RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hva gjør du nå, Clayton Zane?


GULLHÅR: Clayton Zane og lagkamerat Emille Baron farget håret med gullfarge før siste serierunde i 2001. Det endte imidlertid kun med sølv før kanarifuglene.
GULLHÅR: Clayton Zane og lagkamerat Emille Baron farget håret med gullfarge før siste serierunde i 2001. Det endte imidlertid kun med sølv før kanarifuglene. Foto: Morten Holm (NTB scanpix)
Sist oppdatert:
- Jeg så på Henning Berg og sa «hvis jeg var deg, ville jeg ikke signert meg».

Etter å ha spilt 14 kamper uten å tegne seg på scoringslista for Molde i 2000, ble Clayton Zane solgt til Lillestrøm for 500.000 kroner året etter.

På Åråsen gjorde australieren braksuksess, ble toppscorer med 17 mål og mottok Kniksen-prisen for årets angrepsspiller i Tippeligaen.

Allerede før første seriekamp kommende sesong ble det klart at Zane var solgt til belgiske Anderlecht.

LSK-trener Arne Erlandsen kalte salget meningsløst, og Zane scoret kun ett mål på de åtte kampene han spilte før han reiste til Belgia i 2002.

Så ble det stille fra Clayton Zane. En kneskade ødela karrieren til spissen, som besluttet å legge opp i 2005, kun 28 år gammel.

- Hva gjør du nå, Clayton Zane?

- Jeg bor i hjembyen min Newcastle på Australias østkyst og trener Newcastles Jets' ungdomslag. Jeg trente også klubbens A-lag en periode i 2014.

- Sivilstatus?

- Jeg var gift med en belgisk dame. Da jeg bestemte meg for å reise tilbake til Australia, skilte vi lag. Som alle fotballspillere måtte jeg ha et ekteskap for å lære først, men vi skiltes som venner. Nå er jeg gift med en jente jeg møtte da jeg jobbet i Queens Park Rangers. Hun var fysioterapaut for Premier League-laget og flyttet tilbake til Australia med meg. Nå har vi vært gift i fire år og har to barn sammen - en jente på tre og en gutt på ett år.

(artikkelen fortsetter under bildet)

TRENER: Clayto Zane trener i dag ungdomslaget til Newcastle Jets i Australia.

- Blir du fortsatt gjenkjent på gata?

- Ja, jeg var både hovedtrener og assistenttrener for A-laget her i fjor, så jeg har jo en slags profil i byen her på grunn av rollen min i klubben.

- Hva savner du mest fra den aktive tiden?

- Det er nok lagelementet. Jeg elsket å være sammen med lagkamerater som hadde det samme fokuset som jeg hadde - å bli en så god fotballspiller som mulig og forsøke å vinne ting. Man blir litt mer isolert som trener, og man opplever mer press fra flere hold. Som spiller var det største presset jeg opplevde, det jeg la på meg selv. Det står mer på spill som trener - ikke minst levebrødet ditt.

- Er det et presseoppslag som fortsatt irriterer deg eller som du angrer på?

- Egentlig ikke. Jeg var kanskje i den siste generasjonen som kunne ha det litt gøy utenfor banen. Det var den jeg var, og det var sånn jeg levde livet mitt. Jeg angrer ikke og hadde det veldig gøy der oppe. Spillere i dag får mye mer hjelp og støtte med tanke på hvordan de skal oppføre seg. Jeg hadde aldri noe slikt og kom fra en veldig rå fotballkultur og ble kastet inn i et profesjonelt miljø.

- Det ble litt problemer en gang da noen jeg var med urinerte på et vindu utenfor en bar. Det hadde absolutt ingenting med meg å gjøre, men det var folk der som så at jeg var med de som gjorde det. Det ble en tøff lærepenge for meg, selv om det ikke gjaldt meg direkte. Jeg måtte tenke mer på hvem jeg hang med og hva jeg gjorde, men jeg angrer ikke på noe.

(artikkelen fortsetter under bildet)

2002: Clayton Zane jubler med målscorer Torgeir Bjarmann, som har satt inn 1-0 mot Vålerenga. Kampen endte 1-1 foran et rekordstort Åråsen-publikum (13.652 tilskuere).

- Hva er du mest stolt av den dag i dag?

- Det må bli tiden min i Norge, helt klart. Når jeg snakker med folk om karrieren min, spør de fleste om Anderlecht. Det var en stor klubb, men den tiden jeg var mest lykkelig, var i Norge - begge klubbene også - det var ikke bare i Lillestrøm. Da jeg kom til Molde kunne jeg ikke tro hvor mye mer profesjonelt det var da jeg kom over. Jeg kom dit til den nydelige stadion, fikk fotballsko, noe jeg måtte betale for selv i Australia. Jeg følte meg som en fotballproff. Selvfølgelig er den gode sesongen min i Lillestrøm den jeg ser tilbake på med mest glede.

- Hvor er du om fem år?

- Jeg vil bare holde meg involvert i fotball. Det er det jeg kan, og jeg har vist at jeg kan være en bra trener. Det går bra for meg for øyeblikket, og som jeg sa, så har jeg jobbet som både hovedtrener og assistent-trener. Jeg tror de neste fem årene må jeg finne ut nøyaktig hva jeg vil bli. Vil jeg være hovedtrener og ta alt det presset igjen eller passer jeg bedre til å utvikle ungdomsspillere? For øyeblikket er jeg veldig fornøyd med å være i ungdomsavdelingen her. Jeg prøver å bruke min erfaring til å dytte de unge fram og gi dem en karriere innen fotballen.

- Nordmenn kjenner deg best fra tiden i Lillestrøm. Hva skjedde egentlig da du kom til Anderlecht?

- Det var en større klubb, et steg opp nivåmessig, og forventningene til treningsarbeidet var høyere. Jeg pådro meg en kneskade som ikke virket veldig alvorlig til å begynne med. Da jeg prøvde  komme tilbake etter den første operasjonen innså jeg at jeg nok hadde større problemer enn jeg trodde.

- Siden jeg hadde kommet til en så stor klubb, følte jeg at jeg måtte være på feltet hver dag. Jeg presset, presset og presset, og kroppen min tålte det ikke. De første seks månedene i Anderlecht var jeg skadet, og det hele var en jojo-prosess. Jeg gjorde fremskritt, men så gikk det bakover igjen.

- Det som fikk med til å innse at jeg var ferdig, var da jeg kom tilbake til Norge for å prøvespille for Henning Berg og Lyn. Han spurte meg hvordan jeg syntes det gikk, og jeg sa til ham «hvis jeg var deg, ville jeg ikke signert meg». Da jeg så at jeg ikke engang kunne ta et steg tilbake og spille på det nivået jeg kom fra, skjønte jeg at jeg var ferdig.

LES OGSÅ: Hva gjør du nå, Bent Skammelsrud?

LES OGSÅ: Hva gjør du nå, Hai Ngoc Tran?

LES OGSÅ: Hva gjør du nå, Dennis Schiller?

LES OGSÅ: Hva gjør du nå, Christer Basma?

LES OGSÅ: Hva gjør du nå, Heidi Tjugum?

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen Sport her og få flere ferske sportsnyheter i feeden din!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere