkurransejevnheten i NHL. Draftsystemet, som kort fortalt fordeler de største talentene på de dårligste klubbene, er et annet. Verken overskuddsdeling eller et draftsystem kan realistisk sett innføres i Europa, men det er neppe dumt å la seg inspirere av filosofien om konkurranselikhet.

Den viktigste faktoren for å gjøre flest mulig lag konkurransedyktige på banen er nemlig gjennomførbart: Lønnstaket.

Det vil ikke bare sørge for at klubbene får bedre økonomisk styring, men vil også spre de beste spillerne på flere klubber og dermed gjøre de store ligaene og turneringene mer spennende og uforutsigbare.

Lønnstak er noe president Michel Platini i Det europeiske fotballforbundet (Uefa) allerede har sett på.

Problemet er at han ikke får støtte fra de 140 storklubbene som er organisert i Den europeiske klubbforeningen (ECA), arvtageren til egoistklubben G-14.

Storklubbenes mektige sverd er at de kan danne egne ligaer og turneringer dersom Uefa ikke føyer dem, og dermed ta alle sine fans og inntekter med seg ut av systemet.

Omfattende lisensordning
I første omgang forsøker nå Platini en annen strategi. En omfattende klubblisensordning, under fanen «financial fair play», blir vedtatt på Uefas møte i Nyon neste fredag. Dette skal sikre at klubbene i framtiden ikke bruker mer penger enn de tjener.

Det er et langt skritt i riktig retning.

Men det løser i beste fall bare ett av de to problemene.

Det er fortsatt bare to lag som kan vinne Primera Division.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere