RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

«Jeg ville hentet henne hjem fra himmelen»

Foto: PA Photos/Scanpix
Sist oppdatert:
I 2008 døde Fiona Brown av kreft. Celtic-stjernen vil aldri, aldri glemme henne.

«If tears could build a stairway and thoughts a memory lane, I'd walk right up to heaven and bring you home again».

Ordene er til minne om Fiona Brown. I 2007 oppdaget hun en føflekk og gikk til legen for å få sjekket den. Rundt et år senere døde jenta av hudkreft. Hun ble 21 år gammel. Kreften hadde i løpet av dette året spredd seg til resten av kroppen og hjernen. Videre behandling var nytteløst og livet sto ikke til å redde. Jentas familie var selvsagt knust.

Den som kanskje tok dødsfallet tyngst av alle, var storebror Scott. Han var ett år eldre enn Fiona og de to hadde, som søsken ofte har, et svært tett bånd seg imellom.

Dette kunne fort vært nok en trist historie om død, trageide og sorg, men det er det ikke. Dette er historien om Celtics jernmann Scotty Brown og hans lillesøster Fiona.

Holdt det hemmelig
Fiona sovnet inn den 29. mai 2008, med familien rundt seg. Hennes nærmeste hadde i lengre tid visst at det var unngåelig, men håpet hadde likevel levd til siste åndedrett.

I tiden da søsteren var syk, var storebror i ferd med å etablere seg som fotballprofil. I 2007, samme år som Fiona ble diagnostisert med kreft, gikk han til storklubben Celtic.

Midtbanemannen holdt sykdommen hemmelig for de fleste rundt seg, men dro alltid til familiens hjem i Fife etter en hjemmekamp for å besøke sin syke søster.

- Alle her er veldig stolte av Scotty og det han har oppnådd i fotballen. Men Fiona behandlet ham aldri annerledes. For henne var han først og fremst en bror, sier naboen Jean Turner.

- Scotty og Fiona sto veldig nærme hverandre. Det var bare ett års forskjell i alder mellom dem, sier en venn av Scott Brown om søskenparet.

Etter at Fiona først hadde fått behandling for kreft, så det ut til at hun skulle bli bedre fra sykdommen, men ved juletider i 2007 ble tilstanden igjen verre.

- Fiona var en utrolig søt og vennlig jente, som alltid stoppet for å si hei til folk i gaten her. Kreften kom tilbake rett før jul og spredde seg i kroppen. Det var bare tragisk, sier nabokona.

Det var moren Heather som tok seg av Fiona mens hun var syk. Stefaren Brian Fotheringham, faren Greame Brown og broren Stewart Brown besøkte henne hver eneste dag.

Samtidig som hun var syk, studerte Fiona også ved universitetet i Dundee. Like før sin død ble hun uteksaminert under en privat seremoni i familiens hjem.

Situasjonen var vanskelig for alle, og ikke minst for Scott. Selv om søsteren var syk, nektet han å gi opp fotballdrømmen. Derfor spilte han for fullt også i denne perioden.

(artikkelen fortsetter under bildet)

To dødsfall
Bare uker før Fiona døde, opplevde Scott et annet dødsfall. Celtic-legenden Tommy Burns gikk bort den 15. mai 2008. Også han tapte kampen mot kreften.

Etter den siste ligakampen den sesongen, som Celtic vant med 1-0 over Dundee, og sikret ligatittelen, tok alle klubbens spillerne på seg en t-skjorte med en hyllest til Burns.

«Du vil alltid være med oss», sto det på skjortene.

Men mens de andre feiret seriemesterskapet hadde Scott tankene et helt annet sted. Han visste at «døden» snart ville besøke ham igjen. Det var bare et tidsspørsmål.

Det var også en svært emosjonell Scotty Brown som møtte opp til Tommy Burns begravelse i St. Mary's Curch i Glasgow 20. mai. Ni dager senere måtte han igjen ta et trist farvel.

Denne gang med sin kjære søster Fiona.

Brown fikk selvfølgelig full støtte av fotballfamilien i Celtic og klubben sendte raskt ut en pressemelding for å opplyse om den tragiske hendelsen.

«Våre tanker og bønner er med Scotts familie i denne vanskelige tiden. Scott og hans familie vil selvfølgelig motta all den støtte de trenger fra Celtic».

Mange av klubbens supportere kom også med trøstende ord.

«Stakkars «Broony». Han har ikke sagt et ord om dette, selv om det må ha vært en utrolig vanskelig tid for ham. Hvil i fred, Fiona», var en av meldingene Brown fikk fra fansen.

«Jeg håper Brown-familien vet at alle Celtic-fans har dem i tankene i dag. Et tragisk tap av en ung jente», skrev en annen supporter da dødsfallet til Fiona ble kjent.

Han var «for liten»
Karrierestien til Scott Brown har med andre ord vært lang, kronglete og tøff. Mange hadde nok vært fristet til å legge bort fotballen i en slik situasjon.

Scotty er imidlertid blitt kjent som en fyr med jernvilje og stort pågangsmot. Dette er særtrekk som også preger spillet hans på fotballbanen.

Som unggutt slet den nå 27 år gamle skotten med dysleksi, noe som gikk ut over skolearbeidet. På mange måter var fotballen hans store sjanse her i livet.

(artikkelen fortsetter under videoen)

- Scott er dyslektiker, men fikk mye støtte på skolen. Den støtten han fikk der har vært med på å gi ham selvtillit for å lykkes i fotballen, minnes moren Heather.

- Dysleksi ble ofte ikke oppdaget, eller snakket om på denne tiden. Men vi visste det var et problem for Scott, fordi han alltid prøvde å gjemme leseboken sin, fortsetter moren.

For dem som ikke kjenner historien, så startet fotballkarrieren til Scott i Falkirk og Glasgow Rangers som ung, men han fikk aldri kontrakt i disse to klubbene.

- Han trente med Falkirk på fredager og med Rangers på tirsdager. Men Rangers ville ikke ha ham. De mente han var for liten, sier Heather Brown.

13 år gammel signerte han i stedet for Hibernian og dette skulle bli klubben hans i mange år. I 2002 signerte han sin første proffkontrakt der. Han ble i klubben fram til 2007.

Brown utviklet seg etter hvert til å bli en bevegelig «boks til boks»-spiller og ble sett på som en av de mest lovende midtbanespillerne i Skottland.

Han ble beskrevet som en direkte og atletisk spiller med gode ferdigheter og et stort konkurranseinstinkt. Han er også en spiller som kan være nådeløs i spillestilen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Tatovering til minne
Temperamentet til midtbanespilleren var lenge et problem, og han har senere innrømmet at et stort inntak av brus, godteri og sukker gjorde ham overtent og hyperaktiv.

Han har vunnet titler med både Hibernian og Celtic og er kaptein for Glasgow-klubben. Han har en rekke landskamper for Skottland både på a-lagsnivå og aldersbestemt nivå.

Han har også blitt en stor helt i klubben for sine drivende innsats i «Old Firm»-møtene med erkerival Galsgow Rangers og sine sammenstøt med folkefiende El-Hadji Diouf.

Tidvis har han blitt kritisert for sine manglende pasningsevner, sitt store temperament og at han scorer for lite, men likevel er Brown regnet som en av Skottlands beste spillere.

Og når Brown leder sitt Celtic ut på ærverdige Camp Nou i Champions League tirsdag kveld, vil den dynamiske midtbanespilleren helt sikkert sette sitt preg på kampen, på ett eller annet vis.

Hvis du følger ekstra godt med oppdager du kanskje noen av Celtic-stjernenens tatoveringer, En av dem leser «3-10-86» og «29-5-08». Det er datoen Fiona ble født og datoen hun døde.

Da Brown giftet seg med Lisa Taylor i 2009 oppfordret han for øvrig gjestene til å gi penger til kreftforskning, i stedet for å gi paret en bryllupsgave. Også dette for å hedre søsteren.

i 2011 fikk han en ny tatovering for å minnes søsteren. Der fikk han skrevet inn et vers.

- Verset oppsummerer de tankene han hadde i hodet da Fiona døde. Så fort han leste det, ville han tatovere verset på armen. Det er den perfekte hyllest, sier en venn om tatoveringen som lyder:

«If tears could build a stairway and thoughts a memory lane, I'd walk right up to heaven and bring you home again. No farewell words were spoken, no time to say goodbye. You were gone before I knew it and only God knows why».

Kilder: The Daily Record, Wikipedia.

Følg møtet mellom Barcelona og Celtic, samt alle de andre kampene i Champions League tirsdag i Nettavisens livesenter .

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere