LILLESTRØM (Nettavisen): - Det blir jo faktisk ganske bra!
Guro Reiten må smile mens hun hinker ut på Åråsen-matta på ett bein.
Norges nye fotballyndling er akkurat ferdig med å smøre inn venstrefoten sin i gullmaling og er fortsatt litt usikker på hva hun har takket ja til.
LSK Kvinner-profilen har sporty blitt med på Nettavisens fotoidé, og den som har sett henne spille fotball det siste året har for lengst forstått hvorfor vi ville forgylle akkurat venstrefoten hennes.
- Det er norsk fotballs beste venstrefot uansett kjønn, var attesten fra Jan Åge Fjørtoft etter en landskamp i fjor.
Det sier ikke rent lite fra en mann som har sett «alt».
Det er heller ikke lenge siden hun, med det magiske venstrebeinet, sørget for en av historiens fineste scoringer i Toppserien da hun banket ballen i mål fra midtbanen mot erkerivalene Vålerenga.
Her kan du se Reitens drømmemål (NA+).
- Jeg bør kanskje ikke tråkke her?
Sunndal-jenta vil helst ikke søle maling på den strøkne gressmatta hun har hinket ut på.
Men sammen konkluderer vi med at det ikke skader med noen beskjedne gulltoner på et stadion som på herresiden ikke har vært bortskjemt med suksess de siste årene.
På kvinnesiden er det annerledes, mye takket være nettopp Guro Reiten.
Siden hun kom fra Trondheims-Ørn før 2017-sesongen har pilen pekt rett til værs. Reiten har scoret utrolige 24 mål på 29 kamper og dominert Toppserien, en liga LSK vant overlegent i hennes første sesong.
Ødela garasjen
Treffsikker er ikke noe hun alltid har vært. På veien mot det unike venstrebeinet har hun frustrert familien ved en rekke anledninger hjemme i Sunndal.
- Jeg har nok ødelagt både vinduer, lamper og flere ting. Jeg skjøt faktisk i stykker garasjen en gang også, sier Reiten flirende.
- Hvordan klarer man å ødelegge en garasje?
- Hehe, da skyter man hardt!
Helt fra hun var seks år har hun terpet frem og perfeksjonert sitt fremste våpen. Hun bodde omtrent på «kunsten», som hun kaller kunstegressbanen i Sunndal, og har trent og trent og trent for å dyrke frem gullfoten.
En av veggene i Sunndal hadde poeng ut fra hvor man traff. Kryssene var 10 poeng. Etter hvert ble det høye summer på den unge jenta.
23-åringen kommer ikke fra en utpreget fotballfamilie, og av foreldrene er det kun moren som har spilt fotball.
- Men pappa kunne vært verdens beste hvis han hadde giddet. Men det kunne han til gjengjeld vært i de fleste idretter, ifølge ham selv, flirer Reiten.
Det var aldri tvil om at skulle bli fotball for LSK-profilen. Hun har vært innom de fleste idretter, som håndball, langrenn, turn og friidrett, men det ble i korte perioder. Det var den store og runde kula som var morsomst å holde på med.
Måtte vente med å åpne brev
Samme dag Nettavisen møter Reiten har hun brukt formiddagen på å møte over 100 barnehagebarn i LSK-hallen. På slike dager påminnes hun hvor viktig det er å være en rollemodell.
For ikke lenge siden opplevde hun nemlig på nært hold hva hun kan bety for små barn som ser opp til henne.
Etter 1-0-seieren mot Stabæk i LSK-hallen kom det to små jenter bort til henne. De hadde skrevet hvert sitt brev til sitt store idol.
Reiten, som var deppet og langt nede etter en kamp hun ikke var helt fornøyd med, ble tatt litt på senga.
Men hun fikk streng beskjed av jentene om at hun ikke kunne åpne brevene før hun kom hjem.
Og vips ble det dårlige humøret forvandlet til glede.
- Det sto at jeg var et forbilde for dem, og på en tung dag var dette veldig koselig. De henger faktisk fremme i leiligheten min, det gjør ikke pokalen fra seriegullet i fjor. Det sier vel det meste om hva slikt betyr for meg, sier hun.
Før hun møtte oss til intervju, gjennomførte Reiten en såkalt «proffdag» som de har innført i Lillestrøm.
- Vi gjør samme jobb som gutta
To ganger i uka møtes LSK Kvinner-spillerne i åtte-tiden og har en fotballøkt før det er lunsj, møter, videoanalyse og slike ting. Så blir det en ny økt på formiddagen før arbeidsdagen er ferdig.
Reiten synes det er synd det er slike dager som er unntaket fra regelen og ikke omvendt.
- Hvis herrelagene i Eliteserien lever av fotballen og har det som det eneste de driver med, synes jeg vi jenter fortjener det samme. Vi gjør akkurat den samme jobben som dem, og legger ned like mye innsats. Kanskje til og med mer innsats, for vi må dra på jobb og skole i tillegg til å trene. Vi fortjener i hvert fall mer enn det vi har, sukker hun.
Når man ikke har proffdag, trener man på ettermiddagen når spillerne er ferdig på jobb og skole.
Selv tar Reiten bachelorgrad i logistikk ved siden av tilværelsen som toppseriespiller, og hverdagen er langt fra glamorøs. Det er hard jobbing på alle kanter.
Best i Norge - får luselønn
Denne uken har Nettavisen satt fokus på skjevheter i kvinnefotballen i Norge. Vi har blant annet skrevet om det ukjente problemet rundt ustyr, mange toppseriespillere må for eksempel bruke barnesko fordi det ikke lages gode nok sko i små nok størrelser.
Men at det er to ulike verdener, kvinne- og herrefotballen, det prøver hun å ikke irritere seg over.
- Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare på det. Man er vant til at det er sånn, og det har alltid vært det. Det er blitt mye bedre nå enn slik det var før, men selvfølgelig er det store forskjeller uansett. Men jeg går ikke rundt og irriterer meg over det, for det er bare sånn, sier hun.
- Kan du, som kanskje er Toppseriens aller beste spiller, leve av lønnen du får?
- Nei.
- Ikke i nærheten?
- Nei.
Reiten påpeker at pengene ikke er viktig for hennes del. Det handler mer om prinsippet. Det er dét som irriterer henne.
- Tenk deg at du får en sønn og en datter. Når de vokser opp har de ikke de samme mulighetene. En sønn og en datter får ikke det samme selv om de jobber akkurat like hardt. Det er ikke rettferdig, sier hun oppgitt.
Slo guttelag
I februar i år ble det spilt en interessant kamp i LSK-hallen. Skedsmos guttelag skulle prøve seg mot Reitens LSK-lag, og det ble til slutt en overlegen seier til jentene. 7-3 ble sluttresultatet og Reiten sto bak to av målene.
- Det er noen fysiske forskjeller man ikke kommer unna. Hvis gutta spiller i bakrom og løper, scorer de så mange mål de vil. Men hvis det handler om fotballferdigheter og forståelse, tror jeg ikke forskjellen er så stor. Da kunne vi imponert, og det gjorde vi i den kampen, sier hun.
- Tror du de gutta forventet enklere motstand?
- Ja. Jeg tror ikke de var så fornøyde etterpå, de trodde nok det skulle bli lett.
Vi har beveget oss innendørs på Åråsen for å fortsette intervjuet. Det er stille i gangene, og LSKs herrelag har fått noen dager fri etter en begredelig forestilling mot Ranheim.
Etterpå var Reiten gjest i Romerikes Blads «Studio Åråsen». Hun er ikke vant med å stille opp på slike ting, men fremsto trygg og rolig mens hun analyserte det hun hadde sett.
På sosiale medier fikk hun mye ros for sin opptreden.
- Dette ser nesten ut som det er hentet fra en tegneserie, sier fotograf Lars Opstad. Han sitter og kikker på bildene vi nettopp har tatt.
Har lykketruse og lykke-BH
På bildene står Reiten uten venstresko, og etter hvert kommer det frem at 23-åringen er veldig overtroisk når det gjelder fotballutstyret. I hvert fall på kampdag.
Da er det nemlig en rekke ting som må gjøres likt. Og det må gjøres likt hver gang.
Slik ser kampdagene ut:
Våkner og står opp.
Spiser.
Sover mer.
Står opp.
Spiser.
Drikker kaffe.
Dusjer (veldig viktig!)
- Og på strømpene våre står det R på høyre og omvendt, da må jeg ha R på venstefoten. Jeg kan ikke følge reglene der. Jeg er også nøye på hvordan jeg knyter lissene og tar alltid på venstre sko og venstre leggskinn først. Og jeg spiller alltid med samme truse og sports-BH.
- Hvor lenge har du holdt på slik?
- Hehe, lenge! Når man vinner kamper og spiller bra blir jeg stresset hvis jeg endrer på de gode rutinene. Da er det bare blitt sånn. Når det går bra legger man til nye ting hele tiden, så det blir bare mer og mer. Nei, huff, sier hun.
- Hun er litt «fuck off»
I forbindelse med dette intervjuet har Nettavisen pratet med både Trondheims-Ørn-trener Thomas Dahle og LSK Kvinner-trener Hege Riise.
Begge har jobbet tett med Reiten de siste årene, og det er én ting som går igjen når de skal beskrive Guro Reiten:
«Hun krever mye av dem rundt seg, enda mer av seg selv og er en skikkelig vinnerskalle».
Trondheims-Ørn-trener Dahle beskriver sin tidligere elev som «en fantastisk trivelig, blid og sprudlende jente som er glad i å være sammen med andre og byr på seg selv. Utenfor banen».
- Men på trening kommer vinnerskallen frem med en gang. Jeg tror ikke hun bruker ordene «fuck off», men det er litt der hun er, forteller Dahle.
Han er ikke overrasket over suksessen til sin tidligere elev. Han skjønte tidlig at han hadde en spesiell spiller på laget, og hadde lenge hørt om «Guro fra Sunndal» før hun kom til klubben.
- Blir forbannet
Hege Riise stiller seg bak attesten fra trenerkollegaen i Trondheim. Riise beskriver Reiten som «en utrolig fin person».
- Men hun har temperament, sier Riise og humrer lett.
Reiten må gi treneren rett.
- Det er noe som skjer når jeg knyter på meg fotballskoene. Det handler om å vinne, og hvis noen tråkker meg på foten blir jeg forbannet. Da kan det smelle noen ganger, bekrefter Reiten.
Hvis noe ikke er bra nok på trening, er hun ikke redd for å si fra.
- Det er nesten litt skummelt, det har gått hardt for seg noen ganger, innrømmer hun.
For å la seg prikke på nesen, det gjør hun ikke
- Det er kanskje ikke alle som liker at du gir klar beskjed når ting ikke er bra nok?
- Nei, men det har heldigvis vært mindre av det her i Lillestrøm. Men i Ørn kunne det smelle godt rundt ørene, for å si det sånn. Det handler om å vinne, og utenfor banen var vi gode venner. Jeg har fortsatt kontakt med mange av dem.
Ville unngå Yatzy
Hun har alltid hatt et enormt vinnerinstinkt. Det var lenge slik at hun nektet å være med på en konkurranse hvis hun ikke trodde hun kunne vinne.
- Men jeg er blitt bedre. Nå kan jeg spille kort og yatzy, sier hun,
- Det var så ille at du ikke ville spille yatzy fordi du ikke var sikker på å vinne?
- Ja!
For en som har et vinnerinstinkt av et slikt kaliber, sier det seg selv at EM i fjor sommer ble en gedigen nedtur. Norge tapte alle kampene og scoret ikke et eneste mål.
- Det gikk ræva, det med Ada
For Reiten ble det et merkelig mesterskap. Hun ble benket til åpningskampen og spilte kun et kvarter som innbytter, satt på benken hele andre kamp og fikk spille hele tredje kamp.
- EM, det var tungt. Og det var en annerledes opplevelse. Man trodde ikke man kunne komme lenger ned, det ble jo en storm uten like etterpå også, husker hun.
I sentrum for stormen som kom etterpå sto to jenter hun kjenner godt. Ada og Andrine Hegerberg er fra samme sted som Reiten, og de tre har fulgt hverandre på alle landslag oppover systemet.
Men brått trakk Ada seg fra landslaget, og Andrine har ikke vært med i troppen siden EM.
- Ada er ikke med lenger. Det gikk ræva, liksom. Men vi er ferdig med det. Nå må vi ha fokus på dem som har lyst til å være her, og dem som har lyst til å bidra til at vi skal snu dette. Og det har vi jobbet hardt for, selv om det har vært tungt. Nå tror jeg vi har en samlet spillergruppe som har kommet sterkere ut av det.
- Hvordan har det vært å oppleve at to venninner plutselig forsvinner fra landslaget?
- Ada tok et valg om at hun ikke hadde lyst eller motivasjon, og det må man bare akseptere. Jeg vet dere spør om dette hele tiden, men det er lenge siden nå. Jeg bruker ikke energi på det. Andrine kjenner jeg enda bedre enn Ada og har pratet masse med henne. Jeg vet vel egentlig ikke hva som er landslagets begrunnelse, men Martin Sjögren tar vel ut de spillerne han mener er best, og da har hun ikke vært en av dem. Sånn er det bare. Men jeg synes det er sinnssykt kult at hun skrev under for PSG og håper hun får vist seg frem der.
Vil ikke snakke om VIF-meldingene
Etter storseieren mot VIF tidligere i år vekket Reiten oppsikt i et intervju med TV 2. Der kom hun med det som kunne virke som flere stikk mot Vålerenga-trener Monica Knudsen, som har en fortid i nettopp LSK.
- Jeg håper den svei skikkelig for henne. For det fortjener hun, sa Reiten på spørsmål om hva hun trodde om reaksjonen til VIF-sjefen etter drømmemålet fra 40 meter.
Senere la hun til:
- Jeg har ikke tenkt å spille i Vålerenga. Jeg velger utvikling og kvalitet framfor penger.
Når temaet kommer på bordet under dette intervjuet, ber Reiten høflig om at vi snakker om noe annet.
Alt var nemlig sagt med glimt i øyet, noe som ikke kom så godt frem på TV, mener hun. For hun har ikke noe usnakket med Knudsen, og påpeker at hun har respekt for VIF-treneren.
Men hun står for det hun sa om utvikling og kvalitet. Det er langt viktigere enn penger.
- Og jeg har en hverdag i Lillestrøm jeg er sinnssykt fornøyd med, påpeker hun.
«Alle» spår at Lillestrøm snart blir byttet ut med en større by og klubb. Spilleragent Nils Christiansen fortalte nylig VG at 23-åringens navn står på blokka til giganter som Arsenal, Manchester City og Chelsea.
- Hvor vanskelig er det å være deg nå, med alt snakk om slike ting?
- Jeg tenker faktisk ikke så mye på det. Jeg tok et valg tidlig, jeg hadde en fantastisk bra sesong i fjor, og det er vanskelig å gjenskape det og bli enda bedre. Og jeg vet at jeg kan ta steg i Lillestrøm. Da bestemte jeg meg bare for at jeg ville forlenge kontrakten og bli her et år til. Nå har jeg kontrakt ut 2019, forteller hun.
LSK-trener Riise er ikke bekymret for å miste stjernespilleren sin med det første, og spår at noe først kommer til å skje neste sommer. Men alt handler om hvilke klubber som kommer på banen. Og når hun først skal dra, blir det til en av de beste klubbene, tror Riise.
- Et eventuelt mellomsteg vil nok ikke være så mye bedre enn oss, sier LSK-treneren.
Stor Liverpool-supporter
Det viktigste for Reiten er at hun beholder gleden hun får av å spille fotball.
23-åringen er ikke bare god i fotball, hun er glad i fotball også. Ekstreme mengder blir slukt på TV hver uke, og Reiten følger med på det meste.
Hun er Liverpool-supporter på sin hals, og Steven Gerrard er det store forbildet. Når intervjuet foretas skal rødtrøyene spille hjemme mot Roma senere på kvelden.
- Jeg er allerede nervøs, sier hun.
- Hvor stor Liverpool-supporter er du?
- Stor! Jeg står og synger «you'll never walk alone» foran TV-skjermen, det er jubling og skriking.
- Manchester United starter damelag nå. Hva gjør du hvis de ringer?
- Å, den er vanskelig. Det viktigste for meg er at det er en bra klubb hvis jeg eventuelt skal ut.
Men faktum er at Lillestrøm-profilen trolig er altfor god for et United-lag som planlegger å starte opp på Englands nest øverste nivå.
Spørsmålet er neppe om hun er god nok for de aller beste klubbene, men heller om hvor hun ender opp når hun først drar.
Når vi spør om hva hun vil være fornøyd med hvis vi spoler ti år frem i tid, svarer hun edruelig at hun vil vinne cupen (aldri gjort før), prøve seg i utlandet og spille mesterskap med Norge. Da vil hun være fornøyd.
Intervjuet går mot slutten, vi takker henne for tiden og pakker sakene. Fotograf Lars vil bare ha henne med bort til LSK-veggen i sentrum og ta et siste bilde.
- Så skal jeg hjem og vaske bort gullmalingen, sier Reiten med et smil.
Malingen var midlertidig. Men gull kommer nesten garantert til å prege resten av karrieren hennes.
LES OGSÅ:
