RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hemmeligheten som skapte en sensasjon

TALENTFABRIKK: Belgia valgte å endre hele tankesettet i belgisk fotball. Ti år senere begynner man å se resultatene.
TALENTFABRIKK: Belgia valgte å endre hele tankesettet i belgisk fotball. Ti år senere begynner man å se resultatene. Foto: Valeriy Sharifulin
Sist oppdatert:
Slik ble Belgia eksperter på talentutvikling.
  • Forsvarsspillere har ikke lov til å klarere ballen eller takle.
  • Keepere skal alltid sette i gang spillet langs bakken.
  • Trenere ber spillere gjøre feil for å lære.
  • Doble landslag på G15, G16 og G17 for å ikke overse «sent utviklede spillere».


I over et tiår har disse fire punktene preget belgisk talentutvikling.

Nå sitter Belgia, som bare har 11 millioner innbyggere, igjen med et av verdens mest lovende landslag.

Norges Fotballforbund bekrefter overfor Nettavisen at de har kikket mye til Belgia når de denne høsten skal offentliggjøre en ny utviklingsmodell for norske talenter.

Det kan være lurt. Siden Belgia adopterte den nye tankegangen, har de utviklet stjernespillere i alle posisjoner. VM-troppen til Belgia hadde en gjennomsnittsalder på 25,6 år, bare såvidt slått av Ghana.

Det finnes nesten ikke en eneste fotballsjel som ikke har latt seg fascinere av det belgiske fotballeventyret.

Men vi må ikke langt tilbake for å finne en situasjon som minner ganske mye om situasjonen norsk fotball befinner seg i akkurat nå.

Vi tar en tidsreise tilbake til VM i Frankrike 1998.

Belgia har nettopp røket ut av gruppespillet, men det er ikke så farlig. Ingen forventer noe mer enn at Belgia kvalifiserer seg.

Det er det femte VM-sluttspillet på rad de røde djevlene deltar i.

Men det er bare én ting som gnager: De spiller ikke fin fotball.

I VM-sluttspillet ender det med tre strake uavgjortkamper og kritikk for kjedelig spillestil. Laget scorer bare tre mål på tre kamper og blir eliminert.

- Defensiv fotball

1998 ble et vendepunkt i belgisk fotball.

Etter VM-fadesen bestemte fotballforbundet seg for at de ville begynne å produsere en helt ny type spiller.

- Vi fikk mange resultater med A-laget på 90-tallet, men vi spilte med en defensiv, kontringsorientert fotballfilosofi, sier Bob Browayes til Nettavisen.

Høres det kjent ut?

Browayes har fulgt den belgiske revolusjonen tettere enn de fleste, og har vært ansvarlig for ulike ungdomslandslag i Belgia i over ti år. Nå trener han Belgias U16-landslag.

Fakta: FAKTA: Artikkelserien

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Browayes er en av hjernene bak Belgias transformasjon, han har nå takket ja til en prat med Nettavisen på telefon fra Belgia.

Det ender opp med en 40 minutter lang samtale. Mannen brenner for spillerutvikling.

- Når man skal utvikle spillere, må man først av alt være flink til å identifisere talenter. Man må finne spillere som har høyt potensial, ikke de som presterer best når man er 14, 15 eller 16. Det er mange spillere som ikke har veldig mye kraft og fysikk, som er sent utviklede, men likevel har veldig høyt potensial. Vi ser etter kvaliteter talentfulle spillere er nødt til å ha, påpeker han.

- Hva slags kvaliteter?

- Vi har en modell på seks punkter. Det er tre mentale kompetanser, og den viktigste er vinnermentalitet. I tillegg ser vi etter følelsesmessig stabilitet og spillere som viser personlighet på banen og tar ansvar, sier han.

RØPER HEMMELIGHETER: Bob Browaeys.

Dries Mertens-historien
Praten går på innpust og utpust. Han har snakket om dette mange ganger, og flere av verdens ledende fotballnasjoner har invitert ham for å holde foredrag om den belgiske modellen. Som sagt, han brenner for det, og er ikke redd for å dele på hemmelighetene.

- Vi ser også etter mer klassisk kompetanse, som kropps- og ballbeherskelse, fart og eksplosivitet. Det hender vi finner 14 år gamle spillere som ikke er så flinke til å slå lange pasninger eller skyte hardt, men som heller er flinke til å bevege seg både med og uten ball. Det er mye viktigere på det stadiet, mener han.

Browayes har jobbet tett med rundt halvparten av spillerne i Belgias stjernespekkede VM-tropp. Men det er særlig én spiller han husker godt.

Han fikk nemlig øye for Dries Mertens da han var 15 år, og Mertens fikk nyte godt av Belgias nye måte å finne talenter på.

- Det var umulig å vinne en kamp når han var på banen, minnes Browayes.

- Men jeg så at han var en fantastisk spiller. Han var så liten og sped, kanskje bare 1.60 høy og 50 kilo, med han hadde så stort potensial, erindrer han.

I sommerens VM-sluttspill i Brasil var Mertens blant lagets beste spillere.

Mertens er også grunnen til at Belgia i 2008 innførte et nytt landslag for såkalte «sent utviklede spillere».

Det medfører at de på G15-, G16- og G17-nivå har to landslag. Ett som presterer der og da, og ett for spillere de tror kommer til å bli mye bedre i fremtiden.

87 sider med info
For å mestre kunsten å identifisere de rette talentene, har det belgiske fotballforbundet innført trenerkurs med fokus på nettopp dette. Der blir trenere lært opp i hvilke ferdigheter de skal se etter hos unge spillere.

- Det er veldig viktig at vi lærer opp dem som skal velge blant unge spillere. Veldig viktig, understreker han.

SENT UTVIKLET: Belgias G15-landslag vant ikke en kamp da Dries Mertens var på banen. Men han ble best til slutt.

Da Nettavisen først tok kontakt med Browayes, sendte han oss først et tykt hefte på epost.

«Den belgiske visjonen for talentutvikling» rommer 87 sider med informasjon som Browayes bruker når han holder foredrag for andre fotballforbund som vil lære av Belgia.

«Its all about making new mistakes» står det med tykk skrift.

- Dette er veldig viktig. Det handler ikke om å vinne kamper når man spiller ungdomsfotball, det handler om å gjøre spillerne bedre. For å lære, må man gjøre feil, sier Browayes.

Han utdyper:

- Jeg kan gi deg et eksempel: La oss si at du vil forbedre igangsettingsferdighetene til en keeper eller forsvarsspiller. I begynnelsen kommer de til å gjøre feil, de kommer til å miste ballen. Motstanderen kommer til å bryte spillet i farlige posisjoner. Det kommer til å bli mange baklengsmål, innleder han.

Da kan man som trener gjøre to ting.

- Man kan si «ikke gjør dette, vi kommer til å tape kampen». Eller så kan man be dem trene og trene. Da vil man etter hvert beherske det bedre og bedre. Det er slik man må utvikle spillere, man kan ikke tenke på resultater. Man må provosere frem feil, sette spillere i de vanskeligste situasjonene, mener han.

Talenter må kunne lære
Og det er her Belgia er blitt så gode til å identifisere de rette talentene. Nå leter de etter spillere som ikke gjør de samme feilene om og om igjen.

- Det er bra hvis man gjør feil, men man må evne å lære av dem. Hvis man hele tiden gjør nye feil, men lærer av dem, blir man hele tiden en bedre spiller. Å være et talent betyr at du også er i stand til å lære fort, mener han.

Browayes og Belgias fotballforbund gir blanke i resultater frem til spillere har nådd seniornivå.

- Men det betyr ikke at vi liker å tape. Vi ser etter spillere med sterk vinnermentalitet, påpeker han.

VIL SKAPE STJERNER: Bob Browaeys (t.v) har sterke meninger om talentutvikling.


På 90-tallet var altså belgisk football preget av en kultur for defensiv kontringsfotball. Men Belgia ville endre dette, og sørget for å gjennomsyre hele systemet med en annen holdning. Det startet med at de skrev ned og definerte hva som er Belgias fotballfilosofi.

Deretter implementerte de filosofien i hele trenerutdanningen, og ba trenerne gjennomføre økter i tråd med filosofien når de skal jobbe med barn og unge.

Men det var lettere sagt enn gjort.

- Belgiere er konservative mennesker, og vi brukte tid på å overbevise dem om at den nye filosofien er den rette.

Innførte 4-3-3: - Du er gal
2001 ble også et nøkkelår. Filosofien de gikk for i 1998 var skrevet ned og definert, men det var ikke noe struktur på arbeidet.

Året før hadde Belgia arrangert EM sammen med Nederland, og selv om de også der røk ut i gruppespillet ble den økonomiske gevinsten god.

Michel Sablon er mannen som fikk ansvar for å bruke pengene, og han sørget for at en stor del av det gikk til spillerutvikling. De bygget et nytt fotballsenter med topp moderne fasiliteter, og de forsket på over 1500 kamper på tvers av aldersgrupper. Forskningen viste at belgiske lag knapt hadde ballen, og dette var med på å overbevise skeptikerne om at den nye filosofien var rett vei å gå.

- 90 prosent av temaene på trenerutdannelsen handler nå om situasjoner knyttet til ballbesittelse, sier Browayes.

UNGE STJERNER: Eden Hazard (ryggen til), Kevin De Bruyne og Romelu Lukaku er alle en del av den belgiske eventyrhistorien.

Erfarne folk fra forbundet følger opp klubbene hver uke. De som ikke vet hva filosofien går ut på, får opplæring. Den minste detalj kan man spore fra de yngste landslag og helt opp til A-landslaget. Prosessen har tatt flere år, men man begynner å se resultatet av en felles tankegang

- Vi liker å ha ballen. Vi tror også at spillere utvikler seg når han har ballen, og det er morsommere å spille når laget ditt har ballen, sier han.

Som et ledd i den nye filosofien bestemte det belgiske fotballforbundet seg for å velge en formasjon som skulle være «deres» formasjon.

Sablon forteller at de møtte motstand da de innførte 4-3-3 som landets offisielle system.

- Jeg var ansvarlig for alle landslagene, og vi spilte 4-3-3 sesong etter sesong. Vi tapte kamper, og folk spurte hvorfor vi hadde gjort forandringene, minnes Sablon i et intervju med The Guardian.

«Du er gal, vi spiller EM og du er mer opptatt av spillesystemet enn av vi kvalifiserer oss til neste runde» sa folk til meg.

- Du har helt rett, svarte jeg.

Nå spiller de aller fleste lagene i Belgia offensiv fotball i en eller annen form for 4-3-3 frem til de er 17 år. Også A-landslaget spiller 4-3-3.

- Det er frem til man er 16-17 år man lærer mest, og da synes vi det er best å spille 4-3-3. Det er i denne formasjonen det er best læringsforhold når det gjelder formasjon og lagtaktikk. Når en spiller behersker dette, kan han ta det i bruk i andre systemer og formasjoner, sier Browayes til Nettavisen.

HADDE IS I MAGEN: Belgia tapte og tapte med dette landslaget. Men så snudde det. Øverst fra venstre: Thibaut Courtois, Marouane Fellaini, Axel Witsel, Daniel Van Buyten, Vincent Kompany. Nederst fra venstre: Kevin Mirallas, Toby Alderweireld, Kevin De Bruyne, Nacer Chadli, Jan Vertonghen.


Browayes forteller at den belgiske storklubben Anderlecht er et unntak. De ber ungdomslagene sine spille 3-4-3. Grunnen til det? Det er vanskeligere å forsvare seg med tre forsvarsspillere, og de ønsker utfordrende situasjoner for spillerne sine.

- Anderlecht spiller 3-4-3 med de yngste lagene, men går over til 4-3-3 fra U15 og oppover. De spiller med tre bak fordi de er så dominerende i hver kamp, og jeg forstår dem godt.

Han påpeker viktigheten av én mot én-situasjoner. Belgia skal ha «duellen» som en viktig del av opplæringen.

Klareringsforbud
De belgiske barne- og ungdomslagene har fått strenge retningslinjer å forholde seg til. Det er for eksempel ikke lov å klarere ballen uten mål og mening når man er i en presset situasjon. De maner spillerne til å finne løsninger, bruke hodet.

- Det er lov å slå en lang ball, men da må det være en tanke og mening bak det, sier han.

Da den britiske storavisen The Guardian skrev en artikkel om belgisk fotball før VM, intervjuet de Anderlechts ungdomsansvarlige Jean Kinderman. Han fortalte at klubben ikke tillater talentene sine å gjøre taklinger på banen før de tidligst spiller på U21-nivå.

- Jeg vil ha intelligente spillere, ikke slaktere, påpekte Kinderman.

Den holdningen har etter hvert spredd seg utover i breddefotball og ungdomsfotball. Men også det tok tid.

- Noen trenere fokuserer bare på å vinne, og da kan det være vanskelig å gi tillit til unge spillere. Ja, med unge spillere på laget hender det at man taper fotballkamper, sier Browayes. 

Belgia opplevde i en periode samme mesterskapstørke som Norge.

Fra 2002 gikk Belgia gjennom kvalik etter kvalik uten å kvalifisere seg til VM eller EM. Først til dette verdensmesterskapet klarte belgierne å komme seg videre.

- Før den gyldne generasjonen vi har nå, hadde vi en dårlig generasjon. En tapende generasjon. Flesteparten av spillerne som er på A-landslaget nå startet derfor landslagskarrierene sine som 17-18-19-åringer. Da de først begynte å spille sammen for A-landslaget, var de et tapende lag. Vincent Kompany gjorde for eksempel mange feil på A-landslaget, men han var bare 18 år. Man må gi sine mest talentfulle spillere muligheten til å gjøre feil, mulighet til å mislykkes. De som er talenter, blir bedre, påpeker han.

Belgia var tålmodige og lot de unge A-landslaget lære. Det tok tid, og de måtte «ofre» noen kvaliker.

- Nå har de fått mye erfaring, og det eneste de har manglet er erfaring fra mesterskap. Det er fortsatt et ungt lag, og vi kan spille med mange av de samme spillerne i mange år til, sier Browayes.

Alt takket være is i magen, rød trød og langsiktig tankegang.

Norges Fotballforbund har god grunn til å la seg inspirere. Hva NFF spesifikt gjør, kan du lese om senere i denne artikkelserien.

FLERE ARTIKLER I SERIEN:


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen Sport her og få flere ferske sportsnyheter i feeden din!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere

Mest lest