Hva gjør du nå, Peter Werni?

LENGE SIDEN: Lillestrøms Peter Werni i kamp mot Bodø/Glimt på Åråsen i 2003.

LENGE SIDEN: Lillestrøms Peter Werni i kamp mot Bodø/Glimt på Åråsen i 2003. Foto: Thomas Bjørnflaten (NTB scanpix)

Han var en spennende spiller, denne Werni ...

Du leser nå Nettavisens artikkelserie om gamle idrettshelter.

Hver fredag mimrer vi sammen med dem som tidligere har preget nyhetsbildet i Norge på grunn av små eller store idrettsprestasjoner.

Vi skal også finne ut hva de bruker dagene på i dag.

Serien er en gjenopplivning av den gamle Nettavisen-klassikeren «Hva gjør du nå» - og vil fortsette med samme navn og innhold framover.

Har du tips til gamle helter du vil vite mer om? Send oss en mail her.

Nå: Peter Werni.

Den gamle tippeligabacken har rukket å bli 41 år, og det er ni år siden han ga seg med toppfotballen.

Da hadde han spilt 12 sesonger i Tippeligaen siden han slo gjennom for LSK i 1994.

Etter ti år på Åråsen ble det imidlertid en bitter avskjed med Lillestrøm. Werni avslo LSK-leder Jan Åge Fjørtofts første kontraktstilbud i den tro at det var et forhandlingsutspill, men flere tilbud kom aldri, til tross for at Werni var blant de mest populære LSK-spillerne.

Dermed bar veien videre til Aalesund, der Werni spilte to sesonger før han trappet ned hos Skjetten i 2007. Året senere la han skoene på hyllen for godt. Totalt spilte Werni 219 kamper i Norges øverste divisjon.

Fakta

Hva gjør du nå?

Han er først og fremst kjent for karrieren som LSK-spiller. Som en hardtarbeidende og lojal høyreback ble han svært populær blant Lillestrøm-supporterne. I dag er han fortsatt en av kun ni æresmedlemmer i Kanarifansen.

I tillegg er han udødeliggjort gjennom et av Norges kanskje mest kjente idrettssitater.

Ivar Hoff sa nemlig følgende under en LSK-kamp på 90-tallet:

- Spennende spiller denne Werni. Hardere mottak enn skudd!

- Hva gjør du nå, Peter Werni?

- Jeg jobber i spillerforeningen NISO, og har vært der siden 2010. Der har jeg hovedansvaret for en kampanje som heter Gi rasisme rødt kort. I tillegg er jeg trener for datteren min på Rælingen og spiller litt old boys-fotball på si.

- Sivilstand?

- Samboer med to felles barn. Maria på 13 og Martin på 16. Begge spiller fotball på Rælingen.

- Fremtidige LSK-spillere?

- Det hadde vært en drøm!

- Blir du fortsatt gjenkjent på gata?

- Det hender at jeg blir det, både her og i Aalesund. Det er bare koselig at folk husker meg.

- Hva tror du folk husker deg best for?

- Jeg spilte ti år for Lillestrøm, var lojal mot klubben og blødde for drakta. Jeg ga alt på banen. Det tror jeg folk husker.

- Hva savner du mest fra den aktive tiden?

- Jeg savner selvfølgelig garderobekulturen og medspillerne. Det å kunne gjøre noe sammen som et lag. Gledene man opplever sammen som et lag, alle turene, treningsleirene, man ble gode venner med mange av dem man spilte sammen med. Og jeg savner fansen. Jeg er jo oppvokst som LSK-supporter, og derfor var det ekstra stas å løpe ut på matta som LSK-spiller, favorittklubben min. Jeg er fortsatt på Åråsen og ser på når jeg kan, da tar jeg med meg barna og reiser på kamp.

- Er det et presseoppslag du fortsatt irriterer deg over eller som du angrer på?

- Jeg hadde en veldig trist sorti i Lillestrøm. Jeg har et godt forhold til Jan Åge Fjørtoft i dag, og har ikke behov for å kaste skitt på noen, men da han var sportslig leder var det noe som kom på trykk i avisa som ikke jeg var veldig glad for. Da husker jeg at jeg reagerte ganske kraftig, og det tok jeg opp med Fjørtoft på kammerset.

- Hva var det du reagerte på?

- Jeg ble fremstilt i media som grisk. Det fremsto som jeg ville tyne mest mulig penger ut av klubben da kontrakten gikk mot slutten, og at jeg ikke var fornøyd med det tilbudet jeg fikk. Da sto det en sum i avisa, en sum det ikke var lov for han å si offentlig. Da reagerte jeg kraftig på tomannshånd, slik det burde ha vært hele tiden. Men han var ny i rollen som sportslig leder den gangen, og det er kanskje derfor det ble som det ble. Han bedret seg etter hvert, men akkurat der og da var jeg veldig misfornøyd med måten det ble håndtert på. Er det én person som aldri var vanskelig i forhandlinger, kan jeg trygt rekke opp hånda. Det var bare å ta en kaffe og en prat, så ble vi enige.

- Hva er du mest stolt av den dag i dag?

- Jeg fikk spille ti år for favorittklubben min. Det er noe å være stolt av, og jeg fikk med meg to sølv i Tippeligaen, selv om det aldri ble noen gull. Vi var nære på i 2001. Og selv om det ikke ble noen A-landslagskamper, fikk jeg i hvert fall to U21-landskamper. Jeg var veldig stolt da jeg fikk min første offisielle U21-kamp og hørte nasjonalsangen. Dette var med OL-landslaget som hadde Solskjær og den gjengen der.

- Hva gjør du om fem år?

- Jeg har ikke noen tanker om å gjøre noe annet, og så langt frem i tid er det vanskelig å spå. Men jeg har alltid hatt en drøm om å bli pilot. Jeg er glad i fly og veldig flyinteressert, men er nok for gammel til å ta opp den karrieren. Jeg snakket med Harald Martin Brattbakk da han var med på Niso Allstars på Bislett, og han fortalte litt om karrieren sin og utdannelsen han tok. Men det er en lang vei å gå, og jeg må ta hensyn til familien. Men om jeg skal drømme, er jeg fem år frem i tid pilot for SAS eller Norwegian.

- Og til slutt: Hva synes du egentlig om Ivar Hoff-sitatet?

- He he. Det er en måte å bli gjenkjent på, i hvert fall. Ivar Hoff er en artig skrue og LSK-mann, og jeg har stor respekt for han. Han har utallige sitater, og dette er blitt hengende igjen. Jeg har ingen problemer med det. Jeg er ikke helt enig i det sitatet, men det er sånne sitater han er kjent for, og det passet sikkert ved den anledningen. Jeg tar det som en kompliment at han har laget et sitat om meg folk husker.

LSK-IKONER PÅ ÅRÅSEN: Torgeir Bjarmann (t.h.) og Peter Werni er begge æresmedlemmer i Kanarifansen. Foto: Morten Holm (NTB scanpix)


Har du tips til gamle helter du vil vite mer om? Send oss en mail her.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.