*Nettavisen* Sport.

En kamp for glemmeboka

Foto: Erlend Aas (Scanpix)

KOMMENTAR: Hva tapet mot Sør-Afrika betyr? Overhodet ingenting.

29.03.09 14:34

SØR-AFRIKA – NORGE 2-1: Det går an å si svært mye om lørdagens privatlandskamp mellom Norge og Sør-Afrika.

Jeg nøyer meg med å konstatere at den ikke burde ha vært spilt.

Det kan man for så vidt si om ganske mange privatlandskamper, for ikke å si de fleste, men denne gangen er det faktisk ganske mange vektige grunner for at turen var bortkastet.

Vikarlandslagssjef Drillo varslet allerede på forhånd at han var skeptisk til kampen. Og det er til å forstå.

Lang reise (12-13 timer hver vei), stor høyde (kampen ble spilt drøyt 1500 moh.) og meget høy temperatur gjorde rammen rundt veldig spesiell.

På toppen kom forfallene. I hopetall.

Les alt om landskampen her!

Syndet mot Drillos prinsipper
Likevel var det selvfølgelig lov å håpe på både en god norsk prestasjon – og et godt resultat.

Vi fikk ingen av delene. Et B-preget norsk landslag ble rett og slett rundspilt den første halvtimen i Rustenburg. De norske spillerne forbrøt seg stadig mot Drillos prinsipper.

For eksempel da Daniel Braaten driblet seg bort langt inne på egen halvdel etter 20-minutters spill. Jeg vil tro Drillo rev seg i håret.

I lange perioder fikk Sør-Afrika altfor mye tid og rom. Og det norske overgangsspillet var i realiteten fraværende.

Til tross for en svak prestasjon, var Norge svært nær ved å få med seg et hederlig resultat. Morten Gamst Pedersens frisparkutligning midtveis i førsteomgangen gjorde at Norge hadde 1-1 til halvannet minutt på overtid, da Sør-Afrika til slutt fikk vinnermålet de fortjente.

Drillo kommer selvfølgelig til å analysere nederlaget – og bruke funnene til å forme laget videre i sin ånd.

Trenger de beste
Vi andre kan egentlig bare glemme hele fadesen med en gang, og se framover til onsdagens kamp mot Finland på Ullevaal.

Heller ikke det er en spesielt viktig kamp, men tross alt mer relevant for VM-kvalifiseringskampene til sommeren – fordi rammene rundt blir mer normale, og ikke minst fordi Norge trenger å bygge opp Ullevaal til et uinntagelig fort.

Skal Norge komme til VM i Sør-Afrika, hvilket slett ikke er å forvente og ikke særlig sannsynlig, er Drillo uansett avhengig av at alle de beste er tilgjengelig i de tellende kampene.

Norge trenger en Kjetil Wæhler i form som makker for Brede Hangeland i midtforsvaret. Vi trenger løpskraften og ballsikkerheten til Per Ciljan Skjelbred på midtbanen. Og vi trenger styrken og hurtigheten til John Carew på topp.

Egil Drillo Olsen har nemlig ikke magiske evner, slik mange kanskje er blitt forledet til å tro etter den mirakuløse seieren over Tyskland i comebacket.

Men han er en meget dyktig fotballfagmann og kanskje en enda bedre pedagog.

Derfor tror jeg 2009 kan bli et ganske fint landslagsår.

Sør-Afrika-kampen er herved glemt.

Les flere sportskommentarer her!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.