*Nettavisen* Sport.

En Snåsamann med pæler

Foto: Cornelius Poppe (Scanpix)

BLOGG: Klok av skade venter jeg litt med å rope halleluja.

12.02.09 08:35

Man skal være forsiktig med å ihjeltolke 90 minutter med fotball, og særlig rett etter at det norske landslaget har byttet ut sin øverste taktiske leder (jeg husker hvordan ALLE - meg selv inkludert - hyllet Åge Hareide og «Det nye Norge» da han overtok etter Nils Johan Semb).

Hareide hadde sånn sett en takknemlig oppgave, han overtok et skakkjørt norsk landslag, på samme måte som Drillo overtok et nå.

Hareide og Norge vant ikke en eneste gang i 2008, og det var derfor middelmådige forventninger til hva det norske landslaget skulle klare å prestere mot Tyskland i Düsseldorf onsdag kveld.

La meg ta konklusjonen først, for en gangs skyld. Å slå Tyskland - i Tyskland - slik Norge gjorde onsdag kveld, er intet mindre enn en sensasjon, og man kan saktens undre på hvordan det i det hele tatt var mulig. Liten tvil er det i hvert fall at Drillos instrukser og formaninger - i beste Snåsamann-stil - ga helbredende resultater.

Norge var gode. Oppløftende gode. Vi skapte til og med nok av farligheter mot det sterke tyske forsvaret, og med litt flyt hadde vi klart å utklasse den europeiske stormakten i målprotokollen også.

Dommeren (ja, han var ultrafeig) burde i tillegg ha gitt oss straffespark da Daniel Braaten fosset igjennom det tyske forsvaret og ble regelrett meid ned. Jeg synes seieren var fortjent. Norge skapte de største farlighetene, selv om Tyskland trillet mest ball.

Norge sto tett i forsvar (brukbart tett, i hvert fall, selv om tyskerne kunne ha scoret de også), og når Norge først gikk i angrep, gjorde de det med fart og med folk. Hadde pasningskvaliteten vært like skarp i alle ledd av kontringsfasen, kunne det blitt mange scoringer. Akkurat slik Drillo vil ha det.

Og jeg tror det er noe av hemmeligheten, og kanskje også noe av grunnen til at Norge ikke har lyktes på hjemmebane de siste årene.

Hjemme er det vi som skal dominere, styre spillet. Det har vi ikke ferdigheter til. Vi er gode på å ligge lavt, tette igjen og så storme i angrep når anledningene byr seg. Enkel Drillo-filosofi, altså. Ikke spesielt pretensiøst eller publikumsvennlig, men det er effektivt.

Norge var hissige på ball, stresset tyskerne, presset fram feil, og vi skal huske på fem ting til: Tyskland, med noen få unntak, stilte med sitt beste mannskap. Og de gjorde det midt i den tyske sesongen, mens Norge hadde flere spillere ute på banen som er midt i sesongoppkjøringen (Martin Andresen, Tom Høgli, Trond Erik Bertelsen).

Vi stilte i tillegg uten John Carew, John Arne Riise og Steffen Iversen, tre av våre viktigste bidragsytere normalt sett. Samtidig var det en treningskamp, og det er stor forskjell fra å skulle spille om poeng i en kvalifisering.

Og punkt fem: Norge hadde overhodet ingenting å tape, gitt det utgangspunktet vi hadde. Det kunne ikke bli verre. Spillerne kunne gå ut på banen uten forventningspress og bare slippe seg løs.

Utfordringen er å kunne gjøre det samme når ting begynner å telle igjen. Og ikke minst: på hjemmebane.

Men det er uansett hevet over enhver tvil at Drillo har fått en start selv «den gale professoren» neppe hadde våget å drømme om (eller regnet ut) på forhånd, selv om han mente at Tyskland var en motstander som passet oss bra.

Resultatet vil utvilsomt gjøre arbeidsforholdene hans betraktelig enklere videre når ideene hans fungerte allerede i første kamp, og det mot en motstander som Tyskland. Og jeg vil tippe at opptil flere i lokalene til Norges Fotballforbund trykker på pauseknappen i jakten på en ny norsk landslagssjef. For vi gjenvant vår sønderslitte ære og ikke minst selvtillit onsdag kveld, og vi kan i det minste håpe at dette var starten på en ny norsk gullæra under Egil Olsens ledelse. Det var i hvert fall en sårt tiltrengt opptur.

Kjenner jeg det norske folket rett, vil salget av pæler eksplodere igjen nå etter Drillos umiddelbare suksess. Vi har det med å ta av, på godt og vondt. Klok av skade venter jeg litt med å rope halleluja.

Men jeg tillater meg å rense stemmen.

THOMAS ENGER

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.