*Nettavisen* Sport.

Feige dommere...

Dommerne er igjen i fokus etter tredje Tippeliga-runde. Uken etter Terje Hauges straffeblunder i Ålesund, var det hetest på Viking Stadion. Men annulleringen av Fredrikstads fulltreffer etter frispark like før pause på Lerkendal, blåser nytt liv i diskusjonen om favorisering av Rosenborg - og av hjemmelaget. Og om Terje Hauge dømmer bedre i Mester- enn i Tippeligaen.

26.04.05 10:40

- Blir Viking cupmester, fortjener dommeren å få navnet sitt inngravert på Kongepokalen!

Det skrev ellers så balanserte og saklige Bergens Tidende etter en cup-kamp mellom Viking og Brann på Stavanger stadion for 14 år siden. På stillingen 1-1 så Haugerud-dommer Sven Kjellbrott at Viking-stopper Ulf Karlsen tok dobbelt livtak på en frispilt Marek Filipczak, og rev Branns polske spiss over ende da han som fremstemann hadde åpen vei mot mål.

- Frispark og gult kort, mente pipeblåser Kjellbrott og ble utstyrt med den treffende karakteristikken ”tå-trippende dommerkarikatur” i BT-spaltene etterpå. Fordi han åpenbart ikke hadde fattet spillets og regelverkets grunnleggende prinsipper og idé.

At den mest Viking-frelste av alle journalister i dette landet, Kaare Lindboe i Rogalands Avis, klaget BT-referatet inn for Pressens Faglige Utvalg, tar vi med som et kuriosum. Kaare Lindboe var nemlig tidligere toppdommer selv, til alt overmål dommeransvarlig i Norges Fotballforbund og så begeistret for Viking at han skrev ekstatiske bøker om ”Jubelårene med Viking” på fritiden. Når han selv dømte Branns hjemmekamper, endte det med politieskorte og spissrotgang mellom rasende bergensere.

Bukker og havresekker har aldri vært mangelvare i norsk fotball og i norsk sportspresse. Et kuriosum til: PFU visste ikke bedre, og felte en knusende dom over undertegnedes nøkterne referat fra dommerskandalen på Stavanger stadion. Viking ble imidlertid ikke cupmester. Og Sven Kjellbrott fikk definitivt ingen pokal for sitt dommervirke. Til det var karrieren for lite glamorøs.

Dårlige dommere er en uunngåelig del av fotballen. Uheldige dommere finnes også. Dommere som var uoppmerksomme da episoden inntraff. Som hadde en spiller mellom seg og situasjonen, og som var avskåret fra å se det som virkelig skjedde. Bad luck. Men så er det altså disse feige kamplederne, som favoriserer hjemmelaget eller de innflytelsesrike og mektige klubbene. Som vet at kontroversielle avgjørelser til fordel for gjestene får det til å koke på tribunen og gjør det småampert resten av kampen. Og som velger minste motstands vei og den lettvinte løsningen. For gjestene er tross alt bare elleve mann pluss en liten klynge på benken – i verste fall støttet av en busslast skrålende supportere i det ene tribunehjørnet.

Motvillig må jeg medgi at jeg aldri drev det til noe som dommer selv. Men jeg var linjedommer for mange av våre fremste og mest respekterte. Ikke alt de sa og gjorde var like imponerende. Og noen av holdningene deres var skremmende – og er forhåpentligvis gått av moten nå. Som f. eks. at hjemmelaget hadde krav på visse fordeler og at det var viktig å få de store klubbene fra de mest folkerike byene med på toppserie-ferden videre. På nært hold har jeg sett scener og episoder som ble håndtert på rystende urettferdig vis.

Dagens norske toppdommere har helt andre forutsetninger og langt gunstigere rammebetingelser enn sine forgjengere. Noen av dem er bortimot profesjonelle og livnærer seg og familien med pipeblåsingen. Så kan en selvsagt diskutere om en ser mer og dømmer bedre fra den dagen en får hobbyen som jobb og heltidslønn for innsatsen. Eller om en blir rettferdigere og mer årvåkne av mer tid til trening.

Klinkende klart er det under enhver omstendighet at dommerne – i takt med pengestrømmen i norsk toppfotball - er blitt atskillig viktigere – at avgjørelsene deres oftere har enorme konsekvenser. Det kan stå om Mesterliga-billett og titalls millioner om en dømmer straffespark eller lar det være – om en viser ut en spiller eller lar nåde gå for rett. Derfor krever oppgaven en type mennesker med moralsk mot, med ubestikkelighet og med ryggrad til å tåle en pipekonsert for upopulære avgjørelser i favør av gjestene. Norsk fotball trenger dommertyper som tør å vise ut to av hjemmelagets spillere i løpet av nitti minutter på nye Viking Stadion.

Har en ikke mot og moral til det, bør en finne seg en annen hobby. ”Å legge seg flat” når en ser video etterpå, er for lettvint. Her gjelder det å stå oppreist og ta konsekvensene av det en ser når en faktisk ser det! Og det er dessverre ikke slik at en automatisk får mer mot og høyere moral av at årslønnen stiger¿

Diskuter saken i Veggavisen

DAVY WATHNE

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.