Hva nå, RBK?

Rosenborg plundrer i velkjent terreng, men utenfor norskegrensen slår de nedrykkstruede til med seier over Olympiacos i Champions League-spillets første kamp - i Aten. Hva skjer ’a?

RBK slo Bodø/Glimt 2-0 på Lerkendal i den 15. serierunden (31.7.). Siden har de tapt fem - 5 - eliteseriekamper på rad. På de fem kampene har RBK sluppet inn 16 mål og scoret 6. De har «bare» rykket ned tre plasser (fra 7. til 10.), men differansen til kvalikplass har skrumpet fra 8 til 2 poeng. Norsk fotballs flaggskip lever farlig. Et nedrykk vil være fatalt.

De ti siste årene har kun ett lag rykket ned med 29 poeng (Moss, 1996). I samme periode er snittpoengsummen for plassering over kvalik 29 poeng. Hvis - og bare hvis - historien gjentar seg, mangler RBK 8 poeng. Det er under halvparten av de 18 oppnåelige. Likevel: De skal innkasseres.

Klikk på bildet for å forstørre.

Trønderske nerver er i helspenn på norsk grunn. Ute i Europa går det greiere. Skuldrene senkes. De ser mulighetene i alle problemene, ikke problemene i alle mulighetene. Champions League er mulighetenes turnering - i hvert fall med den sesongen RBK har bak seg. Laget har alt å vinne. Mentale og fysiske krefter og ferdigheter forløses. Tirsdag ble det seier i første forsøk. Olympiacos-Rosenborg 1-3.

Det skal sies at RBK hadde litt tur. Lagets andre scoring kan bare oppstå én gang til - i tegneseriebladet Pondus. Spillerne jobbet heroisk - og så hadde Espen Johnsen er fantastisk kveld i mål.

Johnsen fikk velfortjent skryt. Han var superb. I verdensklasse, som Trond Sollied angivelig skal ha sagt. Vi har sett det før. I og mot Spania for Nils Johan Sembs Norge i en kvalikkamp for noen år siden.

Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om Johnsens kvaliteter i kamper som den mot Olympiacos. Han ER en av verdens beste reaksjonsreddere. Hvis Johnsen står ved siden av en uvøren guttunge på Glassmagasinet, kan butikkpersonalet føle seg trygg på at ingenting vil knuse. Uansett hva guttungen måtte finne på, er jeg brennsikker på at Johnsen redder glasstøyet før det når gulvet. Han har mesterlige ferdigheter i så måte. Mot Olympiacos fikk Johnsen brukt «godfoten» sin.

I morgen er det kamp igjen på hjemlig grunn. Nærmere bestemt mot Molde i Molde. Jeg tilhører ikke dem som tror at den kampen vil arte seg som kampen i Aten. Både RBK og Molde har 21 poeng. Begge har alt å tape. Det må påregnes at RBK (periodevis?) fører kampen. De må by på seg selv i angrepsretningen, noe de bare unntaksvis maktet i Aten. Med det blir det åpnere landskap foran eget mål. Johnsen må ut i åpent terreng. Han må ta i bruk sider ved keeperspillet som han ikke mestrer så godt: feltarbeid, ball i bena, lese spillet og dirigere sine medspillere. Den ekstremt reaksjonssterke Johnsen må i større grad oppfatte, vurdere og handle (taktiske ferdigheter).

Det er vanlig å tro at resultat og prestasjoner i én kamp uten videre kan oppnås og gjenskapes i kommende kamper. Men hvis det faktisk var slik, hvordan i huleste kunne da RBK og Johnsen oppnå et så godt resultat i Aten med den bagasjen de hadde med seg (fem eliteserietap og en serie andre nedturer)? Deler av forklaringen ligger mellom ørene. Deler av den skyldes manglende ferdigheter - hver for seg og i sammen - og deler av den skyldes ulike kampforløp. En fotballkamp lever sitt eget liv, heter det på trøndersk. Det er så rett som det er sagt.

RBKs utfordring i Molde blir å stille til start med samme alt å vinne-holdning som de hadde tirsdag. Men det er lettere sagt enn gjort å innbille seg at man har alt å vinne når realiteten er en annen.

BENGT ERIKSEN

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.