RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Fattiggutten som ble en legende

Foto: Getty Images / All Over Press
Sist oppdatert:
Folk ristet bare på hodet av denne mannen. Av flere grunner.

Hvor begynner man egentlig når man skal skrive et portrett om Paul «Gazza» Gascoigne?

Skal vi nevne de mange skandalene? Humoren? Alkoholmisbruket?

Det er enkelt å glemme én ting når man snakker om Gazza, og det er først og fremst at han var en gudebenådet fotballspiller.

Engelske journalister ante nok ikke hva som sto foran dem i april 1985, da en innbytter med navnet Gascoigne entret gressmatta på St. James' Park og presenterte seg for første gang.

For han var enkelt og greit pressens drøm, Paul Gascoigne.

En ting er at han var en fantastisk fotballspiller, men Gascoigne ble en profil England ikke hadde sett maken til siden George Best.

Da en ung Paul Gascoigne ble spurt om hvilken fotballspiller han så opp til, svarte han kort og kontant Bryan Robson, England-kapteinen.

Han så ikke opp til Robson på grunn av de mange målene fra midtbaneposisjon. Heller ikke på grunn av motet og lederegenskapene.

Han så opp til Robson fordi «han hadde evnene til å drikke ti øl og likevel være best på trening dagen derpå».

Gazza hadde absolutt alt. Evnene, snakketøyet og x-faktoren som skaper de største profilene.

- Den beste spilleren jeg har spilt med? Paul Gascoigne. Han hadde alt. Det var helt utrolig, har Paul Ince sagt om Gascoigne.

Den tøffe barndommen
Men vi tar det fra begynnelsen, for starten er ofte en pekepinn på slutten, heter det.

3565277

Gazza hadde en trist barndom. Han vokste opp under fattige kår sammen med sine tre søsken, mor Carol og far John, og familien på seks bodde i en kommunal-eid bolig med ett soverom.

I jula gikk tiden med til å stå gatelangs og synge julesanger, slik at faren fikk nok penger til å handle sigaretter. Hans første møte med døden kom allerede som 10-åring.

Gascoigne tok med seg lillebrorens kamerat til en lokal butikk, men da han snudde ryggen til gikk gutten ut i gaten og ble påkjørt og drept av en lastebil.

- Jeg følte at det var min skyld. Jeg går fortsatt gjennom ulykken i hodet mitt, og jeg blir på gråten bare av å snakke om det, har Gazza uttalt.

Det var på den tiden han utviklet tvangstanker og personlighetsforstyrrelser. Han slet med å sove om nettene, og som 13-åring ble han tvangssendt til en psykiater.

Ble oppdaget
Fotballen ble Gascoignes vei ut av barndomshelvetet.

Han hadde lenge briljert for lokale guttelag, og ble tilbudt en lærlingkontrakt med Newcastle i 1983. Der ble han en av gutta og fikk raskt kallenavnet Gazza.

Den småtjukke, krøllete guttens talent ble raskt lagt merke til av manager Jack Charlton, og Charltons disiplin gjorde underverker. Gazza ble gjort til ungdomskaptein og ryktet hans som en av nasjonens mest lovende spillere fortsatte å vokse.

Da han avgjorde Youth Cup-finalen mot Watford med et skudd fra 35 meter, snudde Jack Charlton seg mot assistenten Maurice Setters og ytret disse berømte ordene:

- Vi må vente tusen år før vi får se noe lignende igjen.

Etter to år med storspill for ungdomslagene i Newcaslte, ble han tatt opp med de store gutta. Og karrieren på toppnivå i England startet med et brak. Han spilte seg til fast plass på Newcastle, storspilte og ble etter hvert koblet til Manchester United og Tottenham.

Gascoigne, som etter hvert hadde blitt en nøkkelspiller, likte ikke at Newcastle solgte Chris Waddle, og mente at klubben ikke satset skikkelig. Han ønsket derfor å forlate Newcastle etter 1987/88-sesongen.

Kunne spilt i United
Gazzas førstevalg skal ha vært Liverpool, men ingen bud dukket opp og han lovte United-manager Alex Ferguson at han ville skrive under for de røde djevlene.

Ferguson dro på ferie til Malta, der han få dager senere høre nyheten om at Gazza hadde blitt solgt til Tottenham for den britiske rekordsummen to millioner pund.

Da Ferguson ga ut en biografi i 1999, hevdet skotten at Tottenham hadde lurt Gascoigne til å signere for dem, siden klubben hadde kjøpt et nytt hus til Gazzas fattige familie og på den måten presset ham til å velge hvitt foran rødt.

Uansett gikk turen videre til Tottenham, der Gazza tok store steg under manager Terry Venables ledelse.

I 1990/91-sesongen var han utslagsgivende for at Tottenham vant FA-cupen, og ble med sine seks mål på veien mot finalen belønnet med en plass på årets lag i England den sesongen.

Alex Ferguson har senere svart følgende på spørsmål om hvilken spiller han skulle ønske han hadde signert.

- Alan Shearer er én, men for meg er det mest skuffende at jeg ikke fikk tak i Paul Gascoigne. Han var den beste spilleren i sin generasjon, et friskt pust som alltid spilte med et smil om munnen, uttalte Ferguson.

For han elsket fotball, Paul Gascoigne. Mange husker nok tårene som falt da han fikk se det gule kortet i VM-semifinalen mot Vest-Tyskland i 1990.

Gazza hadde spilt fantastisk for England i det sluttspillet, og det gule kortet gjorde at han ville miste en eventuell finale. Tyskland vant til slutt på straffer, men Gascoigne viste en helt ny side ved seg selv den dagen.

Det var få som protesterte da han fikk en plass på VMs «all star-lag» i 1990.

Det målet
Seks år senere satte han igjen sitt merke på et fotball-sluttspill. EM i 1996 ble arrangert i England, og Gazza var i sitt ess. Er det ett mål folk husker fra det sluttspillet, er det Gazzas mål mot Skottland i gruppespillet.

Han mottok ballen på utsiden av sekstenmeteren med den skotske oksen Colin Hendry i ryggen. Med ett touch vippet han ballen over hodet på den rødhårede skotten, vendte på en femøring og hamret ballen i mål.

Etter tiden i Tottenham, ble Gazza solgt til Lazio i 1992. Han spilte bare 47 kamper for det italienske storlaget, men rakk likevel å gjøre seg bemerket på typisk Gazza-vis.

Da han ble møtt av et fulltallig italiensk pressekorps ved ankomst til Lazio og Roma, ba han om absolutt stillhet før han ville svare på spørsmål. Da samtlige journalister tystnet, slapp Gazza en høylytt fjert.

Etter å ha sett det røde kortet i en kamp mot Genoa, gikk han rundt på banen og tok samtlige Genoa-spillere i hånden før han forlot gressmatta.

«Gazza'sboys»
Da han skulle spille sin første Lazio-kamp, var han allerede en helt hos fansen. I det lagene entret banen til engelskmannens debut, holdt Lazio-fansen opp et gedigent banner.

Teksten? «Gazza's Boys, We Are Here. Shake Your Women And Drink Your Beer». Selv om supporterne gjorde sitt for å få ham til å føle seg som hjemme, slet Gazza med å finne seg til rette i Italia, og nå begynte plutselig skadeproblemene å melde seg.

Han pakket sakene og satte kurs mot Skottland og Glasgow Rangers i 1995.

Der fant han tilbake til formen og flyten som gjorde ham verdensberømt, og Rangers vant troféer i samme takt som Gazza plukket opp forsider.

Etter 95/96-sesongen ble han kåret til årets spiller i Skottland og spillernes spiller i Skottland. Da han forlot Rangers til fordel for Middlesbrough i 1998, forlot han også fotballens rampelys.

Gazza hadde preget fotballverden siden debuten i 1985, men nå ble det klart for stadig flere at legenden hadde passert sine beste dager.

Det sies at han solgte seg for billig. På tidlig 90-tall, da han var på sitt beste, ble det sagt at han var den eneste spilleren med engelsk pass som kunne forsvart en plass på Brasil.

Han endte til slutt opp med 57 landskamper, men det var langt fra nok. Dårligere spillere har bokført over 100 landskamper.

Det er nemlig ikke bare fotball som preger historien om Paul Gascoigne.

Thorstvedts møte
Da Nettavisen tidligere møtte Erik Thorstvedt til «Det store intervjuet», fortalte han om sine egne erfaringer med den engelske legenden.

De tre første månedene etter at Thorstvedt ble klar for Tottenham, ble han innlosjert på samme hotell den notorisk festløven, og det er ikke noe man glemmer med det første.

- Han hadde allerede mange kamerater fra Newcastle boende på hotellrommet sitt, og de hadde karaokemaskin og greier. Alkoholregningen var ganske stor, og den betalte klubben. Bare det at klubben betalte regningen sier litt om disiplinen, og at det var veldig slapt. Med litt tøffere tøyler og regime, er det mulig det kunne gått bedre med ham, sier Thorstvedt til Nettavisen.

En av de mest kjente historiene fra Gazzas periode i Tottenham, er da han gjorde sitt fornødne i keeperhanskene til Thorstvedt før en trening.

- Ble dere venner?

- Vi bodde i samme landsby, men jeg hang ikke mye med Gazza. Jeg var jo en familiefar, og gjengen hans var jo ganske sprø. Det er en smått legendarisk gjeng etter fotballstandard, og ganske mange syke folk. Det foregikk mye, og veldig mye var morsomt, men ganske mye var ikke morsomt. Det handler om respekt for mennesker og gjenstander. Det var sånn at de kunne sitte på med en av gutta hjem, og plutselig dro de av seg buksa og pisset i bilen, det var liksom en helt streit greie, forteller Thorstvedt.

Den tidligere norske landslagskeeperen påpeker at det ikke er alt som tåler dagslys.

- Vi hadde en fyr som het Steve Sedgley i klubben. Han skulle hjem og satte seg i bilen sin. Da så han i speilet at «Gazza» fant frem et gevær fra sin egen bil, og Sedgley prøvde desperat å komme seg vekk. Det rakk han ikke, og Gazza blåste ut bakvinduet hans, sier Thorstvedt, og legger til:

- Det skjedde syke ting hele tiden.

Humoren
Thorstvedt hadde helt rett, det skjedde syke ting hele tiden. Ta for eksempel episoden som forekom etter en landskamp for England. Én time etter kampslutt møtte Gazza opp på den lokale puben for å treffe kameratene Danny Baker og Chris Evans.

Én ting er å dra på pub etter en landskamp, men Gazza tok den ett skritt lenger. Han møtte opp i fullt draktsett, inkludert fotballskoene han hadde brukt under landskampen den kvelden.

Noe er i hvert fall sikkert. Gazza har humor.

Om den er god eller dårlig, er ikke lett å si, men kameraten Jimmy Gardner vil trolig helle mot dårlig.

Han ble nemlig satt opp til å dra på date med en jente Gazza beskrev som vakker. Garnder dro på date, jenta viste seg å være transvestitt.

Da Gazza spilte for Newcastle arrangerte han det slik at spillerhotellet holdt av en rekke solsenger til lagkamerat Tony Cunningham. Solsengene ble booket og skilt med Cunninghams navn hengt opp. Cunningham er, naturligvis, mørkhudet.

Også Norge har fått sin dose Gazza-humor. Da et norsk TV-team møtte ham i forbindelse med en landskamp mellom Norge og England, spurte TV-reporteren om Gazza hadde en melding til det norske folk i forkant av kampen.

«Fuck off, Norway», sa Gazza, gapskrattet og gikk videre.

Én av de mest kjente historiene stammer fra Tottenham-tiden. På vei til trening kjørte han forbi en dyrebutikk. Han kjøpte en struts, kledde den opp i Tottenham-drakt og slapp den løs på Tottenhams treningsfelt.

Det er heller ikke enkelt å komme unna denne fra tiden i Rangers:

Problemene
Vi kunne skrevet metervis med utrolige Gazza-historier, men mannen har som kjent en mørkere side som også må nevnes i et slikt portrett.

Han har innrømmet at han flere ganger brukte vold mot ekskona Sheryl. Én gang slo han så hardt at ansiktet henne revnet. Stebarna hans hevder at Gascoigne slo dem også, men det nekter han for.

Helt siden han la støvlene på hyllen i 2004, har Gazza vært inn og ut av institusjoner, enten det har vært på grunn av alkohol, narkotikabruk eller mentale problemer. Han har lenge innrømmet at han sliter med spiseforstyrrelser, tvangstanker, ADHD og andre lidelser.

Etter en periode med lite skriverier, ble det nylig kjent at han igjen sliter med alkoholmisbruk. Bilder av en sliten Gazza florerte i engelske medier og har skapt bekymringer for 45-åringens helse.

Agentfirmaet GamePlan Solutions beroliget mange med at Gascoigne frivillig skal reise til USA for å la seg legge inn på en behandlingsklinikk. Slik står saken nå.

Selv ber Gazza om nåde fra de som står klare med pekefingeren.

- Jeg ønsker bare å bli respektert for det jeg har gjort på gressmatta. Jeg vet at jeg ikke har prestert mye utenfor banen, men jeg tror jeg har gledet folk med fotballen jeg har spilt, sier han.

For det er det Gazza bør huskes for.

En gudebenådet fotballspiller.

FAKTA OM PAUL GASCOIGNE:
Fullt navn: Paul John Gascoigne
Født: 27. mai 1967 i Dunston, England
Posisjon: Midtbane
Klubb som junior: Newcastle United
Klubber som senior: Newcastle United, Tottenham Hotspur, Lazio, Glasgow Rangers, Middlesbrough, Everton, Burnley, Gansu Tianma (Kina), Boston United.
A-landskamper/mål for England: 57/10
Klubb som manager: Kettering Town (2005)

Noen av merittene:
Vant FA-cupen (1991 - Med Tottenham)
Årets unge spiller i England (1987-1988)
Årets spiller i Skottland (1995-1996)
Årets personlighet - BBC-kåring (1990)
Plass på VMs beste ellever (1990)
Plass på EMs beste ellever (1996)
Plass i engelsk fotballs hall of fame (2002)
Plass i Glasgow Rangers hall of fame (2006)

Kilder: The Guardian, The Telegraph, FourFourTwo, BBC, Sky Sports, Daily Mail, NTB, Sports Illustrated.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere