RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Her er det ikke forskjell på fattig og rik

MANGFOLD: Årvoll Fotball er et god eksempel på hvordan en fotballklubb lar alle slippe til.
MANGFOLD: Årvoll Fotball er et god eksempel på hvordan en fotballklubb lar alle slippe til. Foto: Kjersti Aaserud (Privat)
Sist oppdatert:
- Det er fallitt om det er for dyrt å spille fotball

ÅRVOLL / ULLEVAAL STADION / GRØNLAND (Nettavisen): - Det er deres fordømte plikt å sørge for at den lille jenta eller gutten med ballen under armen ikke blir stående på sidelinjen. Alt annet er en skandale! tordner Øyvind Larsen.

Larsen jobber i Norges Fotballforbund, han er pappatrener med A-lisens og engasjert ildsjel i Årvoll IL. Spør du Øyvind Larsen om noen blir stående alene med ballen under armen i hans klubb, smeller han neven hardt i bordet.

- Det er fallitt om det er for dyrt å spille fotball i Norge, freser han.

Ingen ekskludert
Følger du Trondheimsveien ut av Oslo sentrum, mot Groruddalen, kommer du til lille Årvoll. Her finner du Øivinds vei, Bård Skolemesters vei, Årvoll skole, Årvoll gård, et lite kjøpesenter, borettslag og villastrøk. Årvoll ligger vegg-i-vegg med marka og det kryr av aktive unger i alle aldre, fra en rekke ulike nasjonaliteter og bakgrunner. Årvoll er et typisk tettsted i hovedstaden.

Ifølge Larsen er det rundt 634 aktive spillere fordelt på 70 lag på barne- og ungdomsnivå i Årvoll og alle spiller de tidlig og sent på kunstgressbanen bak skolen. Her er det ikke noe problem at ungene sitter hjemme og spiller Playstation, drikker brus og sakte, men sikkert forfaller. Her spiller ungene så mye fotball, at noen av foreldrene sikkert synes det er i overkant, påpekte Årvoll-trener Olav Østrem i et Klassekampen-innlegg nylig.

Fotballgleden lever i beste velgående, med andre ord. Skulle du tilfeldigvis vandre på gangstien langs hovedveien i området, så kan du få med deg mange timer breddefotball hver eneste dag gjennom gjerdet ved den godt belyste kunstgressbanen. En kunstgressbane som for øvrig har sett bedre dager. Dette var lenge den eneste banen de 70 lagene hadde å trene på, men nylig har det også blitt åpnet en egenfinanisert sjuerbane med kunstgress i området. Som så mange andre steder i Oslo, er anleggssituasjonen prekær.

Men fra gjerdet på gangstien vil du verken se en liten gutt eller en liten jente som står alene på sidelinjen, med ballen under armen og ikke får være med. Her er det ikke forskjell på fattig og rik, i hvert fall ikke i idretten.

Poenget her er ikke at Årvoll er unik på dette området. Nettavisen har de siste ukene vært i kontakt med flere klubber som på stolt og forbilledlig vis jobber for at alle skal få være med i fotballen. Men i et forsøk på illustrere hva slags muligheter som finnes der ute, har vi valgt å bruke Årvoll som eksempel.

Larsen mener et bevisst forhold til det at alle skal være med i fotballen, så lenge som mulig, bør være et grunnprinsipp alle fotballklubber lever etter.

ENGASJERT: Øyvind Larsen.

- Klubbene må holde på spillerne lengst mulig og jobbe for at de skal bli best mulig. Årvoll har hatt veldig gode 15- og 16-årslag i år. 16-åringene har spilt på interkretsnivå og vært på turneringer i Irland, Danmark og flere andre steder. Én av spillerne på det laget kommer fra en somalisk familie, der det bare er moren og fem brødre. De har ingen sjanse til å betale for alt dette. Derfor har vi kjørt gutten på kurs, fotballtrenerkurs hver fredag, så han kan trene de små. Det er mange som får et slikt opplegg og pengene de tjener går rett i klubbkassa. Slik får han være med på alle turneringer, sier Larsen til Nettavisen.

- Ha en plan
Larsen trekker også fram et annet eksempel med en gutt som har flerkulturell bakgrunn. Her er den foresatte syk og kan ikke jobbe, men gutten har fått finansiert sin fotballsatsing gjennom å trene yngre lag.

I Årvoll IL ligger såkalt treningsavgift og medlemskontingent lavere enn i mange andre osloklubber, prisen avhenger av alderstrinn og satsingsnivå. Likevel opplever klubben at ikke alle har råd til å betale det fotballen koster. Men når det skjer, jobber klubben og de tillitsvalgte sammen for å finne en løsning.

- Har du en plan bak ting, får du til ting! Du får til en dugnad, du undersøker mulige støtteordninger. Går de på NAV? Er foreldrene uten arbeid, kan de få støtte. Tas ungene vare på av barnevernet, kan de få støtte. Det er en viktig og stor oppgave for en klubbleder å se muligheter, slik at de som ikke har penger, får lov til å være med. Det er deres fordømte plikt! Det finnes mange muligheter for å få det til. Det gjelder å være bevisst og ikke sutre, sier han.

Tidligere kulturminister Hadia Tajik skrøt også i sin tid av Årvoll-modellen.

- Dette er den norske idrettsmodellen i praksis. Den er ganske unik, og definitivt noe vi kan være stolte av. Dette har også en overføringsverdi på resten av samfunnet. Det er sånn det må være på skolen, og også i samfunnet for øvrig, sa hun etter et besøk på Årvoll sommeren 2013.

Et viktig poeng med modellen til Årvoll er ikke bare det at alle skal få være med, uavhengig av økonomisk situasjon. Alle skal også være med på banen og ingen skal bli henvist til innbytterbenken i kamp, etter kamp, etter kamp.

GUNNAR STAVRUMS BLOGG:- Fotball blir en sossesport

Nettavisen-fokus
Nettavisen har de siste ukene rettet et fokus
mot nettopp det at flere og flere barn og unge blir priset ut av fritidsaktiviteter som tidligere har vært tilgjengelig for alle. Fotball er et eksempel og det finnes mange flere.

Tilbakemeldingen fra foreldre og andre involverte tyder også på at dette er et voksende problem flere steder. Spesielt i tettbygde strøk og store byer.

Kilder Nettavisen har vært i kontakt med hevder at det fort kan koste mellom 4000 og 12.000 kroner bare med treningsavgift flere steder i dag. På toppen av dette kommer en rekke skjulte kostnader. Vi har også blitt fortalt om skrekkeksempler, der klubbene krever opptil 30.000 kroner per barn.

Sett i sammenheng med statistikk som viser at det stadig blir flere fattige barn i Norge, er dette selvsagt en utvikling som gir grunn til bekymring.

Henrik Lunde er fagansvarlig i Norges Fotballforbund på inkludering. Han mener at idrettsklubbene må ha en klar plan og at det finnes mange muligheter for å hjelpe dem som av en eller annen grunn ikke har råd.

FAGANSVARLIG PÅ INKLUDERING: Henrik Lunde.

Han mener også at kommunikasjon er et nøkkelbegrep og at viktige avgjørelser ikke kan overlates til et fåtall, men må diskuteres med alle.

- Klubbene må være klar på hva pengene brukes til, de må forklare det. De må gjøre det klart at det ikke sitter en i klubben og blir rik av dette. De må forklare at det koster så og så mye å leie banen. De må gjøre det klart at det ikke er noen skjult sponsing av A-laget, slik mange ofte tror, og er det slik, må de opplyse om det. Alt må dokumenteres og det må være synlig.

- Tallene viser at de fleste har råd til å være med på fotball i dag, men ikke alle, og da er det en god del grep som kan tas. Dette går på kommunikasjon og en bevisst holdning fra klubben. Dette må bestemmes på toppledernivå i klubben, gjennom et årsmøte. Det kan ikke være en gruppe som tilfeldigvis sitter på foreldremøte med sesongplanlegging for G16-laget som tar slike avgjørelser. Hun enslige fembarnsmoren er jo ikke der. Der sitter bare de kule pappaene som vil ha treningsleir i Tyrkia og cup i Barcelona.

I vårt eksempel fra Årvoll opplyser klubben at treningsavgiften går til direkte og indirekte aktivitet. Vedlikehold av kunstgressbane og klubbhus, mål og vedlikeholdsutstyr, serieavgifter, forsikring, turneringer, sosiale tiltak, fotballskole, drakter og annet utstyr, ekstra treninger i helga, og utdanningstiltak som dommer- og trenerutdanning, er noe av det treningsavgiften brukes til.

Dommerkurs
I likhet med Larsens Årvoll, kjenner også Lunde til klubber der spillerne får muligheter til å betale for seg gjennom diverse klubbordninger. Et vanlig, og svært vellykket alternativ, er å gi spillerne dommerkurs og la dem dømme.

- Jeg besøkte nylig en klubb i Bærum og heller ikke der har alle råd. Der har de fått til en ordning med klubbdommere. De får 150 kroner per kamp for å dømme. Tar du et par-tre kamper i slengen, er det ikke mange kvelder i uken som skal til for å få dekket opp utgiftene. Med litt fantasi er det utrolig hva man kan få til i en klubb. Det handler om å ha en bevisst holdning. Det er ikke alle som aksepterer at noen får slippe unna avgiftene, og gjelder dette for eksempel innvandrere, kan det fort bli debatt rundt det. Det beste er selvsagt et likhetsprinsipp, der alle betaler for seg, men kan man få til en løsning der en spiller trener småguttlaget hver fredag eller dømmer noen kamper og betaler for seg på den måten, så er jo det en drømmesituasjon, mener Lunde.

Lunde var med å utarbeide en rapport i 2011, som konkluderte med nettopp det at fotballen har en utfordring når det kommer til et økende prisnivå og at dette i enkelte områder kan føre til at noen blir ekskludert fra sporten.

I jobben sin som fagansvarlig på inkludering i NFF har han vært i kontakt med mange miljøer innenfor fotballen og vet at disse utfordringene finnes.

Han trekker blant annet fram et eksempel fra et tettsted nær Oslo.

- Der var det en gruppe unge somaliere, i 20-årene, som hadde startet sin egen klubb for somaliske barn. De hadde ikke råd til å være med på andre måter. Det kostet rundt 5000 kroner å være med på barnefotballen. De elsket å spille fotball, og spilte døgnet rundt, men for å få tilgang på baner og slik, måtte de starte en egen klubb. Det var ikke aktuelt å betale 5000 kroner. Når situasjonen blir slik, da begynner det å bli litt skummelt, forteller Lunde.

FULL RULLE: Årvolls G02-lag i akjson mot KFUM.

- Vi ser det spesielt oppover på satsingslag. Når spillerne kommer opp på et nivå der de skal bli enda bedre, være med på fetere turneringer, og ha skikkelig utdannede trenere som vil leve av trenergjerningen, da begynner det å bli dyrt og hva skjer da? Mister vi talent som ikke har råd til å være med?

Dugnaden
I tillegg til å sende spillere på dommer- og trenerkurs, mener både Larsen og Lunde at klubbene også må ta vare på tradisjonen med dugnad og frivillighet.

Nettavisen har tidligere skrevet om Nordstrand IF, der klubben har økt treningsavgiften, slik at utøvere og foreldre skal slippe å gå på dugnad, fordi det var lite interesse for dette blant mange av klubbens medlemmer. Larsen mener dugnad fortsatt er aktuelt og at det fremmer viktige verdier.

Han mener også at dugnad er et viktig virkemiddel for å hindre at noen blir ekskludert fra fotballen, bare fordi de ikke er i stand til å betale avgiften.

- Dugnad er like aktuelt som før, det har en egenverdi, og man gjør også noe sammen. Det har en nytteverdi, for det gjør ting billigere. Mange klubber kjører dugnadsrabatt. Det koster i utgangspunktet 3000 kroner, men du får så og så mye for å selge vafler. Er du med på den og den dugnaden, så blir kanskje sluttsummen bare 500 kroner til slutt, mener Larsen.

- Det beste er et dugnadssystem som følger den enkelte. Har du en fin jobb og lite tid til dugnad, kan du betale full pris. Har du mindre penger, kan du ta noen økter på kafeen i klubbhuset eller en annen dugnad. Dette er en annen måte å få inn de nødvendige pengene på, legger Henrik Lunde til.

I tradisjonen med dugnad og frivillighet, ligger også konsepter om å ta vare på hverandre og bry seg om alle i klubben. Dette er ting som kanskje er i ferd med å falle litt bort i dagens moderne samfunn. På Årvoll lever imidlertid denne skikken i beste velgående og Øyvind Larsen trekker gladelig fram et eksempel.

- Fordelen med et idrettslag er at du kjenner de som er der. Du kjenner han som har dårlig råd. Jeg kjenner for eksempel ei som ikke vil stå i pølsebua, på grunn av at hun ikke kan regne. Hun vil gjøre alt mulig annet, men får hetta så fort hun kommer inn i en kiosk. Jeg foreslo derfor at hun kunne stå i kiosken med kona mi. Hun kunne blande røre og steke vafler, mens kona kunne ta imot betalingen. Hun ble så glad for dette.

- I et idrettslag så vet du hvem som drikker, du vet hvem som tjener penger og du vet hvem som reiser seg på et foreldremøte og sier: Vi trenger ikke dugnad, vi kan jo bare leie inn noen til å gjøre jobben. Klubben må kjenne sin besøkelsestid og tilrettelegge for at alle skal kunne spille fotball. Det går på vårt omdømme. Vi skal ha et omdømme der alle får lov til å være med.

Sunn fornuft og en helhetlig tanke, er som nevnt stikkord, ifølge Larsen.

- Si at du er leder i for eksempel Fossum og setter opp treningsavgiften til 7000 kroner. 85 prosent reagerer kanskje ikke på den prisen i det hele tatt. For noen er det kanskje latterlig lavt. Men gjør det samme på Romsås, og det vil bli ramaskrik. Det kan nok også være slik at ti prosent på Fossum synes denne prisen blir for stiv. Da må nærmiljøet trå til, mener Larsen.

MANGE LAG: Årvoll stilte med 70 lag i 2014-sesongen.

Bredden bekymret
Etter at Nettavisen publiserte to saker om problematikken rundt prisnivået i fotballen tidligere i oktober, har også Norsk Breddefotballforening slått alarm.

Styreleder Gunn Heidi Henriksen reagerer på at NFF legger så mye av ansvaret for denne prisutviklingen over på klubbene og peker på at overordnede organisasjoner og særforbund stadig krever mer penger av idrettsklubbene.

- Vi har over lengre tid sett en utvikling der disse beskatter klubber stadig hardere, gjennom lisenser, avgifter, og gebyrer. Dette skjer samtidig som en stor andel av statsmidler og spillemidler går til sentrale idrettsledd, sier hun.

- Rundt 600 millioner kroner gikk fra spillemidlene til idrettens sentralledd ved forrige fordeling. I tillegg anslås det på årsbasis å være en pengestrøm på mellom 300 og 500 millioner fra klubb og oppover i idrettssystemet i beskatning av klubber. Totalt med spillemidler til sentralledd og beskatning av klubb, mener vi at det går rundt én milliard kroner til sentralidretten.

Norsk Breddefotballforening mener dette presser prisene opp i klubbene.

- Noen må betale for det, og det blir gjerne aktive og foreldre, sier Henriksen.

Nedgang
Styrelederen sier videre at Norsk Breddefotballforening er bekymret over synkende aktivitetstall i fotballen for aldersgruppen 13 til 19 år og mener et stadig økende prisnivå, kan være én av flere grunner til denne utviklingen.

Tall fra 2012 viser en nedgang på antall aktive i nesten alle norske fylker. Dette gjelder både for gutter og jenter i alderen 13 til 19 år. Videre viser det seg også vanskelig å finne folk til å ta på seg styreverv i idrettslagene.

- Det er gjerne kamp om styreverv i sentralforbund, men samtidig rapporterer klubbnivå om at det er vanskelig å rekruttere og beholde tillitsvalgte i klubbstyrer, sier Henriksen og viser til en spørreundersøkelse utført i 2013.

Der svarer 72 prosent av 98 klubber som deltok i undersøkelsen at det er vanskelig å få medlemmer til å påta seg styreverv i klubben. 23 prosent svarte at det var enkelt å finne folk, mens fire prosent valgte å ikke svare.

Men uansett hvem som har «skylden», er nok alle enige i én ting: Den lille jenta eller gutten med ballen under armen, kan ikke bli stående på sidelinjen.


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen Sport her og få flere ferske sportsnyheter i feeden din!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere