RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Ekspert mener Stabæk-Olsen er på bærtur

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Sist oppdatert:
- Stabæk hadde informasjonsplikt, sier BI-professor.

Rettssaken som omhandler den mye omtalte overgangssaken i norsk fotball rulles nå for fullt opp i Asker og Bærum tingrett.

I 2011 ble Veigar Páll Gunnarsson solgt fra Stabæk til Vålerenga for én million norske kroner, samtidig sikret osloklubben seg også en opsjon på unggutten Herman Stengel.

Opsjonen var verdt fire millioner kroner. Påtalemyndigheten prøver nå å bevise at prisen på Gunnarsson var uriktig lav, og prisen for opsjonen på Stengel var uriktig høy.

Bakgrunnen for at Stabæk ønsket en såpass lav sum for Gunnarsson, var at klubben hadde en forpliktelse til å betale franske Nancy 50 prosent av det de fikk for islendingen.

Gunnarsson spilte som kjent for den franske klubben i 2009, før han returnerte til Stabæk. Det var kontraktsfestet at Nancy skulle ha 50 prosent av en framtidig salgssum.

- Ikke vanlig
Det er med bakgrunn i dette at fire personer involvert i overgangen - Inge Andre Olsen, Truls Haakonsen, Lars Holter og Tor Q. Aaserød - nå er siktet for forsøk på bedrageri.

I retten har det blant annet kommet fram at det i kontrakten mellom Stabæk og Nancy står at førstnevnte skulle overføre 50 prosent av pengene fra et videreslag innen 15 dager.

Bærumsklubben kontaktet imidlertid aldri franskmennene for å informere om at Gunnarsson var solgt. Stabæks Inge Andre Olsen forklarte dette på følgende måte under høringen:

- Vi gjorde ingenting. Det er helt vanlig i fotball – klubbene må selv følge med og sende faktura. En setter av penger, så venter en på at klubbene tar kontakt og gjør krav på sin andel, sa Inge Andre Olsen i rettssaken og la til at dersom det var så bindende burde det stått et kontonummer i kontrakten. Flere har imidlertid reagert på denne forklaringen fra Olsens side.

Advokat Gunnar Martin Kjenner sa til Nettavisen tidligere denne uken at det var et klart kontraktsbrudd. Økonomiprofessor Petter Gottschalk ved BI reagerer også på uttalelsen.

Han mener Olsen er på bærtur med sin tolkning av akseptabel forretningspraksis.

- Dette er ikke vanlig forretningsskikk. En fransk klubb kan ikke følge med på hva som skjer i Norge. Her har Stabæk informasjonsplikt overfor Nancy, sier han til Nettavisen.

- Informasjonsplikt
Selv om det ikke finnes noe konkret reglement på hvordan man skal opptre i slike situasjoner, er Gottschalk klar på at det er en del retningslinjer som er vanlig å følge.

- I alle forretningssituasjoner, der noe skulle skje med en av partene, så er det informasjonsplikt, sier professoren som blant annet er ekspert på økonomisk kriminalitet.

- Hvis disse pengene skulle overføres innen 15 dager, som det står i kontrakten, kan ikke Stabæk skylde på at Nancy ikke sendte en faktura for pengene, sier han videre.

- Hva er en normal reaksjon mot slik oppførsel?

- Det blir ingen sanksjoner, men man kan oppleve å bli unngått i framtiden og frosset ut. Ikke noe annet enn det, sier Gottschalk.

Gunnarsson ble solgt til Vålerenga i august 2011, men først 21. oktober samme år overførte bæringene 475.055 kroner til Nancy. 15. desember ble ytterligere 1.092.895 kroner overført.

Det betyr at Stabæk totalt betalte rundt 1,6 millioner kroner til Nancy for videreslaget, selv om de fortsatt hardnakket hevder at islendingen ikke var underpriset da han ble solgt.

Gottschalk påpeker at han ikke er kjent med at Stabæk totalt betalte 1,6 millioner til Nancy, men har sine mistanker om hva som har skjedd.

Han synes denne ordningen høres merkelig ut, og antar at den franske klubben har truet Stabæk med et sivilt søksmål som en følge av måten overgangen hadde blitt håndtert på.

- Det er sannsynlig at de truet Stabæk med sivilt søksmål. Nancy hadde trolig oppdaget at alt ikke hadde gått riktig for seg, saken ble mye omtalt i media, og kontaktet Stabæk.

«På kammerset»
Man kan lett tolke det som en innrømmelse av å ha gjort noe galt fra Stabæks side at det betalte ut tre ganger så mye til Nancy, enn det de egentlig var forpliktet til.

Professoren mener likevel at det er vanlig «å gjøre opp på kammerset» på denne måten, og at det fortsatt er mulig å hevde uskyld i en straffesak.

- Ja, for å unngå at Nancy skulle forfølge dette rettslig, så kan de ha gjort opp sivilt. I stedet for en rettsrunde betaler de for å få lagt saken død, sier Gottschalk.

- De behøver likevel ikke å innrømme noe offentlig. De blir ikke dømt for å ha betalt seg ut av dette sivilrettslig, sier han.

Eksperten på økonomisk kriminalitet mener også det generelt er mye tvilsom forretningsskikk innenfor idretten, og kanskje fotballen spesielt.

- Det har blitt mye penger i sport, og det er mye lureri og mistanker rundt det som skjer. Mye av det som skjer er utenfor normene i vanlig næringsliv, sier han.

I rettssaken har det også kommet fram at unggutten Herman Stengel aldri fikk vite om opsjonsavtalen som han var en svært sentral del av. Gottschalk synes også dette virker rart.

- Hele begrepsverdenen rundt kjøp og salg av spillere er rar. I vanlig næringsliv hadde det vært et opplagt krav at den berørte skulle være informert, sier han.

A-lag mot B-lag
Gottschalk har selv vært til stede for å overvære deler av rettssaken som nå pågår i Asker og Bærum tingrett. Han tror påtalemyndigheten vil slite med å bevise bedrageri.

- Dette må bevises, og så langt har de tiltalte forklart seg overbevisende. Ordet «pakke» har blitt nevnt, og det er et godt bevis, men ellers er det vanskelig å bevise noe i saken.

Han trekker også fram at det er «rått parti» i rettssalen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

- Det som gjør denne saken ekstra interessant, er at det er et A-lag mot et B-lag. Forsvarssiden består av spesialister, mens aktoratet er generalister, mener Gottschalk.

På forsvarssiden finner vi superadvokater som Ellen Holager Andenæs, Ole Petter Drevland og John Christian Elden. Aktoratet består av en statsadvokat og en politiadvokat.

- Dette kan påvirke utfallet av saken. Det ser kanskje ut som en opplagt sak, men det er det ikke, sier professoren, som personlig tror de tiltalte blir frikjent i tingretten.

Gottschalk tror likevel saken vil bli anket til Borgarting lagmannsrett uansett utfall, og at vi da får se et jevnere styrkeforhold mellom forsvarere og aktorat.

- Ja, da er det mulig de vil styrke aktoratet og trekke inn Økokrim, de er også spesialister i slike saker. Man kan også hente inn andre eksperter, det er vanlig, sier han.

Det er totalt satt av 18 rettsdager til saken. Den skal være ferdig med prosedyrer 11. september.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere