*Nettavisen* Sport.

La Louis være gal

Foto: AFP/Scanpix

Dørknusing, stjernevraking og åpenlys krangling. Bayern Münchens omstridte sjef er den orginale «Special One».

22.05.10 14:48

«Venner av pressen. Jeg reiser. Gratulerer».

Ordene tilhører Bayern München-trener Louis van Gaal. Den 58 år gamle nederlenderen har en meget imponerende merittliste å vise til, men han har aldri vært av typen som går stille i dørene.

I stedet er han kjent som en mann som går sine egne veier i jakten på suksess. Dette har til tider gjort han både upopulær og forhatt, men mye tyder på at van Gaal vet hva han driver med.

Tidligere denne sesongen ble han serie- og cupmester med Bayern München, og har dermed vunnet gull i tre forskjellige land. Lørdag kan han også bli del av en eksklusiv klubb av trenere som har vunnet Mesterligaen med to forskjellige klubber.

Bare Ottmar Hitzfeldt har gjort det tidligere (Offsidefellas far, Ernst Happel, gjorde det også da cupen het serievinnercupen).

Følg Mesterliga-finalen mellom Bayern München og Inter minutt for minutt i Norges raskeste livesystemfra 20.45.

Vraket Rivaldo
Det var etter sin første periode som sjef i Barcelona, i 2000, at han ytret de smått berømte ordene. For selv om han ledet katalanerne til to ligatitler (1998 og 1999), huskes han nok best i den spanske byen som en kranglefant. Først og fremst fikk pressen gjennomgå, men også egne spillere og fans fikk sitt.

Stjernespiller Rivaldo var blant dem som fikk passet sitt påskrevet. Brassen ville spille sentralt i en offensiv midtbaneposisjon, mens van Gaal ønsket å dytte han ut på venstre. Det hele resulterte i at Rivaldo til slutt ble vraket fra førsteelveren, fordi det var umulig å finne en plass til ham.

- I Barcelona har vi en regel om at klubben kommer foran spillerne. Rivaldo har tydeligvis ikke fått med seg dette. Jeg er faktisk litt sjokkert, sa den tidligere Barca-treneren om vrakingen.

Konfrontasjonen med Rivaldo i garderoben skal viss nok ha vært såpass opphetet at van Gaal knuste en dør etter en krangel med brassen. Episoden skal imidlertid ha ført til latter blant spillerne, siden treneren ikke helt klarte å skille spansk og nederlandsk mens han kjeftet i vei. Da en stakkars pressemann forsøkte å spørre om hva som egentlig skjedde i garderoben, fikk han svar:

- Du er elendig, sa manageren, uten å utdype.

Ærlig mot Riquelme
Da nederlenderen returnerte til Barca to år senere, var det en annen offensiv søramerikaner som måtte tåle samme behandling, argentinske Juan Roman Riquelme, på den tiden av mange ansett som en ny Diego Maradona. En sammenligning van Gaal så absolutt ikke delte med argentinerens beundrere.

- Den første dagen jeg var i Barcelona satte han seg ned og tok en prat med meg. Han fortalte at det var klubbpresidenten som hadde kjøpt meg, ikke ham. Jeg skjønte der og da at van Gaal ikke hadde planer om å la meg spille fotball for Barcelona, sa Riquelme om treneren til nyhetsbyrået Reuters tidligere i vår.

Men til tross for den brutale vrakingen mener playmakeren at den kompromissløse treneren er en mann det står respekt av.

- Han er en av få i denne bransjen som er ærlig, og sier det som det er. Og jeg foretrekker slike mennesker. Han var veldig oppriktig, og jeg dro med meg mye erfaring fra den tiden.

Ingen nåde for Toni
Da den nå 58-årige treneren sommeren 2009 kom inn porten på Allianz Arena i München gikk det ikke lenge før nok en stjerne fikk erfare nederlenderens sinne. Italia-stjerne og kraftspiss Luca Toni falt fort i unåde hos den nye sjefen, og etter en krangel mellom de to, forsvant veteranen hjem på lån til Roma.

Bakgrunnen for konflikten skal være at Toni sovnet under et lunsjmøte allerede andre dag som van Gaal regjerte i München.

- Van Gaal ble rasende og kalte Toni inn på teppet umiddelbart. Det var denne episoden som utløste konflikten mellom de to, fortalte Bayern-kaptein Mark van Bommel til pressen nylig.

Siden returen til hjemlandet har spissen scoret fem mål på 15 opptredener for Roma, samt rukket å bli vraket fra Italias tropp til Fotball-VM i Sør-Afrika senere denne sommeren.

Bayern på sin side har klart seg utmerket uten Toni på laget. Pokalene fra både den tyske cupen og ligaen har funnet veien inn i sølvtøyskapet uten italieneren på laget, og med Toni borte har kraftpakken Ivica Olic, samt supertalentet Thomas Müller fått mer spillerom til å vise sine kunster, og vist seg tilliten verdig.

I lære hos Beenhakker
Van Gaal startet managerkarrieren i Ajax, da han i 1991 tok over sjefsjobben fra læremester Leo Beenhakker (nåværende teknisk direktør i Feyenoord). Før han tok opp treneryrket hadde han en forholdsvis lite fruktbar spillerkarriere bak seg, og hadde vært i klubber som Royal Antwerp, Sparta Rotterdam og AZ Alkmaar.

Beenhakker, ofte bare omtalt som «Don Leo» i fotballkretser, hadde allerede bred erfaring fra klubber som Real Madrid, Real Zaragoza, og det nederlandske landslaget da de samarbeidet.

I løpet av seks år i Amsterdam bygde van Gaal seg en merittliste få andre kan skryte av, samtidig som han bygde et av de mest legendariske og stjernespekkede lag Nederland har sett.

Han ledet Ajax til tre triumfer i Æresdivisjonen (1994, 1995, 1996), tre triumfer i den nederlandske supercupen (1993, 1994, 1995), Uefa-cupen (1992), den nederlandske KNVB-cupen (1993), Mesterligaen (1995), Uefas supercup (1995), og interkontinentalcupen (1995, nå kjent som VM for klubblag).

I tillegg gikk laget til nok en Mesterliga-finale i 1996, men måtte da se seg slått av Juventus på straffesparkkonkurranse. Jari Litmanen og Fabrizio Ravanelli scoret i ordinær tid.

Takket være Ajax' fantastiske ungdomsakademi, samt noen gode signeringer, besto Van Gaals tropp av spillere som Edwin van der Sar, Clarence Seedorf, Edgar Davids, Michael Reiziger, Winston Bogarde, Patrick Kluivert, Danny Blindt, Frank og Ronald de Boer, Marc Overmars, Nwankwo Kanu, og tidligere Real Betis-ving Finidi George, for dem som husker ham.

I 1997 fant treneren imidlertid ut at nok var nok i Ajax, pakket kofferten, og innlosjerte seg i nærheten av ærverdige Camp Nou.

Livet i Barcelona
I løpet av tre turbulente sesonger i Spania ble det som nevnt to ligatriumfer. I tillegg rasket nederlenderen med seg en Uefa-cuptriumf i 1997, og vant den spanske cupen i 1998.

van Gaal var også mannen som valgte å gi Carles Puyol sjansen på førstelaget. Dagens Barca-kaptein hadde nok funnet veien ut på gressmatta uansett, men det var likevel van Gaal, som aldri har vært redd for å gi unge spillere sjansen, som åpnet døra.

I løpet av tiden i Barca sto han også for en aldri så liten nederlandsk revolusjon i klubben. Ruud Hesp, Winston Bogarde, Michael Reiziger, Boudewijn Zenden, Phillip Cocu, brødrene de Boer og Patrick Kluivert trakk alle på seg den stripete drakten.

Lærte opp Mourinho
Det var også i Barcelona-tiden at Louis van Gaal tok nåværende Inter-trener José Mourinho under sine vinger. Portugiseren hadde jobbet tett med Bobby Robson da han var trener i klubben, og ble fort ansatt som nederlenderens assistenttrener.

Han blir sett på som en av de viktigste bidragsyterne til Mourinhos lynkarriere som manager på toppnivå i Europa.

- På det tidspunktet hadde jeg ingen anelse om at han ville bli så stor. Nå er han en av verdens desidert beste, sa van Gaal på en pressekonferanse tidligere denne uken.

- Vi jobbet sammen i tre år og allerede da var han en glimrende trener. Han utførte analyser og studerte alle motstandere våre nøye, og gjorde en utmerket jobb med det, fortalte manageren..

Fiasko med Nederland
Da van Gaal i 2000 hadde fått nok av spansk sol, fått ytret sine berømte ord, på ny pakket kofferten, og blitt erstattet av Lorenc Serra Ferrer, sto det nederlandske landslaget for tur.

Hjemkomsten ble imidlertid alt annet en hyggelig for van Gaal, som mislyktes med å lede Nederland til VM-sluttspillet i 2002. Dermed var det over og ut. Dick Advocaat overtok den jobben.

Barcelona klarte aldri å erstatte van Gaal med en skikkelig kandidat. Etter Serra Ferrer fikk Carles Rexach prøve lykken, men heller ikke han imponerte nevneverdig. Derfor ble van Gaal hentet tilbake i mai 2002. Oppholdet ble imidlertid en fiasko, og allerede i januar 2003 var Radomir Antic på plass for å ta over.

- Det er trist. Det er trist at jeg ikke har levd opp til de forventningene Barcelona-fansen har hatt til meg, sa van Gaal da han for andre gang vinket farvel til katalanerne.

Følg Mesterliga-finalen mellom Bayern München og Inter minutt for minutt i Norges raskeste livesystemfra 20.45.

«The Treble» med Bayern?
Etter det andre oppholdet på Camp Nou var nederlandske AZ Alkmaar neste stopp. Van Gaal tok over klubben i januar 2005. Og selv om han truet med å slutte på tampen av 2008-sesongen, på grunn av svake resultater, ble han overtalt til å ta ett år til. Det endte med seriegull og ny suksess etter noen svake år.

I løpet av sesongen gikk laget en rekke på 28 kamper uten tap i ligaen, og vant til slutt foran van Gaals gamleklubb, Ajax. Dette ble feiret med brask og bram, selv om helten selv, like etter valgte å takke ja til drømmejobben i tyske Bayern München.

På Allianz Arena startet det imidlertid tungt, og mange spådde ham den samme skjebnen som forgjengeren Jürgen Klinsmann.

Men da det så som mørkest ut våknet van Gaals gutter til live. Først ble avansement fra gruppespillet i Mesterligaen sikret med en råsterk 4-1-seier borte mot Juventus. Deretter virket laget nesten uslåelige hjemme i tysk fotball, hentet inn Bayer Leverkusen, og vant til slutt både Bundesligaen og cupen.

Samtidig imponerte de voldsomt i Europa, og tok hånd om både Fiorentina, Manchester United og Lyon på veien til finalen mot Inter på Santiago Bernabeu. Der må van Gaal og hans menn overliste nettopp José Mourinho for å sikre seg «The Treble».

- Bayern München er den beste klubben jeg har vært i. Spesielt når det kommer til organisasjon. Denne klubben har et omtrent ubegrenset potensial, sa van Gaal etter at seriegullet var sikret.

- Jeg skal ikke ha æren for dette. Den må assistentene mine få. Jeg er trener, og spillerne gjør jobben. Men jeg er stolt. Jeg tror ikke mange trenere har vunnet ligaen i tre land. Jeg er en av få, og har gjort det i gode ligaer. Kanskje det er på tide å reise?

PS. Skulle Inter gå til topps lørdag kveld vil José Mourinho lede sitt andre lag til triumf i Mesterligaen. Han vant med Porto i 2004. Inter kan også vinne «The Trebble» med seier i Madrid.

(Kilder:Wikipedia, Reuters, Bildt, AFP, The Independent, BBC).

Sjekk siste fotballnytt her!
Sjekk siste sportsnytt her!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.